Navalnyj og Putin konkurrenter til årets fredspris

Til sammen er det kommet inn 329 nominasjoner til Nobels fredspris for 2021. 234 er personer og 95 er organisasjoner.

Det er det tredje høyeste antallet noensinne, to færre enn i 2018, men et godt stykke bak rekordåret 2016, hvor hele 376 ulike navn var å finne på listen.

– På den ene siden viser årets antall at det fortsatt er stor interesse for fredsprisen. På den andre siden avspeiler det at det er mange uløste konflikter og kriger i verden, og det er ikke så bra, sier direktør ved Nobelinstituttet Olav Njølstad til NRK.

Han forteller at det er et godt spenn på årets liste, både geografisk og tematisk.

– Temamessig er det mye interessant, slik at medlemmene i Nobelkomiteen får noe å bryne seg på, sier direktøren. Han bistår komitémedlemmene med å sortere ut og undersøke ulike kandidater.

Listen på over 300 navn skal først ned til rundt 30, og deretter videre ned til 5–6 som utredes særdeles grundig og som komiteen normalt velger årets vinner fra.

Medlemmene av Nobelkomiteen har også rett til å nominere eller renominere kandidater, noe som skjer på årets første møte. Det ble holdt fredag. Der valgte komiteen Berit Reiss-Andersen som fortsatt komitéleder, mens Asle Toje blir nestleder.

Verken Nobelkomiteen eller Nobelinstituttet kan opplyse hvem som har vært nominert før det har gått 50 år. Det er reglene i testamentet til Alfred Nobel. Likevel siver det hvert år ut noen navn, ofte fordi den eller de som nominerer opplyser hvem de har foreslått.

NRK har under samlet opp noen av dem vi vet er nominert for 2021.

Kvinnene mot Lukasjenko

Da ektefellene deres ble arrestert foran presidentvalget i Hviterussland i august i fjor, tok kvinnene over.

Den 37-årige engelsklæreren Svetlana Tikhanovskaja endte som opposisjonens presidentkandidat etter at ektemannen, den populære bloggeren, Sergej Tikhanovskij ble fengslet.

Sammen med Maria Kolesnikova og Veronika Tsepkalo gav Tikhanovskaja håp om politisk endring i et land som har vært styrt eneveldig av én mann siden 1994, nåværende president Aleksandr Lukasjenko.

Kvinnetrioen viste seg å ha stor støtte i folket, som har vært ute i gatene gjennom høsten og vinteren for å vise sin motstand mot Lukasjenko.

Opposisjonspolitikerne i Hviterussland har et fantastisk mot, mener flere norske stortingsrepresentanter. De peker på at opposisjonen har bønnfalt hviterusserne om å forholde seg fredelige selv om regimet har svart med voldsbruk.

• Les: Måtte rømme så datteren Ursula ikke skulle fødes i fengsel

Tikhanovskaja er også nominert sammen med den polske dommerforeningen og Den ungarske helsingforskomité. De to sistnevnte kjemper også for demokrati og mot autoritære tendenser i hjemlandene.

En forgiftet fredspriskandidat

I nabolandet Russland ble opposisjonspolitikeren og antikorrupsjonsaktivisten Aleksej Navalnyj utsatt for et dramatisk forgiftningsforsøk.

Verdenspressen fulgte hans vei tilbake til livet i Tyskland, hvor leger fant rester av nervegiften Novitsjok i kroppen hans.

• Les: Hvem står bak politikerdrap i Russland?

For seks uker siden vendte Navalnyj hjem igjen til Moskva og ble satt rett i fengsel.

Navalnyjs støtte har vokst og hans korrupsjonsanklager mot Putin får stadig større oppmerksomhet.

• Navalnyj i ny film: – Putin eier kjempeslott og eiendommer

Russiske og amerikanske professorer ved amerikanske universiteter mener Navalnyj er en god kandidat for fredsprisen. Det samme med norske politikere, som har sendt inn en nominasjon.

Navalnyjs hovedmotstander, president Vladimir Putin, er også å finne blant årets kandidater. Han er foreslått av en gruppe russiske forfattere.

Mot slutten for Hongkong?

Hongkong'ernes motvilje mot å miste sine demokratiske rettigheter og ta diktat fra kommunistpartiet i Beijing har vært i verdens oppmerksomhet de siste årene.

Flere av Hongkongs mest kjente demokratiaktivister har derfor figurert på nominasjonslistene til fredsprisen.

I år er blant andre veteranen Martin Lee nominert.

Lee dannet finansbyens første demokratiske parti i 1990, da det ble klart at den britiske kronkolonien skulle tilbake til Kina. Siden har han slåss for at Hongkongs selvstyre skal være basert på demokratiske verdier og menneskerettigheter.

• Urix forklarer: Hvorfor er det så mye bråk rundt Hongkongs nye sikkerhetslov?

82 år gamle Martin Lee står nå for retten, i likhet med mange aktivister og opposisjonspolitikere. Lee er tiltalt for å ha organisert og deltatt i ulovlige protester.

Ni amerikanske politikere mener hele pro-demokrati-bevegelsen, som har stått i spissen for millionprotestene de siste to årene, fortjener prisen.

Mens norske Venstre-politikere har sendt forslag på det uavhengige nyhetsnettstedet Hongkong Free Press.

– Det er viktigere enn noensinne at det finnes nyhetssider som rapporterer på engelsk om de overtrampene som nå foregår i Hongkong, uansett om Beijing prøver å dysse ned historiene fra demokratiforkjemperne, forklarte Terje Breivik om nominasjonen.

Fredspris til det frie ord?

Flere andre internasjonale presseorganisasjoner er også å finne på forslagslisten til Nobelkomiteen.

Reportere uten grenser er nominert i år igjen. Med seg har de Committee to Protect Journalists (CPJ) og The International Press Institute (IPI), nominert av flere Høyre og Arbeiderparti-politikere.

Også nettverket The International Fact-Checking Network, som norske Faktisk.no er en del av, er foreslått.

Den filippinske journalisten Maria Ressa, som driver nyhetstjenesten Rappler, er blant enkeltjournalistene som er lansert.

– Ressa har blitt trakassert, forfulgt og arrestert på grunn av hennes dekning av korrupsjon, spesielt om næringslivsfolk knyttet til president Rodrigo Duterte, skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre om nominasjonen av Ressa.

Den fransk-marokkanske journalisten Zineb El Rhazoui er også foreslått, for sin kamp for ytringsfrihet og mot radikal islam.

Tilfeldigheter gjorde at El Rhazoui hadde fri da ekstreme islamister i januar 2015 stormet redaksjonslokalene til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. 12 personer ble drept fordi magasinet hadde trykket karikaturtegninger av profeten Mohammed.

• NRK møtte El Rhazoui: Tre år siden Charlie Hebdo: Større redsel blant journalister
• Les også: Fengselsstraffer fra 4 år til livstid i Charlie Hebdo-saken

El Rhazoui lever med politibeskyttelse døgnet rundt på grunn av trusler, men nekter å holde munn.

Trump, svigersønnen og Biden

USAs tidligere president Donald Trump er nominert fra ulike miljøer.

Flest nominasjoner har nå avgåtte Trump fått på grunn av normaliseringsavtalene som i fjor ble inngått mellom Israel og arabiske land som De forente arabiske emirater, Bahrain og Marokko.

En svensk politiker mener Trump i tillegg fortjener fredsprisen for handelsavtalen mellom Serbia og Kosovo.

Trumps svigersønn og daværende rådgiver Jared Kushner skal også være nominert sammen med kollega Ari Berkowitz for arbeidet med Midtøsten-avtalene.

Det samme er Israels statsminister Benjamin Netanyahu og kronprins Mohammed bin Zayed bin Sultan Al Nahyan fra De forente arabiske emirater. Det er tidligere fredsprisvinner fra Nord-Irland, David Trimble som har foreslått de to.

Etter stormingen av Kongressen den 6. januar, uttalte en av forslagsstillerne, Frp-politikeren Christian Tybring-Gjedde at det ville være rart med en fredspris til Trump. Tybring-Gjedde og de andre kom med nominasjonene i fjor høst.

USAs nåværende president Joe Biden er også nominert – for ikke å snakke som Trump.

Den britiske politikeren Chris Bryan skriver i nominasjonen at der andre har tydd til voldelige løsninger, peker Biden på ord og argumenter som våpen. Og at velformulerte ord kan endre meninger og hjerter, som igjen kan endre verden.

Viruset og vaksinene

Kampen mot koronaviruset og alt det fører med seg gir seg også utslag på årets nominasjonsliste.

Vaksinealliansene CEPI og GAVI skal være nominert, det samme med COVAX og Verdens helseorganisasjon.

Det pågår også en stor internasjonal kampanje for å få Nobelkomiteen til å anerkjenne det cubanske helseteamet Henry Reeve International Medical Brigade.

Cubanske leger og sykepleiere har vært reisende i covid-19-behandling. Allerede i fjor vår dro teamet til Italia for å hjelpe utslitte kolleger, siden har de bistått i en rekke land.

Klima, krig og kampen for likeverd

På klimafronten skal svenske Greta Thunberg være nominert igjen.

Det samme er FNs naturpanel (IPBES). FN-organisasjonen ble dannet for å styrke utvekslingen mellom vitenskapen og politikk i saker om biologisk mangfold og økosystemer.

Under de tradisjonelle krig-fred-nominasjonene finnes kampanjen «Campaign to Stop Killer Robots», nominert av SVs partileder Audun Lysbakken.

Fra SV på Stortinget kommer også to andre nominasjoner.

Bevegelsen Black Lives Matter er ett forslag, politikeren og stemmerettsforkjemperen Stacey Abraham et annet.

Abraham har i flere år arbeidet med å få svarte til å bruke stemmeretten sin og Lars Haltbrekken mener hun følger i fotsporene til borgerrettighetsikonet Martin Luther King jr., som fikk fredsprisen i 1964.

Fra romstasjon til hockeylag

Det finnes alltid nominerte kandidater som vanskelig kan settes i bås, men som aspirerer til den internasjonale forbrødringen Alfred Nobel trakk frem i sitt testamentet.

Forbrødring er det i ishockeyligaen Barents Hockey League, hvor klubber fra Norge, Russland og Finland deltar.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener ishockeyligaen og Folk-til-folk-samarbeidet i Barentsregionen bør belønnes. For mens Norge og Russland kan være uenig på statsnivå, går hverdagslivet sin vante gang på begge sider og over grensen – inkludert i ishallene.

Den internasjonale romstasjonen er nominert i år igjen, gitt at tradisjonelle fiender forenes ute i rommet.

Den internasjonale speiderbevegelsen står også på årets liste, nominert av en av Venstres stortingsrepresentanter.