Nobelnominasjonen som vil irritere generalene

– Militæret har et traumatisk forhold til Nobelprisen. De vil mislike dette sterk, selv om det ikke vil endre deres tankesett eller fremferd, sier Audun Aagre, som ledet Burmakomiteen i Norge.

Burmakomiteen ble opprettet i 1992, få uker etter at Den norske nobelkomiteen hadde valgt å belønne burmesernes ikkevoldelige kamp mot et undertrykkende militærregime.

Nå får Nobelkomiteen altså en ny nominasjon på bordet, 30 år etter med så å si den samme begrunnelsen.

READ THE ENGLISH VERSION OF THIS STORY.

Nytt kupp, ny motstand

– Tiden er inne for en pris til en folkelig massebevegelse som en førstelinje for demokrati og fred, og som viser ikkevoldelig motstand mot en brutal militærjunta, sier Kristian Stokke, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Sammen med fem professorkolleger foreslår han Den sivile ulydighetsbevegelsen til Nobels fredspris.

Det blir i så fall fredsprisen for 2022. Nominasjonsfristen til årets pris gikk ut omtrent samme dag som militæret nok en gang kuppet makten i landet.

Og nok en gang viser folket motstand. De marsjerer i gatene, slår på panner og gryter, streiker og boikotter eller stanser samfunnet ved å holde seg hjemme.

På gatene holder de unge tre fingre i luften, kjent fra filmene Hunger Games, som tegn på motstand.

Generasjon Z, som de kalles, nekter å vende tilbake til fortiden, til et land styrt av generaler, hvor personlige friheter blir borte og Internett skrus av.

Lytt til podkasten: Generasjon Z mot generalene

Med seg har ungdommen leger, sykepleiere, ingeniører, bankansatte, offentlige byråkrater, arbeidere og fagforeningsledere i ulike industrier, kunstnere, katolske nonner og buddhistiske munker.

• Les: Politimenn nekter å skyte demonstranter – flykter fra landet
• Les: Rapporterte fra militærkupp for NRK - nå må han leve i skjul

Representanter i den nå ikke-fungerende nasjonalforsamlingen har dannet en egen styringskomité og sluttet seg til kampen.

Til sammen utgjør de den sivile ulydighetsbevegelsen.

Fortjener en fredspris

Militæret har svart på protestene med omfattende maktbruk. Demonstrantene har så langt holdt frem med sine fredelige metoder.

Nå mener de seks norske professorene at bevegelsen fortjener internasjonal støtte i kampen mot det autoritære regimet.

– De risikerer arrestasjoner, tortur og å bli drept, men har likevel valgt å kjempe for sin frihet gjennom streik, fredelig forsamlinger og ikkevoldelig motstand, sier professor Kristian Stokke.

• Les: Familien forteller: Jente (7) skutt på farens fang
• Les: Hæren trapper opp arrestasjoner – familier ber desperat om hjelp på Facebook

– Nominasjonen er en anerkjennelse av hvordan Den sivile ulydighetsbevegelsen arbeider for fred og demokrati med ikkevoldelige virkemidler, sier Stokke.

Stokke peker på hvordan bevegelsen er blitt en landsomfattende motstandsbevegelse på tvers av etniske, religiøse, generasjons-, klasse- og kjønnsforskjeller.

– Bevegelsen er kritisk viktig for Myanmars politiske fremtid, sier Stokke.

Fredsprisen skapte enorm oppmerksomhet

Nobels fredspris har skapt bølger i Myanmar før. Da het landet Burma og ble styrt av ett av verdens mest brutale regimer. Generalene hadde veltet det sivile styret i 1962, 14 år etter løsrivelsen fra koloniherren Storbritannia.

• Les: Fra diktatur til diktatur

Aung San Suu Kyi, datter av frigjøringshelten Aung San, ledet an i kampen for et fritt og demokratisk Burma og ble belønnet med fredsprisen fra Norge.

– Betydningen av fredsprisen i 1991 kan knapt overvurderes, sier Audun Aagre.

– I en tid uten Internett skapte det enorm oppmerksomhet verden over for den burmesiske demokratikampen, og for Aung San Suu Kyis sikkerhet.

Aagre sier at Nobelkomiteens tildeling ikke bare var en pris til Aung San Suu Kyi, men til burmeseres kamp for frihet helt siden det militære kuppet i 1962.

– Nobelprisen har en sterk status i landet, og nominasjonen denne uka vil bety mye for dem som fortsetter kampen for demokrati og fred i 2021, sier Aagre.

Lørdag er det Hærens dag i Myanmar.

– Jeg håper nominasjonen som hyller den ikkevoldelige motstandskampen mot et voldelig regime vil overskygge militærets makabre egenmarkering, sier Aagre.

Takker for at verden ser kampen

– Dette vil gi nytt håp til folket i Myanmar. Nominasjonen til fredsprisen er et tegn på at folk over hele verden ser vår kamp, skriver Salai Maung Taing San, også kjent som Dr. Sasa, i en uttalelse.

Han er medlem av den nasjonale parlamentarikerkomiteen, som militærledelsen har stemplet som ulovlig.

– Den sivile ulydighetsbevegelsen har sjokkert militærjuntaen. Men det myanmarske folket har bestemt seg for at de vil ha sin frihet, skriver Salai Maung Taing San.

Han er glad for at det legges merke til at ulydighetsbevegelsen har valgt ikkevold som strategi.

– Internasjonal anerkjennelse er det beste håpet for de 54 millionene som mener det finnes en bedre fremtid enn et militært diktatur, slår den legeutdannede politikeren fast.

• Les: Myanmars ambassadør til Norge i hardt vær etter uttalelser i video

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

TV-stasjon må stenge

Fredsprisen i 1991 var også startpunktet for det norske engasjementet i Myanmar.

– Både Burmakomiteen og Democratic Voice of Burma ble etablert som en direkte følge av prisen, og en viktig grunn til at Norge har hatt en viktig posisjon i Myanmar, sier Audun Aagre.

• Les: Rapporterte fra militærkupp for NRK - nå må han leve i skjul

Radio- og TV-kanalen Democratic Voice of Burma startet i Oslo sommeren 1992. Etter 21 år, i 2013, pakket de sakene sine og flyttet til Yangon. Nå vet de ikke lenger hva som skjer.

DVB har fått stengningsordre av myndighetene, og journalister som jobber for kanalen har blitt arrestert eller har måttet gå i skjul.