Presidenten som vil forene landet og folket

– For Guds skyld, dette er Amerikas forente stater, har Joe Biden gjentatt og gjentatt.

Han mener Donald Trump har splittet landet enda mer enn det var før, og satt innbyggerne opp mot hverandre. Hvite mot svarte, høyresiden mot venstresiden. Militser som bevæpner seg. Politikere og vanlige folk som ikke tåler hverandre.

– Folkens, vi er bedre enn dette. Vi må finne igjen hvem vi er. Vi er nødt til å redde «nasjonens sjel», har vært budskapet.

Nå blir han ««Sjeleredder in Chief».

Første uten eliteutdannelse

Hans fulle navn er Joseph Robinette Biden Jr.

Han ble født 20. november 1942 i Scranton i Pennsylvania og vokste opp i en katolsk middelklassefamilie med irske røtter.

Hans mål har vært å bringe tilbake velgerne som Det demokratiske partiet tapte for fire år siden. Det vil si arbeiderklasse- og middelklassevelgere i «Springsteen-land». De velgerne som de siste tiårene har følt seg politisk og økonomisk, og som fant sin stemme i Trump.

– Jeg hadde en far som ikke fikk seg jobb, og som sa til meg da han flyttet fra Pennsylvania til Delaware; jeg henter deg når jeg har penger, har Biden fortalt. Da var han 11 år.

Identifikasjonen med «vanlige folk» er sterk. Biden vil bli den første presidenten på mange tiår som ikke har utdannelse fra ett av USAs eliteuniversiteter. Selv har han juristutdannelsen fra Syracuse University i New York.

Ambisjonene har det likevel ikke vært noe å si på.

Da han var tilbake på sin katolske barneskole, rett etter at han var blitt valgt til senator i 1972, ble han av spurt av en elev om han ønsket å bli president.

«Å, nei, nei», svarte Biden og ristet på hodet.

En av hans gamle lærere, en nonne, trakk da frem en stil som var signert av Joe Biden, 7 år. Der erklærte gutten at han ville bli president i landet.

Men at det likevel skulle gå den veien, var ikke selvsagt.

Presidenten som stammer

Som barn var Joe Biden sterkt plaget av stamming. Han har selv fortalt hvordan medelever og lærere gjorde narr av ham når han stod fast og hakket på bokstavene.

Fortsatt kan han lete etter ordene, fomle litt og ta sats for å komme seg gjennom.

Selv om han nå kan holde taler uten problemer, har han fortalt om hvor mye det har kostet.

– Moren min sa alltid: Du må ikke la stammingen definere hvem du er. Jeg stod foran speilet og leste dikt høyt, om igjen og om igjen, har han sagt.

– Det hjelper å øve, streke opp i teksten og ta pauser, sa Biden til en gutt som også stammet. Han tok 13-åringen til side på et valgmøte og lærte ham teknikken. Tilbake fikk han sin yngste fan.

Tragediene som har rammet

Joe Biden har aldri vært noen politisk opprører. Han har hele sitt liv vært godt plantet i sentrum.

Mens mange av hans jevnaldrende gikk i protesttog og var imot Vietnamkrigen, var Biden opptatt av å få ferdig studiene og gifte seg med kjæresten Neilia, som han hadde truffet på Bahamas. Selv slapp han å bli innkalt til krigstjeneste i Vietnam fordi han hadde hatt astma som barn.

– Jeg var et middelklassebarn i en allværsjakke, har Biden sagt om seg selv.

De politiske ambisjonene fra barndommen forsvant aldri. En valp fikk navnet «Senator».

I november 1972 gikk den første drømmen i oppfyllelse: Biden ble valgt som senator for hjemstaten Delaware. Men bare etter en snau måned rammet den store tragedien.

Kona Neilia og barna var på vei for å kjøpe juletre da bilulykken skjedde. Kona og datteren på 13 måneder omkom, de to sønnene ble skadet. Biden måtte avlegge senator-eden på sykehuset.

29 år gammel var Biden alenefar i Delaware, med jobb i Washington. Han ønsket først å trekke seg, men ble overtalt til å forsøke.

Biden lovet imidlertid seg selv og sønnene å komme hjem hver kveld og være der hver morgen. Hver dag tok han toget de 160 kilometerne fra Wilmington til Washington.

Selv mente han togturene var nyttige, han traff vanlige folk som han snakket politikk med.

Etter hvert ble alenetilværelsen enklere. Etter fem år giftet han seg på nytt med læreren til en av sønnene, Jill Jacobs.

Joe og Jill Biden har holdt sammen i tykt og tynt i nærmere 40 år. Sammen har de datteren Ashley.

• Les: Jill Biden er USAs neste førstedame

Et nytt hardt slag rammet familien i 2015, da en av Bidens sønner, Beau (46), fikk påvist uhelbredelig hjernekreft.

Før sykdommen rammet, trodde Joe Biden at det kanskje var sønnen og ikke ham selv som ville ende som presidentkandidat.

Hans andre sønn Hunter, har i perioder slitt med alkohol- og kokainbruk.

Han er blitt anklaget for å bruke nærheten til sin kjente far for å tjene penger, og hans forretningsaffærer har vært forsøkt brukt mot den tidligere visepresidenten. Det utløste til slutt riksrettssaken mot Donald Trump.

Lyktes først på tredje forsøk

«Prøvetiden» som senator, endte med å vare i 36 år. Biden ble gjenvalgt og gjenvalgt av velgerne i Delaware, ofte med over 60 prosent av stemmene. Hans sentrumsorienterte standpunkter gjorde at også republikanske velgere følte seg trygge på ham.

Han ble etter hvert leder av justiskomiteen og utenrikskomiteen i Senatet.

Dårligere gikk det da han forsøkte å bli Demokratenes presidentkandidat foran valgene i 1988 og 2008.

Første gang trakk han seg etter beskyldninger om plagiat av en tale som den britiske Labour-lederen Neil Kinnock hadde holdt. Kinnock selv mente det ikke var noe å mase med.

Andre gangen gav han seg under det første nominasjonsvalget, da hadde han fått under 1 prosent av stemmene.

I stedet endte han som visepresident for konkurrenten, Barack Obama, og blir ansett som en av de mest innflytelsesrike visepresidentene i moderne tid.

Obama har beskrevet Biden som «en basketspiller som alltid gjør det han skal, men som ikke synes på statistikkene».

• Les: Visepresidenten som har hatt den største innflytelsen på en president

Selv om Biden på forhånd var en av favorittene til å stille som Obamas etterfølger i 2016, valgte han til slutt ikke å utfordre tidligere førstedame og utenriksminister Hillary Clinton.

Han ombestemte seg etter sønnen Beaus død, selv om sønnen på dødsleiet bad faren forsøke å bli president. Men Biden kom til at det ville bli for tøft midt i sorgen, for ham og familien.

• Les: Demokrater ber Biden utfordre Clinton

Beslutningen om å stille i årets valg tok han etter at en hvit nasjonalist kjørte inn i en gruppe demonstranter og en ung kvinne døde i Charlottesville i august 2017.

President Trump sa det var «fine folk» på begge sider. Den tidligere visepresidenten hevdet USA måtte snu før det var for sent.

Mange mente han var blitt for gammel og utdatert. At han ikke var den rette kandidaten til å seire over den sittende presidenten. Ikke skapte han entusiasme og ikke hadde han noe klart politisk program.

Likevel ble det han som stod igjen som vinneren når de demokratiske velgerne hadde sagt sitt i primærvalget. Det skal også ha vært ham Trump fryktet mest.

• Les: Ny meningsmåling: Bare to Demokrater kan slå Trump

Valgte konkurrenten som visepresident

Som Obama valgte Biden en av sine interne konkurrenter, Kamala Harris, til sin visepresidentkandidat.

I likhet med Obama, som ble landets første svarte president, blir Harris også historisk; som landets første kvinnelige visepresident og landets første fargede visepresident.

• Les: Nå er denne kvinnen historisk
• Urix forklarer: Derfor valgte Biden Kamala Harris

Under valgkampen angrep Harris Biden for hans samarbeide med politikere som var for raseskille i USA. Biden forsvarte seg med at det var nødvendig med samarbeid med alle, skulle man få andre politiske saker gjennom i Kongressen.

Biden har også måttet stå til rette for innføringen av en kriminalitetslov på 1990-tallet, som mange mener har ført til at unge svarte menn nå er overrepresentert i amerikanske fengsler.

Den tidligere visepresidenten er troende katolikk, men er liberal i sosiale spørsmål.

I den økonomiske politikken har han vært godt plantet i midten, men har i løpet av valgkampen flyttet seg et godt stykke til venstre for å få støtte fra partiets nye, sterke venstrefløy.

Behov for munnfilter?

Biden beskrives som sjarmerende, avvæpnede og temperamentsfull. Han snakker seg lett bort, ved å starte på en setning og avslutte med en annen.

Kommentatorer har ment at politikeren har det i blodet. I slekten finnes det både bruktbilselgere og handelsreisende, folk som har måttet prate seg til en gevinst. Men hans frittalenhet og sleivete kommentarer har tidvis ført til problemer.

Enkelte har ment at Biden har hatt behov for munnfilter.

Da Barack Obama lanserte sitt presidentkandidatur, kalte Biden ham en «afroamerikaner som ser ren og pen ut». Likevel endte han med å bli Obamas visepresident i 2008. Han klarte også å si at tidligere førstedame Hillary Clinton trolig «ville være et bedre valg enn ham selv».

Men i årene som visepresident fremstod Biden så disiplinert at noen startet å spørre om hvor det var blitt av den «ekte Joe Biden».

Kompromissenes mann

Det skal likevel være få som ikke liker den kommende presidenten. Han er flink med folk og har i tiår vært regnet som en av de hyggeligste menneskene i amerikansk toppolitikk.

Hans omtanke overfor andre og vilje til å dele sine egne, tunge erfaringer verdsettes av velgere som møter ham. Han er bedre én til én enn i store forsamlinger og hissige debatter.

Han betrakter sin lange politiske fortid som et pluss, han vet hvordan systemet fungerer og hvordan man skal forhandle. Han er dypt overbevist om at et fungerende demokrati består av viljen til å høre på hverandre og finne felles løsninger. Han mener et lite fremskritt i samfunnet, er bedre enn ingen fremskritt.

– Jeg spør aldri hvor mye jeg kan få, men sier hvor jeg kan starte og hvor langt jeg kan gå. Så spør jeg den andre om det samme. Da vet vi hvor vi skal lete etter kompromisset, har Biden sagt.

Han mener den amerikanske nasjonalforsamlingen ikke har noe annet valg enn å gå tilbake til å samarbeide over partigrensene i stedet for å sitte på hver sin tue, skjelle hverandre ut og tvinge gjennom sitt.

Det spørsmålet er om han lykkes med å skru tiden tilbake.