Er Joe Biden mannen som kan målbinde Trump?

• Er han for gammel?
• Er han for moderat?
• Er stilen for utdatert?
• Er han den beste Det demokratiske partiet har til å seire over Donald Trump?

Spørsmålene er mange etter at Joseph Robinette Biden jr. kunngjorde i en video at han stiller i konkurransen om å bli Demokratenes presidentkandidat.

Løs kanon på dekk

Joe Biden skal, ifølge amerikanske medier, være den politikeren Donald Trump mest frykter å møte i valgkampen høsten 2020.

Den politiske sluggeren med 40 års erfaring fra Kongressen og Det hvite hus, er fortsatt populær etter sine åtte år som visepresident under Barack Obama.

76-åringen har allerede fått passet sitt påskrevet av den sittende presidenten.

«Velkommen til kappløpet, søvnige Joe. Jeg håper at du er intelligent nok, noe det lenge var tvil om, til å føre en vellykket nominasjonskamp. Det kommer til å bli stygt – du vil stå overfor folk som har noen svært syke og demente ideer. Men dersom du klarer det, ses vi på startstreken», var hilsenen fra Trump.

Mange mente han trengte munnfilter

Joe Biden var tidligere regnet som en av de største sleivkjeftene i amerikansk politikk.

De verbale blunderne var beryktet, og han var kjent for å framføre de underligste fornærmelser, fulgt av et bredt og sjarmerende smil.

Noen mente Biden tidvis hadde et sterkt behov for munnfilter.

• Les: Biden: Løs kanon og utenriksguru

Da Barack Obama lanserte sitt presidentkandidatur, kalte Biden ham en «afroamerikaner som ser ren og pen ut».

Likevel endte han med å bli Obamas visepresident.

Selv klarte Biden å si at tidligere førstedame og senatorkollega Hillary Clinton trolig ville være et bedre valg enn ham selv i den posisjonen.

Men gjennom årene som visepresident, fremstod Biden så disiplinert at noen startet å spørre om hvor det var blitt av den «ekte» Joe Biden.

Nå kan det hende de får ham tilbake.

Elsket av velgerne

En meningsmåling viser at 63 prosent av amerikanske velgere er positive til Biden.

Både uavhengige og republikanske velgere liker ham, og han er overlegent den mest kjente av de 20 kandidatene som har meldt seg på Demokratenes presidentkappløp.

• Les: Ny meningsmåling: Bare to Demokrater kan slå Trump

I 36 år var Biden senator for den lille delstaten Delaware. Gjenvalgt gang etter gang, ofte med over 60 prosent av stemmene.

Han ble regnet for å være en av Kongressens mest effektive politikere, både da han ledet justiskomiteen og utenrikskomiteen, og utarbeidet gjerne kompromisser over partigrensene.

Likevel snublet han da han forsøkte å bli president i valgene i 1988 og 2008.

Første gang måtte han trekke seg etter at han ble beskyldt for å plagiert deler av en tale av den britiske Labour-lederen Neil Kinnock, og andre språklige omtrentligheter.

Da han forsøkte seg 20 år senere, i konkurransen mot Barack Obama og Hillary Clinton, kastet han inn håndkleet allerede før stemmene var ferdig opptalt i Iowa, den første delstaten i nominasjonsvalget.

Da hadde han fått under 1 prosent av stemmene.

• Les: - Joe who?

Velgerne i «Springsteen-land»

Likevel regnes han nå av flere som den beste til å få tilbake demokratiske velgere som Trump kapret for fire år siden.

Det vil si arbeiderklassevelgere i «Springsteen-land». De velgerne som de siste tiårene har følt seg politisk og økonomisk forlatt.

Det var i disse statene Hillary Clinton tapte presidentvalget.

– Jeg hadde en far som ikke fikk seg jobb, og som sa til meg da han flyttet fra Pennsylvania til Delaware; jeg henter deg når jeg har penger, har Biden fortalt.

Flere av de store amerikanske fagforeningene har ventet på at Biden skulle stille som presidentkandidat.

Biden skal holde sin første tale som presidentkandidat på et stort fagforeningsmøte i Pittsburgh på mandag.

– Det var ikke finansfolkene på Wall Street og direktørene som bygde Amerika. Det var vanlige folk fra middelklassen som bygde Amerika. Det er ingen overdrivelse, det er ganske enkelt et faktum, sa han i forrige uke.

Er han for gammel og moderat?

Ett av de store spørsmålene er om Joe Biden er for etablert og for sentrumsorientert til å vinne presidentnominasjonen på demokratisk side.

Venstrebølgen som nå feier over Det demokratiske partiet viser unge velgere med appetitt på venstreorienterte ideer.

De flokker seg rundt kandidater som Bernie Sanders og Elisabeth Warren, som med sine mer radikale synspunkter, har presset partiet mot venstre.

• Les: Sanders skal bruke sin personlige historie i kampen mot Trump
• Les: Hun stjeler oppmerksomheten fra kvinnene som skal slåss mot Trump

Selv om katolikken Biden er liberal i sosiale spørsmål, er han godt plantet i midten når det gjelder den økonomiske politikken.

Han har klart kunststykket å holde seg inne både med finansbransjen, som er svært viktig i hjemstaten Delaware, storindustrien og fagforeningene, men ikke alle disse er like populære alliansepartnere i dagens politiske USA. Han beskyldes også for å være politisk vinglete, uten en klar kampsak.

Han er uansett nødt til å tiltrekke seg velgere fra et bredt spekter.

Alderen er også noe som kan tale mot Biden. Han er 76 år, riktignok ett år yngre en konkurrenten Bernie Sanders. Hvis han skulle lykkes med å bli president, vil han bli den eldste som har tiltrådt vervet.

For mange klemmer

Ved siden av sitt store smil og språklige spark, har Biden vært kjent for sine mange klemmer. Til kjente og ukjente. Til menn og kvinner.

Hans nærhet var lenge et «Biden-pluss», inntil det plutselig ble et minus.

Hans klemmer og kjærtegn ble tolket på en ny måte etter #metoo, og flere kvinner har anklaget ham for upassende oppførsel.

Selv har han forsvart seg med at han liker mennesker, og at han har vært en politisk forkjemper for kvinners rettigheter.

Som leder av justiskomiteen fikk han gjennom loven som forbyr vold mot kvinner i hjemmet, noe som den gang ble regnet som en politisk seier, gitt at loven grep inn i det som ble ansett som «privatlivets fred».

I den kommende valgkampen må han regne med å stå til ansvar for hvordan han behandlet den kvinnelige juristen Anita Hill i 1991.

Hill anklaget jusprofessoren Clarence Thomas, som var nominert som dommer til amerikansk høyesterett, for seksuell trakassering.

Under høringen i Kongressen var Biden, som leder av Senatets justiskomite, svært tøff mot den kvinnelige juristen da han spurte henne ut.

Han har siden beklaget overfor Hill, og sagt at han i dag ville valgt en helt annen tone.

Anita Hill har tatt imot beklagelsen med et visst forbehold. Hun mener han bør beklage overfor alle kvinner som på grunn høringen aldri turte å ta opp seksuell trakassering og overgrep på amerikanske arbeidsplasser.

Biden må også regne med å stå til rette for innføringen av en kriminalitetslov på 1990-tallet, som har ført til at unge svarte menn er overrepresentert i amerikanske fengsler. Og en rekke andre saker som hans motstandere og konkurrenter allerede har begynt å pirke borti.

Selv anser den politiske tungvekteren sin lange tid i politikken som en fordel. Andre mener det kan bli en hemsko i jakten på nye velgergrupper.

Familietragedien som har fulgt ham

Joe Bidens tragiske familiehistorie har sympati hos mange velgere.

I fem år var han alenefar, etter at hans 30 år gamle kone og hans 13 måneder gamle datter døde i en bilulykke da familien var på vei for å kjøpe juletre.

Biden, som da var 29 år og nyvalgt senator, måtte avlegge eden på sykehuset hvor sønnene lå skadd.

– Jeg var fire år og husker ikke alt, mest sykehuset. Min far ønsket å trekke seg fra senatorvervet. Han sa at folket i Delaware kunne få en ny politiker, vi kunne ikke få en ny far, fortalte eldstesønnen Beau senere.

Familien og politikerkolleger overtalte den unge senatoren til å prøve, og han endte som en av Kongressens lengstsittende tungvektere.

Men hver eneste kveld tok han toget hjem de 160 kilometrene fra Washington til hjembyen Wilmington, for å være sammen med sønnene.

Siden giftet han seg på nytt og fikk en ny datter med sin nye kone, Jill.

I 2015 ble familien rammet av en ny tragedie, da sønnen Beau (46) fikk påvist hjernekreft.

Like før han døde, oppfordret Beau faren til å stille i presidentvalget som kom året etter. Biden, som da var visepresident, hadde før sønnens sykdom bestemt seg for å prøve å bli Obamas etterfølger.

Faren sa han ønsket å respektere sønnens ønske, men at sorgen satt for hardt i for ham selv og familien til at de orket å gjennomgå en presidentvalgkamp – selv om han var den antatte favoritten.

Nå – fire år etter – får han testet om favorittstempelet fortsatt holder.