Er årets fredsprisvinner å finne blant disse?

Da Nobelkomiteen startet arbeidet med å velge årets fredsprisvinner, hadde de 329 kandidater å velge mellom. 234 er personer, og 95 er organisasjoner.

I denne gjennomgangen tar vi i NRK for oss temaer hvor årets prisvinner kan være å finne, med argumenter for og imot.

• Kvinnene mot diktatoren
• Presse under press
• «Kode rød» for kloden
• Kina strammer grepet
• «Outsidere»

Kvinnene mot diktatoren

– Jeg ønsket ikke å bli politiker. Men skjebnen gjorde at jeg nå befinner meg ved fronten i en konfrontasjon mot vilkårlig styre og urettferdighet. Jeg er klar til å ta ansvaret og bli en nasjonal leder.

Ordene tilhører 39 år gamle Svetlana Tikhanovskaja.

For halvannet år siden var hun et helt ubeskrevet blad. Nå står hun i front for en enorm opposisjonsbevegelse i Hviterussland.

Hun endte som opposisjonens presidentkandidat etter at ektemannen, den populære bloggeren, Sergej Tikhanovskij ble fengslet.

President Aleksandr Lukasjenko kalte henne «en liten jente som ikke vet hva hun driver med».

Hun svarte med å mobilisere store folkemengder på sine valgkamparrangementer sammen med Maria Kolesnikova og Veronika Tsepkalo.

Kvinnetrioens budskap var enkelt: Frie valg og ærlighet i politikken.

De ga håp om politisk endring i et land som har vært styrt eneveldig av én mann siden 1994, president Lukasjenko. Da landets valgkommisjon erklærte Lukasjenko som soleklar valgvinner, utløste det umiddelbart store, men fredelige, demonstrasjoner som ble brutalt slått ned på.

Bare noen måneder senere sjokkerte Hviterussland omverdenen igjen. Et passasjerfly på vei til Litauen, ble tvunget til å lande i Minsk. Om bord i flyet var en hviterussisk journalist og regimekritiker som ble arrestert rett etter landing.

Flere hundre politiske fanger er dømt til fengsel i Hviterussland det siste året. Flere titusener er blitt varetektsfengslet, og tusenvis av hviterussere er blitt torturert, ifølge FNs spesialrapportør. Politiet har aksjonert mot uavhengige nyhetsbyrå, og myndighetene har slått ned på menneskerettsgrupper.

Utviklingen i Hviterussland, som har gått fra vondt til verre, preger flere av nominasjonene til årets Nobels fredspris.

Svetlana Tikhanovskaja er nominert av både norske og utenlandske forslagsstillere.

Hun lever nå i eksil i Litauen. Derfra har hun fortsatt opposisjonsarbeidet og har også tatt steget videre ut på verdensscenen: Hun har møtt verdensledere i Brussel, Paris, Washington, London – og Oslo.

Maria Kolesnikova ble arrestert på grensen da hun nektet å forlate Hviterussland og ble i forrige måned dømt til elleve års fengsel. Den tredje i kvinnetrioen, Tsepkalo, har også måttet flykte fra Hviterussland sammen med sin politiker-ektemann.

Dersom Nobelkomiteen har valgt å rette søkelyset mot Hviterussland, kan de også dele en fredspris til Tikhanovskaja – eller til hele kvinnetrioen – med veteranen Ales Bjaljatski og/eller hans menneskerettsorganisasjon Vjasna.

Ales Bjaljatski har kjempet i over 30 år for menneskerettigheter og en demokratisk utvikling i Hviterussland. Han har vært nominert til Nobels fredspris en rekke ganger og over mange år. Bjaljatski ble i sommer på nytt fengslet av regimet sammen med flere andre i Vjasna-ledelsen.

Dette kan tale for:

• Samler opposisjonen: Tikhanovskaja har klart å holde opposisjonen samlet og holde fast på sitt fredelige budskap på en bemerkelsesverdig måte
• «Europas siste diktatur»: Selv om det er blitt avholdt valg under Lukasjenkos 26-årige styre, har ingen av valgene vært frie og rettferdige, ifølge Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Dersom Ales Bjaljatski inkluderes, vil en slik pris kunne peke på at det siste årets hendelser ikke bare er en akutt situasjon, men at det har vært en langvarig kamp mot et sterkt autoritært regime.
• Færre demokratier: Det er de siste årene blitt færre demokratier i verden, en negativ utvikling som skjøt ytterligere fart under pandemien. Komiteen kan derfor velge å sette kampen for demokratiutvikling på dagsorden
• Knyttes til testamentet: Kritikerne har hevdet at det ikke er belegg for å hedre arbeid for menneskerettigheter og demokrati i Nobels testamente. Men Nobelkomiteen har ved tidligere utdelinger understreket at den mener det er en nær sammenheng som er forankret i testamentet.

Dette kan tale mot:

• Ferske i «gamet»: Både Svetlana Tikhanovskaja, Maria Kolesnikova og Veronika Tsepkalo er nye i offentlige roller. Det kan derfor ha vært utfordrende for Nobelkomiteen å få utredet dem skikkelig og være trygg på at det ikke hefter noe ved dem.
• Uklar fremtid: Det er usikkert hvilken rolle Tikhanovskaja på sikt vil kunne klare å spille i opposisjonen fra sin tilværelse i eksil.
• Hvor går pengene? Med Nobels fredspris følger en pengepremie på 10 millioner svenske kroner. Nobelkomiteen ønsker å være trygg på hvor pengene går, noe som er vanskeligere å vite når prisen går til enkeltpersoner enn til organisasjoner.

Presse under press

Nobelkomiteen har lenge lett etter en verdig fredspriskandidat innenfor feltet media og pressefrihet.

Medienes rapportering står sentralt i krig- og konfliktspørsmål for å gi omverdenen dokumentasjon om hva som skjer og en mulighet til å reagere. I tillegg har medienes rolle blitt stadig viktigere i kampen mot desinformasjon, «fake news» og manipulering av nyhetene.

Under koronapandemien har dessuten pressefriheten blitt utfordret i flere land, der politiske ledere har strammet inn på tilgangen til informasjon.

Blant de nominerte i år er organisasjoner som Reportere uten grenser, Komiteen til beskyttelse av journalister og Det internasjonale presseinstituttet.

Det samme er den filippinske gravejournalisten Maria Ressa, som har rapportert om korrupsjon og overgrep og har vært fengslet for sitt arbeid flere ganger.

Flere ganger har også enkeltaviser eller redaksjoner i Tyrkia og Russland vært nominert, samt radio- og TV-stasjonen Democratic Voice of Burma (DVB). I år er blant annet Hongkong Free Press foreslått.

Også Det internasjonale nettverket av gravejournalister og Det internasjonale faktasjekknettverket er nominert i år.

Dette kan tale for:

• Destabilisering: Propaganda og bevisst feilinformasjon brukes i økende grad for å destabilisere land og demokratier. Derfor blir medienes rolle nå ansett som enda viktigere.
• FN-resolusjoner: FN har vedtatt flere presse-resolusjoner. Blant dem er «Promotion of Press Freedom in the World», som ble vedtatt for 30 år siden. Den sier at «en fri, mangfoldig og uavhengig presse er en avgjørende del av ethvert demokrati». For 15 år siden vedtok også FNs sikkerhetsråd resolusjon 1738, som fordømmer angrep på journalister som arbeider i konfliktområder.
• Aktuelt: En pressefrihet under press under pandemien, stormingen av Kongressen i USA og flere journalister som blir drept på grunn av jobben de gjør, har aktualisert kampen om det frie ord og viktigheten av å få frem korrekt informasjon.
• Konfliktløsende: Å hindre medier fra å dokumentere det som skjer i et krig- og konfliktområde, hindrer muligheten for konfliktløsning.

Dette kan tale mot:

• Vanskelig å finne kandidaten: Nobelkomiteen har lenge lett etter en passende fredspriskandidat innenfor media-feltet, men har slitt med å finne den egnede kandidaten.
• Finansiering: Når kandidater vurderes, ser Nobelkomiteen også på eierforhold, og hvordan virksomheten finansieres, og om det kan hefte negative bindinger til kandidaten.

«Kode rød» for kloden

Klima har vært et tema som Nobelkomiteen har premiert og diskutert tidligere.

FNs klimapanel la frem sin første store rapport på flere år i august.

Den forrige rapporten la grunnlaget for Parisavtalen i 2015. Målet at den nye rapporten skal hjelpe til med en ny enighet på klimatoppmøtet i Glasgow i november.

FNs klimakonvensjon, som danner grunnlaget for klimaavtalene, er nevnt som en mulig kandidat i år.

Greta Thunberg er, som tidligere år, blant bookmakernes favoritter til å få Nobels fredspris. Den svenske ungjenta har skapt en global bevegelse med Fridays for Future.

Dette kan tale for:

• Klima og konflikt: Nobelkomiteen har ved tidligere fredspristildelinger til klimakandidater vist at den mener det klimakandidater er relevante i spørsmål om fred og konflikt.
• Klimaflyktninger: Ifølge Internal Displacement Monitoring Centre er det flere personer som drives på flukt i verden på grunn av klima og naturkatastrofer, enn på grunn av krig og konflikt.
• Press: Nobelkomiteen kan ønske å legge press på verdenslederne før det kommende klimatoppmøtet i Glasgow.

Dette kan tale mot:

• Direkte kobling? Forskerne er ikke enige om at det er en direkte kobling mellom klimaendringene og krig.
• Manglende gjennombrudd: Internasjonalt er det få politiske gjennombrudd å spore på klimafeltet, selv om stadig flere trekker frem kampen mot klimaendringene som noe av det viktigste i verden.
• Polariserende: Flere har ment at tonen i klimadebatten som blant andre Thunberg står for, er polariserende.

Kina strammer grepet

Hongkongernes motvilje mot å miste sine demokratiske rettigheter og ta ordre fra kommunistpartiet i Beijing har vært i verdens oppmerksomhet de siste årene.

Etter de store demonstrasjonene i Hongkong i 2019, har Kina strammet grepet ytterligere. I fjor tvangsinnførte Kina en omstridt sikkerhetslov for Hongkong som sjokkerte verden.

Flere av Hongkongs mest kjente demokratiaktivister har figurert på nominasjonslistene til fredsprisen de siste årene.

I år er blant andre veteranen Martin Lee nominert sammen med prodemokratibevegelsen. 83 år gamle Martin Lee ble i april dømt til fengsel, i likhet med flere andre fredsprisnominerte.

I fengsel i fastlands-Kina sitter økonomiprofessoren Ilham Tohti for sin årelange kamp for uigurenes rettigheter.

Dette kan tale for:

• Et spark til en autoritær verdensmakt: Ettersom Kina har blitt mektigere, politisk og økonomisk, har også deres oppførsel endret seg. Situasjonen til uigurene og de mye omtalte «omskoleringsleirene» i Xinjiang-provinsen har vært mye kritisert av verdenssamfunnet.
• Signal: En pris til Hongkong og de som kjemper for ytringsfrihet og demokrati der, kan fungere som et signal om hva omverdenen mener er akseptabelt.

Dette kan tale mot:

• Voldsbruk: Selv om flere av demonstrasjonene i Hongkong etter hvert endte med voldsbruk og vandalisme, har budskapet til den organiserte delen av demokratibevegelsen vært ikkevold. Likevel kan det stilles spørsmål ved om de sentrale demokratilederne tok nok avstand fra voldsbruken.
• Fryseboks: Komiteen vet hva som venter hvis den velger en prisvinner som går mot den mektige sentralregjeringen i Beijing. Spørsmålet er om erfaringen er for dyrekjøpt til at de vil påføre Norge det samme igjen.

«Outsidere»

Den russiske opposisjonspolitikeren og antikorrupsjonsaktivisten Aleksej Navalnyj ble i fjor forgiftet. Da han i januar vendte hjem igjen til Russland etter behandling i utlandet, ble han satt rett i fengsel.

• Les også: Nærmeste medarbeider: Ber om at verden ikke glemmer Navalnyj

Navalnyjs støtte har vokst, og hans korrupsjonsanklager mot president Vladimir Putin får stadig større oppmerksomhet. Likevel kan han betraktes som en kontroversiell kandidat, blant annet på grunn av tidligere uttalelser.

• Les også: Hockeylag i Kirkenes spent før fredsprisutdeling

Rettsforfølgelse av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten er et tema som har preget nominasjonslistene i flere år. Den internasjonale straffedomstolen er blant gjengangerne som er nominert.

Selv om domstolen de siste årene har utvidet sine områder, som til å undersøke om krigsforbrytelser har funnet sted i Afghanistan, har den blitt kritisert for mest å konsentrere seg om ugjerninger begått i afrikanske land. Flere store land har også nektet å slutte opp om domstolen. Nobelkomiteen må derfor vurdere om en slik pris vil kunne virke splittende.

Også kampen mot selvstyrte våpensystemer er nominert igjen ved Kampanjen mot drapsroboter.

Man kan argumentere for at slike våpen senker barrieren for å gå til krig, ettersom de menneskelige tapene for den som angriper, reduseres. Men man har ikke sett noen gjennombrudd innen nedrustning, heller ikke for den nominerte kampanjen.

Ser man på hva som har preget det internasjonale bildet i fjor, var blant annet inngåelsen av de såkalte Abraham-avtalene, hvor Israel normaliserte sitt forhold til fire muslimske land. Avtalene har utløst mange fredsprisnominasjoner i år, men ingen eksperter peker på disse som en sannsynlig vinner.

• Les også: Slik fann Nobelkomiteen fram til årets fredsprisvinnar