Frykter det republikanske partiet kan dø ut i fremtiden

Sammensetningen av USAs befolkning går i feil retning for Republikanerne. Flere tror derfor at partiet kommer til å slite med å vinne valg i fremtiden.

Trump holder sin tale på Republikanerens landsmøte utenfor Det hvite hus

Donald Trump holdt sin tale på det republikanske landsmøte utenfor Det hvite hus denne høsten.

Foto: CARLOS BARRIA / Reuters

Aldri før har en republikansk president fått så mange stemmer som i år. Likevel begynner flere å bli bekymret for Det republikanske partiets fremtid.

Gjennomsnitt meningsmålinger

Oppdatert 3.11.2020
  • Biden

    51,8 %
  • Trump

    43,4 %

Ingen mening

4,8 %Kilde: fivethirtyeight

Hvem stemmer hva?

De grove trekkene har vært klare lenge. Industristatene i nord «angret» etter forrige valg og gikk tilbake til Demokratene. Georgia og Arizona ser ut til å ha skiftet side etter mange år med republikansk flertall. Texas lot seg nesten friste.

Nå begynner også oversikten over hvem som fikk hvilke stemmer å bli klarere.

Demokraten Joe Biden klarte å mobilisere de som stemte på Barack Obama for åtte år siden. De unge, kvinnene, de som har en annen hudfarge enn hvit, og de som bor i bynære områder.

Det er også de demografiske gruppene som vokser mest i USA.

Ifølge en stor velgerundersøkelse fra årets valg, har flere unge velgere enn noen gang stemt. 25 millioner av velgerne var under 30 år. De stemte i stor grad ikke på Republikanerne, skriver NBC.

Utenriksmagasin med reportasjer, intervjuer og kommentarer. Programleder er Gry Blekastad Almås.

Urix spør: Hva skjer med det republikanske partiet post Trump? Hvordan skal det verdikonservative partiet klare å trekke til seg en hel generasjon unge velgere som ikke kjenner seg igjen i disse verdiene?

Gode og gamle

Republikanerne blir ofte bare kalt GOP, eller Grand Old Party. Det er egentlig ikke fordi det er en fest for gamlinger, men snart er det kanskje nettopp det. I alle fall hvis man ser på hvem som stemmer på partiet.

I syv av de siste åtte valgene har Demokratene fått flere stemmer enn Republikanerne på landsbasis. Trenden har vært tydelig de siste 20 årene.

Valgsystemet i USA er slik at det ikke nødvendigvis er den som får flest stemmer som vinner valget.

3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

Den tradisjonelle Republikaneren er en hvit, middelaldrende mann med lavere utdanning som bor på bygda. De unge, høyt utdanna, kvinnene og de med minoritetsbakgrunn i byene stemmer oftere og oftere på Demokratene.

Henrik Urdal, NUPI

Henrik Urdal mener republikanerne må se på velgerdemografien hvis de skal fortsette å være aktuelle.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

– Det er jo veldig mange befolkningsmessige endringer som går i feil retning for Republikanerne, sier Prio-direktør Henrik Urdal. Han har forsket på hvordan demografi påvirker politikk.

Selv om det blir flere eldre i USA, så motvirker ikke det bølgen av velgere født etter 1981, de som tilhører millenniumsgenerasjonen og den såkalte generasjon Z.

Dette er to velgergrupper som er mer liberale og mer etnisk mangfoldige. De er på vei til å bli høyere utdannet, og vil, ifølge prosjektet States of Change, utgjøre flertallet av dem som stemmer allerede i 2036. Det er også to generasjoner som med klar overvekt sympatiserer med Demokratene. Det viser en oversikt fra American Progress. Dette gjelder over hele landet.

– Det som er helt klart er at hvis republikanerne mister grepet på en del av de tradisjonelt tunge sørstatene, kanskje særlig Texas, da er det vanskelig å se at de får et flertall i fremtiden, sier Urdal.

Så hva kan de egentlig gjøre?

– De kan enten fortsette å sabotere og undergrave grunnleggende rettigheter ved å gjøre det vanskeligere for folk å stemme. Eller de kan fortsette med å forandre grensene for de ulike valgdistriktene, som demmer opp for de ulike demografiske endringene (journ.anm. dette gjør Demokratene også, det kalles gerrymandering), sier Urdal.

– Eller de kan gjøre partiet mer attraktivt for minoritetsvelgere og ungdom.

Republikanere i Kongressen gartulere hverandre ved åpningen av det 116. Kongressen

Slik ser mange av dagens Republikanere ut i Kongressen i dag. Dette ar fra åpningen av den sittende Kongressen, og mange av dem er eldre menn.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP

Ser man på et bilde av Republikanerne fra den sittende amerikanske kongressen, så ser man noen likhetstrekk: Dress og grått hår.

– De kan bli mer mangfoldige gjennom sine kandidater, og gi andre politiske signaler enn det som har blitt oppfattet som ganske nasjonalkonservativt de siste årene, sier Urdal.

Mot strømmen

En som er ung, kvinne, som har minoritetsbakgrunn, og som har gått fra Demokratene til Republikanerne er MJ Berst i Minnesota. Hun vet hvorfor hun gikk mot strømmen.

MJ Berst

MJ Berst gikk fra Demokrat til Republikaner.

Foto: Privat

– Jeg var veldig liberal. Jeg jobbet som en demokratisk senator i Wisconsin. Jeg tok bussen i 13 timer til Washington for å demonstrere mot oljeutvinning i Alaska. Jeg hadde alle «Rock mot Bush»-platene og var imot alt som het konservatisme, sier Berst.

Men så skjedde det fire ting.

– Det startet da jeg begynte på college og studerte økonomi. Da lærte jeg meg hvordan de frie markedene fungerer. Jeg var også kjæreste med en veldig konservativ fyr på den tiden som fikk meg til å tenke gjennom mine egne verdier. Så begynte jeg å høre på konservative radioprogrammer, som utfordret meg. Da jeg til slutt fikk en godt betalt jobb oppdaget jeg at myndighetene tok store deler av lønnen min. For jeg mener at jeg er bedre i stand til å passe på min egen økonomi enn myndighetene, forteller Berst.

Det var dette som fikk henne til å forandre sitt politiske ståsted. Hun kaller seg ikke republikaner, men en konservativ libertarianer. En som støtter individuell frihet og menneskelige løsninger, som hun selv kaller det.

– Vi må lære folk å styre sin egen økonomi. For jeg liker å si at «ekte forandring skjer ikke i Det hvite hus, det skjer i ditt eget hus.»

«Må forandre seg»

Det er ikke alle som har sett det samme som Berst. En stat som nesten lot seg friste av Bidens politikk, men som ikke vippet over, var den republikanske hjørnesteinen Texas.

Texas

Antall valgmenn 38

Resultat basert på 100% opptalte valgdistrikt

Biden: 5 259 126 stemmerTrump: 5 890 347 stemmer
Biden 46,5%
Trump 52,1%

Her bor den unge demokraten Spencer Lundqvist. Han bor riktignok i den veldig demokratiske delen av delstaten, nemlig delstatshovedstaden Austin, men han mener Republikanerne må endre seg for å overleve.

Spencer Lunqvist

Spencer Lundqvist har et klart råd til Republikanerne.

Foto: Privat

– Jeg tror republikaneren har problemer med å få støtte fra yngre velgere fordi disse menneskene er mer liberale generelt. De er opptatt av klimaendringer, helseforsikringer og utdanningsstøtte. De bryr seg om rasepolitikk og minoriteter. Dette er politikk som Demokratene har eierskap til. Så hvis republikanerne ønsker å få gjennomslag blant disse gruppene så må de nok revurdere sine tradisjonelle ståsteder på disse temaene som unge er opptatt av, sier Lunqvist.

Berst er ikke helt enig i den analysen.

– Jeg er ikke opptatt av identitetspolitikk, i hvordan folk føler. Vi må finne løsninger basert på fakta og finne finansieringer. Mange liberale har en offertankegang. Jeg er en svart kvinne, men jeg er ikke noe offer. Jeg vil ikke ha noen spesialbehandling, sier hun.

Hun understreker at de politiske løsningene ikke nødvendigvis handler om å tilfredsstille folk.

En som har en klar analyse sitter på et kontor i Oslo.

– Dette valget viser veldig klart at der man har en sterk økning i minoritetsvelgere. Der er har relativt ung befolkning og der en har en urbanbefolkning. Der ser vi en økt oppslutning om Demokratene. Det er det vi ser i stater som Arizona, Georgia, men også i Texas selv om det ikke ble en endring. Så her er det en veldig klar endring på gang. En endring som republikanere ikke kan ignorere, sier Urdal.

Alt om presidentvalget i USA

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt