Hopp til innhold

Kan fredsprisen gå til pavelig engasjement eller kampen mot atomvåpen?

Nobelkomiteen har hatt 273 kandidater å velge mellom til årets Nobels fredspris. Blant dem som trekkes frem, er atomforhandlere og –aktivister, dem som hjelper flyktningene i Europa og en pave med fredsengasjement.

Hvem vinner Nobels fredspris?

FLERE FAVORITTER: Svaret på hvem som får Nobels fredspris for 2015, får vi fredag klokken 11.

Foto: DIV / NTB scanpix

Hvem det blir, får vi vite fredag klokken 11.

Både en pave med stadig økende popularitet – og nå også med et helt konkret fredsmeklingsresultat på CV'en – et skjerpet grep i Russland, flyktningkrisen og kampen mot atomvåpen er blant det som har preget både nyhetsbildet og mange av fredsprisnominasjonene i år.

70 år siden den første atombomben ble prøvesprengt i ørkenen i New Mexico, og 70 år siden USA slapp atombombene over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki, er nedrustningskampen på langt nær over.

Det finnes i dag over 16.000 atomvåpen i verden, hvorav Russland og USA har de klart fleste.

Historisk avtale

Irans utenriksminister Javad Zarif smiler fra en balkong

FORHANDLET: Javad Zarif tilbragte en rekke dager i Wien, hvor atomforhandlingene pågikk.

Foto: CARLOS BARRIA / Ap

Det brøt ut feiring i gatene i den iranske hovedstaden Teheran da det 14. juli ble klart at Iran og den såkalte 5+1-gruppen, bestående av de fem vetomaktene i FNs sikkerhetsråd USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, samt Tyskland, var blitt enige om en avtale om Irans atomprogram.

Striden har pågått i flere tiår. Mange har mistenkt Iran for å ha ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen. Resultatet har vært isolering og økonomiske sanksjoner mot landet.

Iran har på sin side hele tiden hevdet at landets atomprogram kun er til fredelige formål.

Da partene endelig kom til enighet i sommer, hadde de til slutt sittet i intense forhandlinger 18 dager i strekk, på overtid. Betydningen av å nå en avtale var tydelig.

USAs utenriksminister John Kerry og Irans utenriksminister Javad Zarif har vært nevnt blant favorittene til å få Nobels fredspris for den historiske atomavtalen.

Dette kan være det som taler mot:

  • Manglende nedrustning: Ikkespredningsavtalen forplikter de fem atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina til å arbeide for nedrustning. De viser imidlertid liten vilje til det, og vil ikke støtte forslag om forbud mot atomvåpen. Både USA og Russland moderniserer nå sine atomvåpenarsenaler, og arsenalene i Asia vokser. Tidligere i år avslørte dessuten NRK at USA hadde tatt kontakt med Norge og gitt klar beskjed om at de ikke vil at Norge skal støtte et arbeid med å forby atomvåpen. Med det bakteppet er spørsmålet om Nobelkomiteen vil tildele fredsprisen til en atommakt som ikke viser tegn til å ville ruste ned selv.
  • Obama-administrasjonen: President Barack Obama fikk Nobels fredspris i 2009. Skulle John Kerry få fredsprisen nå, blir han altså den andre fredsprisvinneren i Obama-administrasjonen. Det trenger ikke å ha vært avgjørende i vurderingen, men er trolig noe komiteen i hvert fall har tenkt på.
  • Allerede dekket? Thorbjørn Jagland, tidligere leder og nåværende medlem av Nobelkomiteen, uttalte til NRK denne uken at Obama fikk fredsprisen blant annet fordi han søkte forhandlinger med Iran. – Nå har vi fått en avtale om Irans atomvåpen, som hylles over hele verden. Det forteller nok, sa Jagland. Kan komiteen tenke at atomavtalen allerede er dekket med prisen til Obama?
  • Ikke implementert: Flere har innvendt at Iran-avtalen ennå ikke har trådt i kraft eller er implementert, og flere har vært kritisk til om Iran vil holde sin del av avtalen.

Pris til forhandlingslederne?

Federica Mogherini

SISTE ETAPPE: Federica Mogherini tok atomforhandlingene i havn etter at hun overtok som EUs utenrikssjef etter Catherine Ashton.

Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

Skulle ikke Nobelkomiteen ønske å gi fredsprisen til Kerry og Zarif, men likevel ville ta atomavtalen med i tildelingen, kan de ha vurdert EUs utenrikssjef Federica Mogherini eller hennes forgjenger Catherine Ashton.

De ledet forhandlingene på vegne av 5+1-gruppen.

Ashton har også vært nominert til Nobels fredspris tidligere for sin innsats på Balkan, og Mogherini har i flere år engasjert seg i arbeidet mot atomvåpen, blant annet som medlem av PNND (Parlamentarikere for ikke-spredning og nedrustning).

  • Dette kan tale mot: Skal Nobelkomiteen først premiere Iran-avtalen, kan noen innvende at det er rart å gi den til noen andre enn «hovedpersonene» Kerry og Zarif.

Folkelig engasjement og opprør

Et skilt viser navnet på ICAN, kampanjen mot atomvåpen

KAMPANJE: ICAN har mobilisert nye generasjoner i arbeidet for atomnedrustning.

Foto: FABRICE COFFRINI / Afp

Nettopp når det er 70 år siden atombombene over Hiroshima og Nagasaki, og i en tid hvor atommaktene ikke viser tegn til å ville verken ruste ned eller avskaffe atomvåpen, kan Nobelkomiteen ha ønsket å hedre noen som jobber for et atomvåpenforbud.

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) er blitt en ledende kampanje for et forbud mot atomvåpen og har skapt et enormt engasjement i det sivile samfunn.

Med fokus på den humanitære trusselen som atomvåpen utgjør, har de mobilisert nye generasjoner i arbeidet for atomnedrustning og har over 350 partnerorganisasjoner i nær 100 land.

  • Dette kan tale mot: ICAN har utvilsomt skapt engasjement, men har ikke et konkret resultat å vise til.

29-årig utenriksminister i bresjen for forbud

Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz på Wien-konferansen

ØSTERRIKSK INITIATIV: Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz har fått med seg over 100 stater på å love å jobbe for at atomvåpen skal forbys.

Foto: SAMUEL KUBANI / Afp

Wien-konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen ble avholdt i Østerrike i midten av desember i fjor. Den ble avsluttet med at vertslandet Østerrike la frem en erklæring, Austrian Pledge, hvor landet lover å jobbe for at atomvåpen stigmatiseres, forbys og avskaffes og inviterte alle land til å slutte seg til erklæringen.

Per 1. juni i år var det hele 108 stater som har sluttet seg til den østerrikske erklæringen. I front for Østerrikes engasjement mot atomvåpen står landets utenriksminister Sebastian Kurz, som med sine 29 år tilhører en ny generasjon.

Verken atommaktene eller Norge har så langt ønsket å støtte det østerrikske initiativet.

  • Dette kan tale mot: Det er ikke klart om Kurz er blant de nominerte til årets Nobels fredspris. Han peker seg kanskje heller ikke nok ut blant de andre kandidatene og har foreløpig ikke fått atommaktene med på arbeidet for et atomvåpenforbud.

Vitnesbyrd fra atombombe-ofre

Etter atombomben i Hiroshima 1945

«REGN AV ØDELEGGELSE»: Slik så det ut etter at atombomben hadde truffet Hiroshima 6. august 1945. USAs president Harry Truman omtalte bomben som «regn av ødeleggelse».

Foto: Stanley Troutman / Ap

En av dem som har takket Kurz for Østerrikes innsats og initiativ, er japanske Setsuko Thurlow. Hun var 13 år gammel da bomben «Little Boy» ble sluppet over hjembyen hennes Hiroshima, 6. august 1945.

Hun har viet livet sitt til å reise verden rundt og dele sitt vitnesbyrd for å opplyse om de katastrofale konsekvensene av atomvåpen.

Arbeidet for nedrustning, avskaffelse av og forbud mot atomvåpen har gjort at både hun og japanske Sumiteru Taniguchi er nominert til Nobels fredspris. Taniguchi overlevde atombomben over Nagasaki. De er nominert sammen med Nihon Hidankyo, en japansk organisasjon for atombombeofre.

  • Dette kan tale mot: Nobelkomiteen har flere ganger tidligere vist at de gjerne har villet påvirke en aktuell og pågående prosess i positiv retning. Noen kan hevde at en fredspris til Hiroshima-ofrene kan fremstå mindre aktuell og mer som en takk for lang innsats.

Noen andre som har forsøkt å legge til rette for et forbud mot atomvåpen, er Den internasjonale foreningen av jurister mot atomvåpen (IALANA). Organisasjonen har laget et utkast til en traktat om å avskaffe atomvåpen som ble gitt ut som FN-dokument til FNs medlemsland.

  • Dette kan tale mot: Man er ennå ikke i mål med en slik traktat.

Pave med politisk fredsengasjement

Folk tar bilde av pave Frans i New York

POPULÆR: Pave Frans var et yndet fotoobjekt da han besøkte New York i september.

Foto: Eric Thayer / Afp

Det er 23 år siden fredsprisvinneren kom fra Latin-Amerika. I år er en som nevnes som favoritt av mange, fra Argentina, nemlig pave Frans – eller Jorge Mario Bergoglio som han het før han ble pave.

Siden han ble Den katolske kirkes overhode i mars 2013, har han gjort seg bemerket og engasjert seg på flere områder, også politiske:

  • Cuba-USA: Ikke minst spilte pave Frans en betydelig rolle i forsoningen mellom USA og Cuba. Det er bekreftet at pave Frans var en del av forhandlingene som endte opp i en historisk enighet, og Cuba og USA hadde i prosessen felles møter i Vatikanet. Begge landenes ledere har takket paven for hans innsats.
  • Klima: I sommer gikk pave Frans inn i klimakampen da han offentliggjorde rundskrivet Laudato Si, hvor han oppfordret et samlet verdenssamfunn til å inngå forpliktende avtaler som setter bærekraft, fordeling og rettferdighet i sentrum. «Rike land må bære ansvaret for å ha forårsaket klimaendringene og bør bøte på dette ved å kutte klimautslippene sine og hjelpe den fattige delen av verden, slik at de kan møte klimaendringene,» skrev han.
  • Flyktninger: Paven ba senest i september alle katolske menigheter i Europa om å ta imot en flyktningfamilie. Paven har også i sommer gått hardt ut mot dem som «stenger døra for flyktninger». – Jeg inviterer alle til å be om Guds tilgivelse for de menneskene og institusjonene som stenger døra for dem som søker en familie, som søker beskyttelse, sa paven.
  • Dødsstraff: Da pave Frans besøkte USA i september, talte han blant annet til Kongressen. Da tok han til orde for et globalt forbud mot dødsstraff.
  • Midtøsten: Paven inviterte Shimon Peres og Mahmoud Abbas til Vatikanet i fjor sommer. Han benyttet da anledningen til å samle dem til en felles bønn om fred i Vatikanets hage. Tema for bønnene – en jødisk, en kristen og en muslimsk – var skapelse, tilgivelse og fred. – Å slutte fred krever mot, mye mer enn ved krigføring, sa paven under seremonien. Vatikanet har også anerkjent Palestina som stat.
  • Atomvåpen: I en melding til Wien-konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen i desember i fjor, ba pave Frans om at atomvåpen må «bannlyses en gang for alle». Han minnet om at ambisjonen gjentas ofte av verdens ledere, men at det for mange ikke rekker lenger enn at det forblir et ideal.

Pave Frans er blitt et svært populært overhode av Den katolske kirke, og flere internasjonale medier har gjort et nummer ut av at det er en muslim, stortingsrepresentant Abid Raja (Venstre), som har nominert ham til årets fredspris.

  • Dette kan tale mot: Har paven vært blant kandidatene Nobelkomiteen har vurdert på sin kortliste, har de trolig måttet ta med i vurderingen synet på abort og homofili, samt kvinnenes posisjon, i Den katolske kirke. Disse områdene kan være kjerne til kritikk.

Pave Frans har likevel vist en noe mer liberal linje enn sine forgjengere.

Noe av det første han gjorde etter å ha blitt valgt til pave, var å uttale at han mener homofile ikke må dømmes eller marginaliseres.

– Hvis en person er homofil og søker Gud, hvem er jeg til å dømme ham, sa paven.

Gunnar Stålsett, som var medlem i Nobelkomiteen frem til i år, sa til NRK nylig at han mener pave Frans er det beste som har skjedd Den katolske kirke, og at han mener han ville være en svært verdig fredsprisvinner.

Merkel tilbake til Oslo rådhus?

Angela Merkel vinker mens hun går mot talerstolen

LEDERROLLE: Angela Merkel er blitt rost for måten hun og Tyskland har tatt plass i førersetet i arbeidet med å finne løsning på flere konflikter og saker i Europa.

Foto: PATRIK STOLLARZ / Afp

I 2012 runget applausen under utdelingsseremonien i Oslo rådhus da Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande reiste seg og holdt hverandre i hendene da de gamle fiendene ble hyllet for sin forsoning.

Den gangen var det EU som var fredsprisvinneren, nå er det flere som har pekt på Merkel selv.

Hun er nominert for sin rolle i forhandlingene om en politisk løsning mellom Russland og Ukraina, men har den siste tiden også fått ros for å ha vist lederskap i den europeiske flyktningdebatten.

  • Dette kan tale mot: Merkel er av mange blitt hyllet for sitt lederskap i en flyktningsituasjon som har preget de siste månedene, men det er også dem som går kraftig ut mot en eventuell fredspris til den tyske lederen. Den tyske politikeren Oskar Lafontaine har skrevet et innlegg hvor han påpeker at Tyskland tjener enorme penger på våpeneksport, og han kritiserer frihandelsavtalene med afrikanske land.

Andre fredspriskandidat som knyttes til flyktningkrisen, er Lampedusas borgermester Giusi Nicolini og FNs høykommissær for flyktninger. Organisasjonen har fått Nobels fredspris to ganger tidligere, men det er ingen maksgrense for hvor mange ganger noen kan få fredsprisen.

Også den katolske presten Mussie Zerai fra Eritrea, som hjelper båtflyktninger ved Middelhavet, er trukket frem som favoritt av flere. Det er imidlertid uklart om han faktisk er nominert til årets pris.

  • Dette kan tale mot: Det foreligger ennå ingen løsning på flyktningkrisen, og en slik tildeling tar ikke for seg årsaken til at så mange må flykte.

Gynekologen som reparerer krigens sår

Denis Mukwege

GYNEKOLOG: Den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege arbeider mot bruk av voldtekt i krigføring, noe som er et omfattende problem i flere land.

Foto: STINA BERGE / Afp

En fredspriskandidat som har vært nominert flere år på rad, er den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege.

Mukwege, som mottok FNs menneskerettighetspris i 2008 og EU-parlamentets Sakharov-pris i 2014, har engasjert seg for voldtektsofre og arbeider mot bruk av voldtekt i krigføring.

Han har grunnlagt og leder Panzi Hospital, et sykehus i Bukavu i Øst-Kongo som har spesialisert seg på å ta imot og behandle kvinner som er utsatt for seksualisert vold.

Hvert år kommer flere tusen kvinner til sykehuset. De er utsatt for brutale voldtekter, flere av dem er blitt gruppevoldtatt av soldater foran andre landsbybeboere. Noen er blitt skutt i underlivet. På sykehuset blir de lappet sammen.

Mukwege er blitt forsøkt drept og har måttet flykte fra hjemlandet. Men etter at fattige kvinner startet å samle inn penger for at han skulle komme tilbake, tok han sjansen og vendte hjem igjen.

Mukwege er nominert både alene og sammen med de kongolesiske kvinnene Jeanne Banyere, kalt Mama Jeanne, og Jeanette Bindu Kahindu, kalt Mama Jeanette, i JOIN good forces.

Voldtekt som våpen er ikke begrenset til Kongo. Både i Sør-Sudan, Irak og Syria har man sett det samme.

  • Dette kan tale mot: Denis Mukwege har vært nominert en rekke ganger, men har ennå ikke nådd helt opp. Er han en evig nummer to?

Første pris til media eller spark til Putin?

Bilde av forsiden på avisen Novaja Gazeta som beklager overfor Nederland

BEKLAGET: Den russiske avisen Novaja Gazeta beklaget i fjor overfor Nederland på avisens forside etter at passasjerflyet fra Malaysia Airlines ble skutt ned over Ukraina.

Foto: ALEXANDER NEMENOV / Afp

Den russiske annekteringen av Krim-halvøya, godkjent av president Vladimir Putin, og konflikten i Øst-Ukraina har blitt betegnet som den verste trusselen siden Den kalde krigen.

Innad i Russland har Putin også strammet grepet, blant annet når det gjelder ytringsfrihet for den enkelte russiske borger, gjennom et forbud mot demonstrasjoner, og friheten til den russiske pressen.

Komiteen har lenge sett etter gode kandidater innenfor presse og media, men så langt er ingen belønnet med en slik pris. Ser man dette i sammenheng med den russiske utviklingen, kan komitémedlemmene derfor i år ha landet på den russiske avisen Novaja Gazeta.

Avisen har vært i opposisjon til makten i Kreml helt siden den ble startet i 1993. Som finansiell fødselshjelper hadde de Mikael Gorbatsjov, som brukte prispengene fra da han fikk Nobels fredspris i 1990 til å etablere avisen sammen med journalistene.

En annen russisk kandidat er menneskerettighetsorganisasjonen Memorial.

I fjor høst forsøkte det russiske justisdepartementet å stanse organisasjonens aktiviteter, ved at Memorial havnet inn under den nye loven «om utenlandske agenter», fordi de tok imot penger fra utlandet. Russisk høyesterett besluttet imidlertid i januar i år at organisasjonen får leve videre.

Thorbjørn Jagland besøkte Memorial i november 2014.

– Det er viktig å komme hit for å gi støtte til ikke-statlige organisasjoner i Russland, fordi det drukner litt i interessen rundt Ukraina-krisa, sa Jagland til NRK da.

  • Dette kan tale mot: Også Novaja Gazeta og Memorial har vært nominert en rekke ganger før, uten at de har fått fredsprisen da.

50 år med krig

Raul Castro holder armene rundt Colombias president Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londono

HISTORISK: Cubas president Raul Castro legger armene rundt Colombias president Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londono. Partene har forpliktet seg til å undertegne en fredsavtale om et halvt år.

Foto: ALEXANDRE MENEGHINI / Reuters

En fredspris til Colombias regjering og FARC-geriljaen for innsatsen for å få slutt på 50 år med krig i det søramerikanske landet, kan Nobelkomiteen også ha vurdert.

Forhandlingene er imidlertid ikke sluttført, og partene har et mål om å kunne undertegne en endelig fredsavtale innen et halvt år.

  • Dette kan tale mot: Nobelkomiteen har flere ganger ønsket å gi fredsprosesser et siste dytt i riktig retning, men det kan likevel hende komiteen mener en slik colombiansk pris vil være mer naturlig neste år, når man er sikker på at partene er kommet i mål.

Blogger som piskes – eller rester av arabisk vår?

Raif Badawi

BLOGGET: Raif Badawi er dømt til 1000 piskeslag etter å ha blogget om menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Foto: Amnesty

Det eneste som er igjen av den arabiske våren, er det nye, demokratiske Tunisia. I år er landets president Beji Caid Essebsi nominert sammen med forgjengeren Moncef Marzouki.

Mens den arabiske våren ikke har ført til noen blomstringstid i de andre landene, som tvert imot har vært preget av sterk uro og manglende stabilitet, har utviklingen i Tunisia gått i en langt mer positiv retning.

I desember i fjor gjennomførte tunisierne presidentvalg – et valg som avgjorde hvem som ble Tunisias første demokratisk valgte president.

Nobelkomiteen kan ønske å løfte landet frem som en modell for demokratisk utvikling.

  • Dette kan tale mot: Den siste indeksen som måler pressefrihet, viser at Tunisia har en vei igjen å gå. Situasjonen er imidlertid blitt bedre.

Saudiarabiske Raif Badawi er en av grunnleggerne av nettsiden «Free Saudi Liberals», der blant annet temaer som menneskerettigheter og ytringsfrihet er blitt diskutert. Dette resulterte i at saudiarabiske myndigheter anklaget Badawi for å ha krenket islam.

Raif Badawi ble i mai 2014 dømt til 1000 piskeslag, ti års utreiseforbud, en bot på 1 million Saudi riyals og forbud mot å publisere i media og delta i offentlig debatt.

Norge, og en rekke andre land, har gjentatte ganger protestert mot dommen.

  • Dette kan tale mot: Utviklinger og viktige hendelser knyttet til andre saker, kan gjøre at det ikke blir Badawis år i år. Nobelkomiteen kan likevel vurdere om beskyttelsen en fredspris kan gi, er såpass viktig i Badawis tilfelle, at det løfter kandidaturet.

AKTUELT NÅ