Hopp til innhold
Kronikk

Myanmar: Fra diktatur til diktatur

Statskuppet i Myanmar er et nederlag for militærets forsøk på å skape et «disiplin-blomstrende demokrati».

Demonstrasjon i Myanmar februar 2021

Blant den tallrike generasjonen som ikke husker forrige århundre, vil nye ledere stå frem i Myanmar, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en av de mange demonstrasjonene mot militærkuppet.

Foto: YE AUNG THU / AFP

Kuppet kom 1. februar, da et nyvalgt parlament skulle tre sammen. Den dagen var det lett å arrestere landets politikere. Militæret brukte påstander om valgfusk som påskudd.

Den virkelige årsaken til kuppet var brakseieren for Aung San Suu Kyis parti NLD i valget 8. november, som fikk militærsjef Min Aung Hlaing til å vakle i stolen. Han fryktet økt press for å endre militærets skreddersydde grunnlov og for å miste sin egen makt. Åremålet hans ville snart utløpe og en ny president skulle utnevne hans etterfølger.

Gjennom presidenten kunne Suu Kyi få innflytelse på valget av ny militærsjef. Det passet Min Aung Hlaing dårlig. Han ser det som sin oppgave å sikre at militæret forblir en stat i staten.

Denne gangen er det ikke geriljakrig som gjelder, men sivil ikkevoldelig motstand.

Sju trinn til «disiplin-blomstring»

I 2003 laget general Than Shwes junta en 7-trinnsplan for å skape et «disiplin-blomstrende» demokrati. Grunnloven av 2008 var et viktig trinn. Den garanterte militærets makt ved å gi det finansiell frihet, ansvar for alt som angår nasjonal sikkerhet, flertall i Det nasjonale sikkerhetsrådet, rett til å utnevne forsvars-, innenriks- og grenseminister og 1/4 av alle medlemmer i folkevalgte forsamlinger.

Grunnloven forbød dessuten Suu Kyi å bli president fordi hun har utenlandske barn. Ettersom grunnlovsendring krever 3/4 flertall har militæret veto. I 2010 ble det holdt valg på nytt parlament. NLD deltok ikke, så militæret fikk det resultatet de ønsket seg. I 2011 valgte parlamentet general Thein Sein til president.

Befolkningen fikk oppleve en digital revolusjon.

Thein Seins reformer

Thein Sein gikk lenger i retning av demokrati enn folk i Myanmar hadde forventet. Han avskaffet sensuren, slapp løs politiske fanger, lot Suu Kyi bli innvalgt i parlamentet i et suppleringsvalg og inngikk våpenhvileavtaler med mange av landets væpnede grupper. Dessuten ga han konsesjon til fire konkurrerende teleselskaper. Et av dem var Telenor.

Befolkningen fikk oppleve en digital revolusjon. Facebook ble landets dominerende plattform for utveksling av informasjon og meninger. Det skapte blomstrende debatter, men også hatkampanjer, særlig mot muslimske rohingya i det vestlige Myanmar.

Britisk valgordning

På et viktig punkt forregnet militæret seg. De opprettholdt en britiskinspirert valgordning der bare det største partiet i hver valgkrets blir representert. Trolig stolte de på at militærets parti USDP skulle bli godt nok representert til å sikre flertall i parlamentet når militæret har 25 %.

Det holdt ikke stikk. Både i 2015 og 2020 ble NLD suverent størst og fikk flertall i parlamentet. Fra 2016 måtte generalene styre landet sammen med Suu Kyi, som ble «statskansler».

De folkelige protestene gir håp om at demokratiske idealer får feste i en ny generasjon.

Forholdet mellom Suu Kyi og Min Aung Hlaing var iskaldt. Hun og han styrte parallelt. Hun sivilt. Han militært. Nesten uten koordinering.

Etnisk rensing

I 2016–17 drev militæret mer enn 700 000 rohingya over grensen til Bangladesh i to store operasjoner med drap og landsbybrenning.

Militærlederne er nå under etterforskning ved Folkerettsdomstolen i Haag og Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. I 2018 ble Min Aung Hlaing også bannlyst av Facebook, som stengte ned hans sider og støtteprofiler.

I desember 2019 tok Suu Kyi på seg å forsvare de militære. Hun reiste til Haag og krevde slutt på etterforskningen. Den kunne landets egne domstoler ta seg av, hevdet hun, uten å nevne at de er i lomma på militæret.

Suu Kyi ødela sitt internasjonale omdømme, og Min Aung Hlaing gjemte seg i hennes skygge. Det økte Suu Kyis popularitet på hjemmebane og bidro trolig til hennes valgseier i 2020.

Suu Kyi ødela sitt internasjonale omdømme, og Min Aung Hlaing gjemte seg i hennes skygge.

Hva skjer?

Min Aung Hlaing sier han vil holde nyvalg når unntakstilstanden utløper om et år. Hvis det skjer, blir det ikke fritt, for Min Aung Hlaing vil selv bli president. Han ønsker utvilsomt å styre lenge, slik diktatoren Ne Win gjorde fra 1962–88 og Than Shwe 1992–2011.

Men folkelige protester, økonomisk krise, internasjonal isolasjon og uenighet innad i militæret kan gjøre det vanskelig for ham å realisere målet sitt.

Generasjon Z

De folkelige protestene som har preget Myanmar siden kuppet gir håp om at demokratiske idealer får feste i en ny generasjon.

De unge har kjent smaken av et fritt og åpent samfunn. De utsetter seg for stor fare, men bekjemper sin frykt med humor. Suu Kyis slagord «frihet fra frykt» får en ny digital mening.

Nå prøver militæret å ri stormen av. Politiet nøler med å slå til. Soldatene gruer seg. Nær 700 mennesker er blitt arrestert, men protestene fortsetter.

De unge har kjent smaken av et fritt og åpent samfunn.

Blant den tallrike generasjon Z, de som ikke husker forrige århundre, vil nye ledere stå frem. Kampen mot diktaturet kan, som i 1988-90, forme verdensbildet for en hel generasjon.

Denne gangen er det ikke geriljakrig som gjelder, men sivil ikkevoldelig motstand. Streik, sivil ulydighet og ungdomsopprør, som verden får se gjennom videosnutter.

Ennå er det håp for Myanmar.