Kan bli stemplet som utenlandsk agent som følge av fredsprisen

I årevis har flere pekt på og nominert den russiske avisen Novaja Gazeta til Nobels fredspris.

I år skjedde det. Avisens mangeårige sjefredaktør Dmitrij Muratov og den filippinske journalisten Maria Ressa fikk prisen.

Begrunnelsen var blant annet at ytringsfrihet og pressefrihet er viktige våpen mot krig og konflikt.

Avisen var blant favorittene både i 2014 og 2015. Men i år har oppmerksomheten vært størst på en annen russisk nominert, opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.

– Jeg ville ha stemt på personen som veddemålsagentene satset på, men jeg tror at den personen har alt foran seg. Jeg refererer til Aleksej Navalnyj, sa Muratov.

Han møtte nasjonal og internasjonal presse i Moskva noen timer etter kunngjøringen i Oslo. Han la deretter til med et stort smil:

– Men, jeg kommer ikke til å frasi meg prisen.

I et intervju med Telegram-kanalen Podyom beskrev Muratov tildelingen som svært, svært uventet.

– Jeg bare smiler. Jeg ventet ikke dette i det hele tatt. Det er galskap dette her.

Kan stemples som «utenlandsk agent»

I Russland er man strenge på hvor pengene til publikasjoner og ideelle organisasjoner kommer fra. Midler fra utlandet kan mistenkeliggjøres.

Ny lovgivning gjør at personer og organisasjoner stemples som «utenlandsk agent» hvis de mottar penger fra utlandet.

Da må de i alle sammenhenger oppgi at de er «utenlandsk agent». Et slikt stempel gjør at de også er utsatt for en nitid kontroll fra myndighetenes side.

Nobels fredspris består av tre deler: en medalje i 18 karat gull, et diplom og 10 millioner svenske kroner. Muratov får egen medalje og diplom, prispengene må han dele med medvinner Maria Ressa.

Mottakelsen av 5 nobelmillioner kan føre til at «utenlandsk agent-loven» rammer Novaja Gazeta-redaktøren.

– Hvis jeg blir stemplet som utenlandsk agent som følge av nobelprisen, så får jeg bruke tittelen «utenlandsk agent og mottaker av Nobels fredspris», sa Muratov og ristet oppgitt på hodet.

Flere russiske medier har blitt stemplet som «utenlandsk agent», ifølge BBC, blant dem Latvia-baserte Meduza.

12. oktober skal en rekke medier i Russland gjennomføre en aksjon mot loven i forbindelse med at det russiske parlamentet Dumaen kommer sammen for første gang etter valget i september.

På spørsmål om han heller burde bli politiker for å endre Russland, svarte Muratov:

– Jeg har den beste jobben i verden, jeg er journalist.

Glad Gorbatsjov

Dmitrij Muratov var med på å grunnlegge Novaja Gazeta i 1993. Den har blitt kalt den eneste maktkritiske avisen som har nasjonal betydning i Russland.

Sovjetunionens siste president Mikael Gorbatsjov brukte prispengene han fikk da han ble tildelt Nobels fredspris i 1990 til å etablere avisen sammen med en gruppe journalister.

Nobelpengene ble brukt til å kjøpe inn datamaskiner. En av maskinene står fortsatt utstilt i redaksjonslokalene i dag.

– Dette er gode, svært gode nyheter, sier Gorbatsjov selv i en uttalelse.

– Denne prisen hever viktigheten av pressen i den moderne verden til nye høyder, mener den tidligere presidenten.

Seks journalister drept

Da avisen ble startet var optimismen stor, inspirert av den nye friheten som fulgte etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Siden har det strammet seg til.

I de 38 årene som avisen har eksistert, har den avslørt korrupsjon, politivold og dekket russisk militær maktbruk både i og utenfor Russlands grenser.

Å jobbe i Novaja Gazeta er ikke ufarlig. Senest i mars i år ble avisens redaksjonslokaler utsatt for et ukjent, illeluktende kjemisk stoff, som den russiske sikkerhetstjenesten undersøkte.

Seks av journalistene i staben har blitt drept siden oppstarten i 1993.

– Denne prisen er til minne om våre drepte kolleger, sa Muratov med sorg og alvor i stemmen. Han tilegnet prisen til dem:

– De var modige. Vi skal fortsette deres arbeid, lovet redaktøren.

Arven etter Politkovskaja

Blant de drepte var Anna Politkovskaja. Hun ble skutt i en heis i leilighetsbygget der hun bodde i Moskva 7. oktober 2006, nesten akkurat 15 år siden i dag.

Politkovskaja skrev avslørende reportasjer om krigen i Tsjetsjenia, og var blant Russlands mest kjente journalister. Hun vant en rekke priser for sin journalistikk og sine bøker, og flere priser bærer i dag hennes navn.

Kontoret hennes i Novaja Gazeta er bevisst gjort om til et lite museum, som høytstående vestlige politikere gjerne er innom hvis de er på besøk i den russiske hovedstaden.

I 2018 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at Russland ikke hadde gjort nok for å finne ut hvem som beordret drapet.

Dommerne mente også at russiske etterforskere skulle ha undersøkt muligheten for at drapet ble beordret av agenter fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB eller av myndighetene i Tsjetsjenia.

Novaja Gazeta har gjennomført sine egne undersøkelser, og torsdag, en dag før nobelkunngjøringen publiserte avisen en nesten to timer lang film på YouTube med en gjennomgang av hva de har funnet ut.

Gratuleres av Kreml

Muratov har kjempet for at Politkovskajas sak skulle gjenopptas.

Han har konsekvent forsvart journalisters rett til å skrive hva de vil, så lenge de følger journalistikkens etiske regelverk.

Muratov ble gratulert av russiske myndigheter etter at prisvinnerne ble annonsert.

Dette selv om han har uttrykt seg svært kritisk til flere av beslutningene og handlingene som president Putin har stått for.

– Vi gratulerer ham. Han er kunnskapsrik og modig, sa president Vladimir Putins talsmann, Dmitrij Peskov, til pressen.

I 2014 signerte Muratov et opprop som var kritisk til den russiske annekteringen av Krim. Og i 2020 skrev han under på et brev som støttet protestene i Hviterussland. Også denne bevegelsens ledere var nominert til fredsprisen i år.

En presselegende i Russland

Amund Trellevik er journalist i Nordlys og leder i Barents Press, et internasjonalt nettverk av journalister i Barentsregionen.

Han sier han fikk en klump i magen da han fikk melding om at Dimitrj Muratov var tildelt fredsprisen.

– Han er en presselegende i Russland, en bauta og pressemann på sin hals. Avisen han var med å grunnlegge, har vært kjent for en veldig hardtslående og kritisk stil, blant annet om Russlands krigføring, både i Tsjetsjenia på 1990-tallet og 2000-tallet, men også i Ukraina og Syria i nyere tid.

Han tror dessverre ikke at fredsprisen vil endre kårene for pressefriheten i Russland med det første.

– Men prisen har veldig stor betydning for avisa Novaja Gazeta, Dimitrj Muratov og hans stab. Det er en inspirasjon og anerkjennelse for alle journalister som lever under et stort press, sier Amund Trellevik.

Vil gi pengene til barn og journaliser

Dmitrij Muratov ønsker at en del av prispengene han vil motta 10. desember, skal gå til miljøene som driver med undersøkende journalistikk i Russland, inkludert dem som er stemplet som utenlandske agenter.

En annen del vil bli gitt til fondet «Krug Dobra», som kan oversettes med «Rundt det gode». Fondet hjelper barn med tunge og sjeldne sykdommer, og er grunnlagt direkte av president Vladimir Putin, ifølge radiostasjonen Moskvas Ekko.

Muratov vet ikke om han skal til Oslo for å motta fredsprisen eller om han vil måtte motta den i Moskva, slik løsningen ble i fjor.

Følg reaksjonene på fredsprisen i NRKs Nyhetssenter: