En av USAs mektigste republikanere gratulerer Biden med valgseieren

Mandag ble det klart at valgmennene fulgte valgresultatet. Joe Biden er valgt til USAs neste president. Dermed har flere og flere republikanske politikere anerkjent valgresultatet, skriver det politiske nettstedet Politico.

Flertallsleder McConnell sa i en tale til Senatet at han har vært i kontakt med Biden og gratulert ham med valgseieren.

Han sier også at landet har en nyvalgt president, og visepresident, og at valgkollegiet har talt.

– Mange av oss hadde håpet at presidentvalget ville gitt et annet resultat. Men vårt valgsystem har prosesser for å avgjøre hvem som skal tas i ed 20. januar, sier McConnell.

Han roste samtidig Trumps periode som president, og la til at både Trump og visepresident Mike Pence fortjener takk for jobben de har gjort.

Taus

I fire uker har det vært knyttet stor spenning til hva Addison Mitchell McConnell Jr. kom til å si om valgresultatet.

McConnell har de seks siste årene vært en av USAs aller mektigste politikere. Han er også historisk. Ingen republikaner har vært partiets leder i Senatet lenger enn ham.

McConnell tegnes ofte som en skilpadde når han karikeres, 78-åringen med de runde brillene og den litt langsomme talemåten. Skallet virker like hardt, det meste av kritikk preller av.

Når han ikke vil svare på noe, trekker han seg inn i skallet og forblir taus.

I fire uker etter presidentvalget har han hatt sammenknepne lepper når spørsmålet kommer: «Er Joe Biden landets neste president?»

– Kjenner alle smutthull

McConnell beskrives som en ringrev og en maktspiller. Enkelte mener han opererer på grensen mot kynisme. De mest kritiske hevder han er i ferd med å ødelegge nasjonen med sin politiske strategi.

– McConnell har lenge vært kjent for sin dyktighet i det politiske spillet. Han kjenner alle smutthull og åpninger. Likevel tror jeg mange har latt seg overraske over hvor langt han har vært villig til å tøye strikken, sier Hallvard Notaker, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.

– Da president Barack Obama nominerte dommeren Merrick Garland til Høyesterett, sa Mitch McConnell at noen godkjenning var utelukket i et valgår. I stedet halte han ut tiden. Slik fikk Trump nominere en mer konservativ dommer.

– Under Trump gjorde han det motsatte, da Ruth Bader Ginsburg skulle erstattes i høst, sier Notaker.

Ikke begeistret for Trump

Etter ryktene å dømme har Mitch McConnell kunnet styre sin begeistring for Donald Trump. Selv om han ikke har knyttet seg personlig tett til Trump, slik mange andre i partiet har gjort, har han unngått å kritisere og konfrontere presidenten i de fire årene som har gått.

– De to står ideologisk langt fra hverandre til å representere hver sin topp i samme parti. Det har vært gnisninger, blant annet i utenrikspolitikken, men McConnell har stort sett godtatt Trumps dagsorden.

– Mitch McConnell stod selv på valg i høst og har nok hatt det i bakhodet. Dessuten er hans egen makt avhengig av at partiet beholder flertallet i Senatet, sier Hallvard Notaker.

McConnell regnes som strategen bak den store bølgen av konservative dommere som er utnevnt de siste årene. Og ikke minst det konservative flertallet i høyesterett.

Tankegangen er å sikre en konservativ politikk i viktige samfunnsinstitusjoner.

– Ideologisk har han vært regnet som del av hovedstrømmen i sitt parti, ellers ville han ikke nådd toppen, sier Notaker.

• Les: Frykter det republikanske partiet kan dø ut i fremtiden

Den republikanske lederen har – fram til i dag – møtt den sittende amerikanske presidentens forsøk på å beholde makten med taushet.

Det eneste Mitch McConnell har sluppet over sine lepper, er at «fremtiden vil ta vare på seg selv».

• Les: Ber Trump slutte med valgfuskpåstander: – Det har gått for langt

Forpurret det meste Obama kom med

Siden 2006 har Mitch McConnell ledet Republikanernes partigruppe i Senatet. Da partiet erobret kongressflertallet ved valget i 2014, rykket han opp som flertallsleder.

Posisjonen gir stor formell og uformell makt. Det fikk Barack Obama erfare i sine presidentperioder.

McConnell uttalte i 2010 at det viktigste var å oppnå at Obama kun fikk en presidentperiode. Det endte med to, men de siste årene ble preget av intens motstand mot en rekke saker og politisk stillingskrig.

Denne stillingskrigen har fortsatt gjennom Trumps fire år, men med motsatt fortegn.

Begge de to siste presidentene har i stor grad styrt gjennom presidentordrer i stedet for å møte veggen i Kongressen, hvor det har vært liten vilje til kompromisser på tvers.

Resultatet blir en kortsiktig politikk, som etterfølgeren enklere kan gjøre om på.

Den personlige kjemien var heller ikke den beste.

Mitch McConnell syntes Barack Obama var professoral og belærende. Han mente Obamas utgangspunkt for dialog var å fortelle hvor den andre tok feil og hvorfor hans eget syn var det eneste rette.

Obama, som hadde vært senator i under fire år før han ble president, kunne på sin side visstnok ikke «utstå å klø de store egoene i Kongressen på ryggen».

Går bedre sammen med Biden

Spørsmålet nå er om det manglende samarbeidet mellom landets øverste folkevalgte vil fortsette. Eller om det er muligheter for omstart.

– Han vil, han vil, sa Joe Biden med et smil da han ble spurt om Mitch McConnell kommer til å samarbeide.

Spørsmålet kom etter at Biden var erklært som vinner i presidentvalget. Den tidligere visepresidenten har lovet å forene nasjonen, og mener de må starte i politikken.

Joe Biden og Mitch McConnell har kjent hverandre lenge.

De er like gamle. Begge er jurister. Men der Biden er en pragmatisk demokrat fra den liberale delen av USA, er McConnell en prinsippfast republikaner fra de konservative, sørlige strøkene av landet. De har ulike syn på alt fra bruk av penger til statens rolle.

• Les: Presidenten som vil forene landet og folket

De har fulgt hverandre siden Mitch McConnell ble valgt inn i Senatet i 1984 fra delstaten Kentucky. Da var Joe Biden allerede veteran, innvalgt fra Delaware allerede i 1972. Med årene utviklet de et godt samarbeidsforhold og et personlig vennskap.

I sine memoarer fra 2016, med tittelen «The Long Game, A Memoir» beskrev McConnell Biden som «en jeg liker» og «en jeg kan samarbeide med».

Rådgivere rundt ham har fortalt at når McConnell utbrøt «Det er på tide å bli seriøs, ring Joe», så var det gjerne løsninger i sikte.

Som visepresident fikk Biden på plass flere av de store redningspakkene under finanskrisen, selv om Republikanerne og McConnell i utgangspunktet var imot.

– Han er en helt annen enn Barack Obama. Han er praktisk rettet og starter med: «Vi må få til en avtale. Hva skal til for at vi får til det?» Han er langt mer personlig involvert, og vet når man skal gi og ta, forteller Rohit Kumar, som var rådgiver for Mitch McConnell under Obamas presidenttid til Politico.

Hva gjør McConnell nå?

Svaret som avgjør hvilket handlingsrom Joe Biden får og hvor mektig McConnell blir, kommer 5. januar. Da holdes det omvalg på to senatsplasser i sørstaten Georgia.

Demokratene beholdt i årets valg kontrollen over Representantenes hus. I Senatet er stillingen 48–50. Resultatet i Georgia bestemmer maktfordelingen i Kongressen.

Har man kontrollen over Det hvite hus pluss Representantenes hus og Senatet i Kongressen, er det langt enklere å få gjennom sine saker.

Den kommende presidenten må søke samarbeid over partigrensene, uansett hva som blir utfallet i Georgia. dette skyldes at enkelte typer saker krever flertall med minst 60 stemmer.

Det som går igjen i amerikanske politiske analyser er derfor: «Hva gjør Mitch McConnell?»

De amerikanske ekspertene er delt i to. Noen mener McConnell fremdeles vil stanse det som stanses kan. Andre mener han vil vise seg mer pragmatisk og få med seg partigruppen på mer kompromisser.

• Les: McConnell nekter å godkjenne korona-krisepakke

– Det viktige både for Biden og McConnell er de politiske resultatene, og hvordan de påvirker neste valg. At de kan komme godt overens personlig, kommer i annen rekke.

– Man kan håpe at det bidrar til å smøre et maskineri der altfor mye nå stopper opp, men de politiske skillelinjene forandres ikke av det, sier Hallvard Notaker.