To journalister får årets Nobels fredspris

Ressa og Muratov kjemper for ytringsfrihet i Filippinene og i Russland.

– Det er gigantisk at nobelkomiteen ga prisen til meg og min kollega Muratov. Gratulerer til ham også, sier Ressa på telefon til NRK.

Hun dedikerer sin del av prisen til både kolleger og landsmenn.

– Dette er til Filippinene. Til mine journalistkollegaer, til Rapplers, filippinere som fortsetter å kjempe for våre rettigheter, sier Maria Ressa.

Ressa, som er redaktør av nyhetsnettstedet Rappler, har flere ganger blitt truet av Filippinenes president Rodrigo Duterte. Og hun har fått overlevert ti arrestordre på to år.

– Men jeg er heldig sammenlignet med andre. Mange journalister har blitt drept eller fengslet, sier hun.

• Les også: Forfulgt og truet på livet – nå får hun Nobels fredspris

Hun mener også at journalistikk under angrep er den beste journalistikken.

– Du vet ikke hvem du er før du settes på prøve. Når man er i en krig om fakta, blir journalistikk aktivisme. Jeg tenker dette (prisen red.anm.) er en anerkjennelse av journalistens rolle i å reparere det som har blitt ødelagt.

Ressa understreker viktigheten av å beskytte fakta.

– Dette er det som skjer hvis du ikke har fakta. Uten fakta har du ikke sannhet, du har ikke tillit, du har ikke demokrati. Du kan ikke løse koronaviruset eller klimaendringene uten fakta, sier hun.

Ressa sier hun vil forsøke å komme seg til Norge for prisutdelingen i desember. Regjeringen på Filippinene nektet henne å reise ut av landet sist gang hun ville det.

Seks medarbeidere drept

NRK var på plass utenfor lokalene til den russiske avisen Novaja Gazeta i Moskva, der Dmitrij Muratov er redaktør.

Nadia Ruskienkova, leder for presseavdelingen i avisen, sier følgende til NRK:

– Denne prisen er til minne om våre drepte kolleger. De var modige. Vi skal fortsette deres arbeid.

Seks av avisens medarbeidere er blitt drept på grunn av sitt arbeid. Den mest kjente internasjonalt er Anna Politkovskaja, som ble skutt 7. oktober 2006.

• Les også: Kan bli stemplet som utenlandsk agent som følge av fredsprisen

Ruskienkova forteller at de ble overrasket over pristildelingen.

– Vi hadde stemt for at Aleksej Navalnyj skulle fått prisen. Muratov er derfor nesten litt flau over å få den, men synes selvfølgelig det er en stor ære å være på denne listen over prisvinnere, sier hun.

Til sin egen avis sier Dmitrij Muratov:

– Prisen skal tilegnes de seks journalistene som er blitt drept i sitt arbeid, sier Dmitrij Muratov.

Muratov forteller til nyhetsbyrået Tass at han var opptatt og ikke tok telefonen da Nobelkomiteen ringte.

– Dette er ikke min fortjeneste, prisen tilhører avisa. Den er for dem som døde mens de forsvarte folks rettigheter og ytringsfriheten, sier han.

Han opplyser at det allerede er tatt en avgjørelse på at en del av prispengene skal gå til å hjelpe barn med sjeldne sykdommer i Russland.

En av grunnene kan være fordi avisen risikerer å bli stemplet som utenlandsk agent hvis den mottar penger fra utlandet. Flere av de siste uavhengige mediene i Russland har fått dette stempelet det siste året.

Samtidig, han ønsker også at en god pengepott skal gå til de som driver med undersøkende journalistikk i Russland, inkludert dem som er stemplet som utenlandske agenter.

Begrunnelsen fra Nobelkomiteen

Medier og enkeltjournalister var blant favorittene til årets fredspris.

– Maria Resa bruker ytringsfrihet til å sette lys på misbruk av makt og økende autoritære tendenser i hjemlandet Filippinene, heter det i Nobelkomiteens begrunnelse som komiteleder Berit Reiss-Andersen startet å lese opp klokken 11.

Maria Ressa jobbet for CNN og Wall Street Journal i Asia. Hun bidro blant annet til å eksponere Al Qaidas nettverk i Sørøst-Asia.

I 2012 startet hun nyhetsnettstedet Rappler, som er blitt kjent for sin avslørende saker om ledende personer på Filippinene inkludert den omstridte presidenten Rodrigo Duterte.

I 2016 fant hun ut at Filippinene var arnested for et nettverk av desinformasjon og falske nyheter i sosiale medier.

– Ressa har dokumentert hvordan sosiale medier brukes til å spre falske nyheter og manipulere offentlig debatt, sier Reiss-Andersen.

Les også: Hun ble nominert til fredsprisen av Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Startet med penger fra Gorbatsjov

Dmitrij Muratov har ifølge Nobelkomiteen forsvart ytringsfriheten i Russland, noe som har blitt stadig vanskeligere, ifølge Nobelkomiteen.

Siden 1995 har han vært sjefredaktør i den russiske avisen Novaja Gazeta.

Avisen ble startet med prispengene som Sovjetunionens siste leder Mikhail Gorbatsjov mottok da han fikk Nobels fredspris i 1990. Nobelpengene ble brukt til å kjøpe inn datamaskiner til avisen.

Avisen og redaktøren har vært nominert til Nobels fredspris flere ganger og blant favorittene i 2015 og i 2014.

– Dette er gode, svært gode nyheter, sier Gorbatsjov selv i en uttalelse.

– Denne prisen hever viktigheten av pressen i den moderne verden til nye høyder.

– Siden den ble startet i 1993, har Novaja Gazeta skrevet kritiske artikler om politivold, korrupsjon og om bruk av russiske militærstyrker både i og utenfor Russland. Avisens kritikere har svart med trusler. Seks av journalistene har blitt drept. Dette til tross, sjefredaktør Muratov har nektet å slutte å forsvare uavhengigheten til avisen, heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.

– Han vil at sine journalister kan skrive hva de vil, så lenge de følger de etiske og profesjonelle standardene til journalister, sa Berit Reiss-Andersen.

– Muratov leder et korps av erfarne og veldig profesjonelle journalister. Novaya Gazeta er ingen stor avis i opplagstall, men har en enorm innflytelse, både i Russland og til resten av verden, utdypet Reiss-Andersen til NRK.

Fant endelig kandidatene

Nobelkomiteen har lenge lett etter en verdig fredspriskandidat innenfor feltet media og pressefrihet.

Nobelkomiteens leder stilte og svarte selv på spørsmålet om hvordan begrunne en fredspris til journalister.

– Ytringsfrihet og informasjonsfrihet er nødvendig i et fritt og demokratisk samfunn og frie samfunn er det beste forsvaret mot krig og konflikt. Og det finnes ikke demokrati uten ytringsfrihet, sa Reiss-Andersen.

Begge har stor innflytelse

Om hvorfor Nobelkomiteen velger å gi prisen til to enkeltjournalister i stedet for noen av presseorganisasjonene, som Reportere uten grenser og Komiteen til beskyttelse for journalister, som også er nominert i år.

– Det er fordi to journalister/redaktører viser sterkere enn noe annet hva det vil si å være journalist, hvordan det er å arbeide i rammer hvor ytringsfriheten er krenket, og det synes vi er den beste måten å illustrere ytringsfrihet i praksis, sier Berit Reiss-Andersen til NRK.

Om tildelingen kan øke forfølgelsen og undertrykkelsen av de to journalistene og redaktørene er Nobelkomiteen usikker.

– Det er vanskelig å vite, og det er i og for seg en risiko for disse to prisvinnerne å motta prisen. Men de har også tatt en risiko for mange år siden ved å velge å stå i kampen for det frie ord, sier Berit Reiss-Andersen.

Hun håper også at fredsprisen kan vekke ettertanke i hjemlandene, Filippinene og Russland, men også i andre land med autoritære regimer.

– Jeg håper disse statslederne ser at dette er noe man er opptatt av globalt, for dette gjelder en grunnleggende menneskerettighet, sier Nobelkomiteens leder.

Følg reaksjonene i NRKs Nyhetssenter:

Utstøtte et lite gledeshyl

Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad var den som overbrakte nyheten om fredsprisen til Maria Ressa.

– Jeg snakket med henne rett før annonseringen, og hun kom med en veldig spontan gledesreaksjon, nærmest et lite hyl. Så sa hun at hun var overveldet, henrykt, veldig takknemlig, og at dette var en fantastisk støtte og få. Og det var egentlig det vi rakk å si, for vi håpet å snakke med neste fredsprisvinner, men vi nådde dessverre ikke fram til ham, sier Njølstad til NRK.

Mange å velge mellom

Nobelkomiteen har hatt 329 kandidater å velge mellom i år, 234 av dem er enkeltpersoner og 95 er organisasjoner.

Også et norsk ishockeylag, Kirkenes Puckers, var nominert under folk-til-folk-samarbeidet i Barentsregionen.

Nobelkomiteen har faste regler for hvordan årets fredsvinner plukkes ut, og den har brukt trekvart år på å finne svaret.