Nobelnominasjonen som vil irritere generalene

Seks norske professorer nominerer Den sivile ulydighetsbevegelsen i Myanmar til Nobels fredspris. Det faller neppe i god jord hos landets generaler, som sliter med å få folket til å adlyde.

nI_Tjq-qbx4

Den sivile ulydighetsbevegelsen i Myanmar er nå nominert til fredsprisen.

Foto: AP

– Militæret har et traumatisk forhold til Nobelprisen. De vil mislike dette sterk, selv om det ikke vil endre deres tankesett eller fremferd, sier Audun Aagre, som ledet Burmakomiteen i Norge.

Burmakomiteen ble opprettet i 1992, få uker etter at Den norske nobelkomiteen hadde valgt å belønne burmesernes ikkevoldelige kamp mot et undertrykkende militærregime.

Nå får Nobelkomiteen altså en ny nominasjon på bordet, 30 år etter med så å si den samme begrunnelsen.

READ THE ENGLISH VERSION OF THIS STORY.

Nytt kupp, ny motstand

– Tiden er inne for en pris til en folkelig massebevegelse som en førstelinje for demokrati og fred, og som viser ikkevoldelig motstand mot en brutal militærjunta, sier Kristian Stokke, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Sammen med fem professorkolleger foreslår han Den sivile ulydighetsbevegelsen til Nobels fredspris.

Det blir i så fall fredsprisen for 2022. Nominasjonsfristen til årets pris gikk ut omtrent samme dag som militæret nok en gang kuppet makten i landet.

Og nok en gang viser folket motstand. De marsjerer i gatene, slår på panner og gryter, streiker og boikotter eller stanser samfunnet ved å holde seg hjemme.

På gatene holder de unge tre fingre i luften, kjent fra filmene Hunger Games, som tegn på motstand.

Generasjon Z, som de kalles, nekter å vende tilbake til fortiden, til et land styrt av generaler, hvor personlige friheter blir borte og Internett skrus av.

Lytt til podkasten: Generasjon Z mot generalene

Tenåringer risikerer livet i demonstrasjonene mot militærstyret i Myanmar. Unge jenter har angrepiller i lomma i tilfelle de blir voldtatt av soldater. 17-åringer legger ut blodige videoer av drepte venner på Tiktok. Kan barna virkelig vinne over generalene? Og er det ikke noe Norge eller FN kan gjøre etter kuppet og arrestasjonen av Aung San Suu Kyi?

Tenåringer risikerer livet i demonstrasjonene mot militærstyret i Myanmar. Unge jenter har angrepiller i lomma i tilfelle de blir voldtatt av soldater. 17-åringer legger ut blodige videoer av drepte venner på TikTok. Kan barna virkelig vinne over generalene?

Med seg har ungdommen leger, sykepleiere, ingeniører, bankansatte, offentlige byråkrater, arbeidere og fagforeningsledere i ulike industrier, kunstnere, katolske nonner og buddhistiske munker.

Representanter i den nå ikke-fungerende nasjonalforsamlingen har dannet en egen styringskomité og sluttet seg til kampen.

Til sammen utgjør de den sivile ulydighetsbevegelsen.

To demonstranter passerer brennende bildekk i en gate i Yangon og viser fingertegnet for motstand. Bildet er tatt 24. mars 2021.

To demonstranter passerer brennende bildekk i en gate i Yangon og viser fingertegnet for motstand. Bildet er tatt onsdag 24. mars.

Foto: AP

Fortjener en fredspris

Militæret har svart på protestene med omfattende maktbruk. Demonstrantene har så langt holdt frem med sine fredelige metoder.

Nå mener de seks norske professorene at bevegelsen fortjener internasjonal støtte i kampen mot det autoritære regimet.

– De risikerer arrestasjoner, tortur og å bli drept, men har likevel valgt å kjempe for sin frihet gjennom streik, fredelig forsamlinger og ikkevoldelig motstand, sier professor Kristian Stokke.

– Nominasjonen er en anerkjennelse av hvordan Den sivile ulydighetsbevegelsen arbeider for fred og demokrati med ikkevoldelige virkemidler, sier Stokke.

Stokke peker på hvordan bevegelsen er blitt en landsomfattende motstandsbevegelse på tvers av etniske, religiøse, generasjons-, klasse- og kjønnsforskjeller.

– Bevegelsen er kritisk viktig for Myanmars politiske fremtid, sier Stokke.

Innbyggere i et nabolag i Mandalay heier på to unge demonstranter i beskyttelsesutstyr. Bilde er gitt til AFP av en kilde gjennom sosiale medier. Bildet er tatt 26. mars.

Ulydighetsbevegelsen favner bredt. Her heier folk i et nabolag i Mandalay på to unge demonstranter i beskyttelsesutstyr. Bilde er gitt til AFP av en kilde gjennom sosiale medier. Bildet er tatt fredag 26. mars.

Foto: Handout / AFP

Fredsprisen skapte enorm oppmerksomhet

Nobels fredspris har skapt bølger i Myanmar før. Da het landet Burma og ble styrt av ett av verdens mest brutale regimer. Generalene hadde veltet det sivile styret i 1962, 14 år etter løsrivelsen fra koloniherren Storbritannia.

Aung San Suu Kyi, datter av frigjøringshelten Aung San, ledet an i kampen for et fritt og demokratisk Burma og ble belønnet med fredsprisen fra Norge.

– Betydningen av fredsprisen i 1991 kan knapt overvurderes, sier Audun Aagre.

– I en tid uten Internett skapte det enorm oppmerksomhet verden over for den burmesiske demokratikampen, og for Aung San Suu Kyis sikkerhet.

Michael, Alexander og Kim Aris

10. desember 1991 var Aung San Suu Kyis ektemann Michael Aris og sønnene Kim og Alexander i Oslo rådhus for å motta Nobels fredspris på hennes vegne.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

Aagre sier at Nobelkomiteens tildeling ikke bare var en pris til Aung San Suu Kyi, men til burmeseres kamp for frihet helt siden det militære kuppet i 1962.

– Nobelprisen har en sterk status i landet, og nominasjonen denne uka vil bety mye for dem som fortsetter kampen for demokrati og fred i 2021, sier Aagre.

Lørdag er det Hærens dag i Myanmar.

– Jeg håper nominasjonen som hyller den ikkevoldelige motstandskampen mot et voldelig regime vil overskygge militærets makabre egenmarkering, sier Aagre.

Politiet viser sikkerhetsstyrker i Taunggyi, i leting etter demonstranter og motstandere av militærkuppet. Bildet er tatt torsdag 25. mars 2021.

Politiet viser sikkerhetsstyrker i Taunggyi, på leting etter demonstranter og motstandere av militærkuppet. Bildet er tatt torsdag 25. mars.

Foto: Handout / AFP

Takker for at verden ser kampen

– Dette vil gi nytt håp til folket i Myanmar. Nominasjonen til fredsprisen er et tegn på at folk over hele verden ser vår kamp, skriver Salai Maung Taing San, også kjent som Dr. Sasa, i en uttalelse.

Han er medlem av den nasjonale parlamentarikerkomiteen, som militærledelsen har stemplet som ulovlig.

– Den sivile ulydighetsbevegelsen har sjokkert militærjuntaen. Men det myanmarske folket har bestemt seg for at de vil ha sin frihet, skriver Salai Maung Taing San.

Laster Twitter-innhold

Han er glad for at det legges merke til at ulydighetsbevegelsen har valgt ikkevold som strategi.

– Internasjonal anerkjennelse er det beste håpet for de 54 millionene som mener det finnes en bedre fremtid enn et militært diktatur, slår den legeutdannede politikeren fast.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

TV-stasjon må stenge

Fredsprisen i 1991 var også startpunktet for det norske engasjementet i Myanmar.

– Både Burmakomiteen og Democratic Voice of Burma ble etablert som en direkte følge av prisen, og en viktig grunn til at Norge har hatt en viktig posisjon i Myanmar, sier Audun Aagre.

Radio- og TV-kanalen Democratic Voice of Burma startet i Oslo sommeren 1992. Etter 21 år, i 2013, pakket de sakene sine og flyttet til Yangon. Nå vet de ikke lenger hva som skjer.

DVB har fått stengningsordre av myndighetene, og journalister som jobber for kanalen har blitt arrestert eller har måttet gå i skjul.

Under 10 år etter at han flyttet Burmaradioen fra eksil i Oslo tilbake til Myanmar, er redaktøren i Norge igjen. Det som skulle bli en utvidet juleferie med familien i hovedstaden, ble istedet et nytt eksilopphold preget av bekymring for de 100 journalistene han har på bakken i det kupp-rammede landet.

Under 10 år etter at han flyttet Burmaradioen fra eksil i Oslo tilbake til Myanmar, er redaktøren i Norge igjen. Det som skulle bli en utvidet juleferie med familien i hovedstaden, ble i stedet et nytt eksilopphold preget av bekymring for de 100 journalistene han har på bakken i det kupprammede landet.

SISTE NYTT

Siste nytt

MILITÆR STYRKE: Russiske stridsvogner, pansrede kjøretøy, lastebiler og annet militært utstyr fraktes til grenseområdet mot Ukraina.

MILITÆR STYRKE: Russiske stridsvogner, pansrede kjøretøy, lastebiler og annet militært utstyr fraktes til grenseområdet mot Ukraina.

«Frykt for krig. Uklart hva Putin vil»

På grensen til Ukraina står titusenvis av soldater og store mengder våpen. Russland mobiliserer. En hel verden lurer på om det kommer et angrep, eller om det bare er en demonstrasjon av styrke.