– Han har mye humor og er lett å like

– Han smiler bredt og ser deg i øynene. Han lytter og har god sans for humor. Han bryr seg om hva folk har å si, noe de føler. Det bidrar til en ekte utstråling og sjarm.

– Han er lett å like, og de som tror de hater ham nå, hadde kanskje tenkt annerledes hvis de møtte Joe Biden.

Det sier Lars Fredrik Riddervold Nordin om sin gamle sjef. Han er en av få i Norge som har vært tett innpå på mannen som blir USAs 46. president.

Jugoslavia åpnet døren

I 1991 var Lars Fredrik Riddervold Nordin 21 år. Nordin, som hadde norsk mor og svensk far, vokste opp i USA på grunn av farens jobb i Verdensbanken.

Med ferskt vitnemål fra Universitetet i Virginia og studier i internasjonale relasjoner, søkte han analytikerjobb i Kongressen. Dørene åpnet seg hos den demokratiske senatoren Joe Biden.

Senatoren fra Delaware var allerede da en av Kongressens mer erfarne. Innvalgt som en av tidenes yngste senatorer i 1972, 29 år gammel.

Biden var på 1990-tallet leder av justiskomiteen og medlem av utenrikskomiteen, hvor han hadde ansvaret for underkomiteen for Vest-Europa.

– På universitetet hadde jeg skrevet en oppgave om Jugoslavia, hvor jeg spådde at det ville bli krig i landet.

– I en blanding av faglig dyktighet og ren flaks utviklet situasjonen seg nesten nøyaktig som det jeg hadde skrevet, og artikkelen skapte en del oppmerksomhet, forteller Lars Fredrik Riddervold Nordin om hvordan han havnet i staben til Biden.

Forskjellen i erfaring og makt var stor mellom den erfarne politikeren og den unge analytikeren.

– Selv om jeg var fersk, var Biden interessert i å høre hva jeg mente. Jeg følte det som litt «oi», at han som var en kjent senator skulle bry seg med hva jeg tenkte. Men han kjente til min europeiske bakgrunn og ønsket å høre det perspektivet, sier Nordin.

Den utenrikspolitiske interesserte senatoren, som etter hvert tok over som leder av utenrikskomiteen, hadde i lengre tid fulgt med på hva som skjedde i Jugoslavia og resten av Øst-Europa.

Under et møte med Jugoslavias siste president Slobodan Milosevic et par år senere skal Biden ha sagt: «Du er en fordømt krigsforbryter og du bør bli dømt som en».

Var republikaner som ung

Selv var Nordin republikaner da han startet å jobbe for den demokratiske senatoren.

– Jeg vokste opp i Falls Church, i den nordlige delen av Virginia, rett over grensen fra Washington D.C. Jeg gikk både på offentlige skole og på privatskole. På St. Stephen’s School for Boys var det barn fra kjente og velstående familier, hvor Det republikanske partiet sto sterkt, forteller Nordin.

– I USA står det respekt av å klare seg selv med hardt arbeid – «The American Dream». I det privilegerte miljøet hvor jeg vokste opp, hvor alle hadde et godt utgangspunkt, var det enkelt å vurdere de andre der ute som ikke klarte det som enten late eller dumme. Som voksen skjønte jeg at mulighetene var ikke like for alle, sier Nordin.

Dette var under den kalde krigen, og tross den skandinaviske bakgrunnen smittet den amerikanske frykten for den røde fienden.

– Allerede på barneskolen hadde vi øvelser hvor sirenene ulte, og vi måtte gjemme oss under pultene fordi atombombene fra Sovjetunionen var på vei. Vi skjønte at dette var øvelser, men som del av hverdagen bidrar det til en indoktrinert frykt for kommunisme og sosialisme, forteller Nordin.

Han sier året med Joe Biden fikk han til å flytte seg politisk. Han beskriver seg nå som partiuavhengig i amerikansk sammenheng, men ved siste presidentvalg gikk hans stemme til ekssjefen.

– Selv om vi hadde ulik partitilhørighet, oppfattet jeg ham som en god mann som ville det beste for folk.

Mener Trump har radikalisert folk

Lars Fredrik Riddervold Nordin flyttet etterhvert til Norge sammen med familien. Nå har de bodd her i 12 år, og herfra har Nordin betraktet sitt gamle hjemland gjennom 35 år med analytisk frykt i blikket.

– Jeg har vært og er veldig bekymret. Det som skjedde 6. januar var dessverre ikke overraskende. Og jeg frykter mer kan komme.

– Det er mange radikaliserte og redde Trump-supportere, som virkelig tror at USA går under med Biden og Demokratene. Det er helt sikkert noen av disse som vurderer å ofre alt for Trump og USAs fremtid.

– Radikalisert tankegang har ofte tegn på at man ikke tenker helt logisk, og når man først er kommet dit, så er alt mulig, sier Nordin.

Den tidligere utenriksanalytikeren mener den avtroppende presidenten har stor del av ansvaret for tilstanden som USA er i nå.

Han trekker frem episoden da væpnede militser tok seg inn i regjeringsbygget til delstaten Michigan, for å protestere mot koronatiltakene som den demokratiske guvernøren Gretchen Whitmer hadde innført. Da var kidnappingsplaner av Whitmer nettopp avslørt.

– President Trump hadde mulighet til å roe ned konflikten. I stedet kalte han Whitmer en diktator og sa at delstaten Michigan måtte frigjøres, sier Nordin.

– Når væpnede militser kan oppføre seg så truende, uten at presidenten gjør noe, blir det en form for aksept. Da ble det som det ble den 6. januar, og det er trist. Uroen er der fremdeles, og det er svært lite som skal til før ting eksploderer på nytt.

Mange fikk sjokk 6. januar

Nordin sier svært mange amerikanere fikk et kraftig sjokk da Trump-tilhengerne stormet Kongressen.

– Jeg kjenner mange republikanere som stemte på Donald Trump. De la vekt på at han er «pro-business», med færre skatter etc. Selv om de mislikte ham sterkt som person, brydde de seg lite om det. De valgte heller å se på ham som en tøff forhandler, som kunne komme USA til gode.

– Etter 6. januar har disse republikanerne hatt en ordentlig oppvåkning. De er forskrekket og vil ikke lenger akseptere oppførselen til Trump. Et forsøk på statskupp er noe de absolutt ikke vil støtte.

– De innser at verdier har noe å si og skjønner at USA må gå en annen vei, og at Trump må fjernes, sier Nordin.

• Les mer: Dette skjer videre i riksrettssaken mot Trump

Han tror paradoksalt nok Joe Biden får en enklere jobb på bakgrunn av hva som har skjedd.

Biden tok avgjørelsen om å stille som presidentkandidat da president Donald Trump ikke ville ta avstand fra nasjonalister, nynazister og hvit makt-aktivister under en demonstrasjon i Charlottesville i 2017, en by Nordin kjenner godt etter å ha studert der.

– Altfor mange fikk «grønt lys» av Trump etter Charlottesville, som har bidratt til den radikale utviklingen som resulterte i opptøyene nå, mener Nordin.

• Les: Profilerte høyreekstreme deltok i stormingen.

Tror han er rett person

Den tidligere visepresidenten og senatoren gikk til valg på å bringe USA tilbake til «det normale» og bygge opp igjen nasjonen til noe bedre, etter mange år med politisk krangling, polarisering og stillingskrig.

Han har lovet å forene amerikanerne og forene USA med sine allierte.

• Les profilen: Presidenten som vil forene landet og folket

– Jeg mener han er den rette personen til denne krevende oppgaven, sier Nordin.

– Biden er respektert i utlandet, så der vil USA komme på rett kjøl nesten umiddelbart. Innad i USA vil det være vanskeligere, fordi så mange har et faktagrunnlag som er basert på alt annet enn fakta.

– Men flere, som fikk en skikkelig vekker den 6. januar, vil nå være mye mer åpne for en president fra det andre partiet som har som mål å samle landet.

– Og disse Trump-avhopperne blir viktige for oppgjøret som må skje i Det republikanske partiet, et parti som har blitt radikalisert av en leder som bruker løgn til å hisse opp sine følgere. Nå er det mange av disse som også sier «nok er nok».

– Likevel må man ikke glemme at det er mange i USA som ikke har det bra, og flere av disse opplever at de har lidd under det de mener er arrogante demokrater, forklarer Nordin.

Ville ha vunnet for fire år siden

Nordin var sikker på at Joe Biden ville slå Donald Trump ved valget i november, til tross for at enkelte tvilte. Mange mente den tidligere visepresidenten var for gammel og utdatert. Og at budskapet om normalitet ikke var nok.

– Jeg mener at Biden ville ha vunnet allerede i 2016, om han hadde stilt. Biden fremstår for amerikanerne som langt mer sympatisk enn Hillary Clinton.

– Clinton var feil kandidat fordi hun var selve symbolet på alt som var gærent med Det demokratiske partiet. Likevel tapte hun så vidt. Biden ville ha vunnet, mener Nordin.

Lover penger og jobb

Den påtroppende presidenten har uttalt at det mange amerikanere trenger, er jobb, penger og håp for fremtiden.

Biden advarte både Barack Obama og Hillary Clinton om ikke å glemme arbeiderklassen. Hva det å ha en jobb med anstendig lønn betyr. Hans mål var å vinne tilbake de gamle, store industristatene som Demokratene mistet i 2016.

Som visepresident var det han som sikret støtte for de store krisepakkene under finanskrisen, inkludert redningsplanen for bilindustrien, i starten av Obamas presidentskap.

Nå har Biden varslet nye, store krisepakker og planer om å skape arbeidsplasser.

I den første krisepakken ligger forslag om å heve minimumslønnen fra 7,25 dollar til 15 dollar i timen. Samt koronakrisestøtte på 2000 dollar til hver amerikanske statsborger under et visst inntektsnivå.

• Les også: Biden: – Vi har ikke råd til å ikke handle

– Mange økonomer vil argumentere for at dette vil bidra til inflasjon. Samtidig er det et tegn på at Biden vil ta et oppgjør med koronakrisen som brer seg, og ikke minst den lave minimumslønnen som mange mener bidrar til fattigdom i USA, forklarer Nordin, som også har bakgrunn fra Norges handelshøyskole.

– De fleste amerikanere stemmer fra lommeboken, så dette er nok en veldig strategisk beslutning og det rette tidspunktet å spille dette kortet.

• Les også: Biden omgjorde en rekke av Trumps hjertesaker

Kjent for å bygge broer

Han mener Bidens sterkeste politiske egenskap, er å bygge broer.

– I Senatet var Biden kjent for å jobbe bak kulissene, for å få frem avtaler på tvers av partiene. Dette har tidvis gitt ham et stempel som en politiker som ikke klarer å få gjort så mye, men det skyldes mye rollen han tar på bakrommet.

– Samtidig, det må være noen på andre siden av «broen» som er villig til å komme ham i møte, sier Nordin.

Bidens største svakhet er egentlig noe han ikke kan gjøre noe med, mener Nordin.

– Han har vært politiker i veldig mange år og har etablert seg som en del av den demokratiske eliten, og blir med det et symbol på det enkelte velgergrupper oppfatter som «de arrogante demokratene».

– Biden bærer ikke denne byrden på samme måte som Clinton fordi han oppfattes som mer sympatisk, men svakheten er at det er mange som ikke vil gi ham en mulighet fordi han representerer eliten. Det kan gjøre det vanskelig for ham å få gjennomslag, og han må gjøre mye mer for å overbevise disse velgerne.

Kan gå inn i historien som en av de store

Joe Biden var en av nasjonens yngste senatorer da han ble valgt inn i Kongressen. Nå blir han den eldste presidenten.

– Jeg er glad for at Biden vant, men jeg ønsket meg egentlig en yngre kandidat, fra begge partier, som viste et generasjonsskifte, sier Nordin. Han mener Biden, tross sine 78 år, har forutsetninger for å holde hele perioden ut.

– Synes du han har forandret seg fra han var senator, etter at han ble visepresident og nå president?

– Ikke som person, men som leder opplever jeg at han har tatt noen grep for å forsøke å samle det amerikanske folket, som er så utrolig splittet etter fire år med Trump. Det er en lang vei å gå, men han ser ut til å ha valgt mange flinke rådgivere, som i tillegg representerer mangfoldet i USA.

– Han fremstår som én som ser at dette blir en stor jobb. Men den som klarer det, kan gå inn i amerikansk historie som en av de beste presidentene, sier Nordin.