Høyreekstreme varsler nye aksjoner: – De mest ekstreme kommer ikke til å gi seg

Ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson tror ikke de mest innbitte Trump-tilhengerne lar seg påvirke av at den avtroppende presidenten har erkjent valgnederlaget.

Tilhengere av president Donald Trump tar seg inn i kongressbygningen

VOLDSOMT: Fem personer mistet livet og over 70 er pågrepet etter at flere hundre Trump-tilhengere tok seg inn i Kongressen denne uken.

Foto: Shannon Stapleton / Reuters

Den sittende presidenten fordømte natt til fredag, norsk tid, stormingen av Kongressen som «et avskyelig angrep».

Han lovte også at de som brøt loven vil bli straffeforfulgt, samtidig som han omsider anerkjente Bidens valgseier.

Cathrine Thorleifsson, som er forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, ser for seg at de siste Trump-uttalelsene kan virke konfliktdempende blant deler av Trumps velgerbase.

– Samtidig kommer ikke de mest ekstreme til å gi seg, da de er overbevist om at valget er stjålet og at de må ta loven i egne hender for å bekjempe myndighetene.

– Historisk

Thorleifsson sier bildene av stormingen av Kongressen har enorm symboleffekt i høyreekstreme miljøer.

– Høyreekstreme i USA fikk en «kjempeboost» av opptøyene i Charlottesville, selv om det hadde et dødelig utfall. Stormingen av Capitol Hill 6. januar kommer også til å bli historisk, fordi den ble definerende for ulike fraksjoner av den radikaliserte MAGA-basen.

Fire demonstranter og en politibetjent mistet livet som følge av stormingen av Kongressen denne uken. Aktivistene forsøkte å hindre at Joe Biden formelt ble godkjent som USAs neste president, uten å lykkes.

Sammenstøtene i Charlottesville i Virginia i 2017 kulminerte med at Heather Heyer (32) mistet livet etter å ha blitt kjørt på av en «alt-right»-tilhenger.

I etterkant sa Trump at begge sider måtte ta skyld for volden.

Kombo med etterlyste etter stormingen av Kongressen

Politiet i Washington D.C. gikk torsdag ut med bilder av flere titalls personer involvert i stormingen av Kongressen. De fleste er foreløpig etterlyst for å ha tatt seg ulovlig inn på andres eiendom.

Foto: Metropolitan Police Department / Press

– Mobiliserer rundt merkedager

20. januar skal Joe Biden formelt innsettes som president i en seremoni som foregår i den vestlige delen av Kongressbygningen.

Thorleifsson sier at enkelte av de mest innbitte av grupperingene på den ytre høyre-siden varsler nye aksjoner i sosiale medier under innsettelsen av Joe Biden 20. januar.

CNBC melder at «hvit makt»-kanaler på meldingstjenesten Telegram allerede oppfordrer Trump-supportere til å møtes i hovedstaden på innsettelsesdagen.

– Enkelte av høyreekstreme aktører mobiliserer rundt merkedager, som innsettelsen av Biden, og bruker det som en anledning til å angripe grupper som inngår i deres fiendebilder.

Rom på innsiden av kongressen var rasert etter angrepet 6. januar.

Rom på innsiden av kongressen var rasert etter angrepet 6. januar.

Høyere sikkerhetsnivå

Politiets opptreden under stormingen av Kongressen, og hva som gikk galt, er nå gjenstand for opphetet diskusjon i USA. Flere trekker paralleller til Black Lives Matter-demonstrasjoner, der beredskapen har vært vesentlig skjerpet.

Det er allerede klart at nasjonalgarden fortsatt kommer til å være utplassert i Washington D.C. under Bidens innsettelse.

Thorleifsson er tydelig på at en eventuell aksjon 20. januar vil få mindre gjennomslagskraft, fordi sikkerheten rundt Kongressen kommer til å være bedre enn den var denne uken.

Påtroppende president Joe Biden har allerede uttalt at han ikke er redd, og vil møte opp til seremonien om knappe to uker.

– Beredskapen har blitt kraftig kritisert etter det som skjedde. Men man kan tenke seg at det kommer aksjoner andre steder. Det amerikanske innenriksdepartementet har sagt at de høyreekstreme utgjør den største terrortrusselen i USA, sier Thorleifsson.

Laster Twitter-innhold

100 pågrepet – etterlyser flere

Nærmere 100 personer er pågrepet etter stormingen av Kongressen. Nettstedet Politico skriver at det var minst seks republikanske politikere blant dem som tok seg inn i bygningen.

Over 50 politibetjenter ble skadet i angrepet.

I tillegg har politiet gått ut med om lag 30 bilder for å etterlyse et titalls personer som tok seg inn i kongressbygningen. Flere av dem er allerede identifisert som profilerte «alt-right»-aktivister.

Personene i etterlysningen er siktet for å ha tatt seg inn på noen andres eiendom uten tillatelse («unlawful entry»). Dette regnes som en forseelse – i motsetning til en forbrytelse – og kan kun straffes med en kort fengselsstraff eller bot.

«Q-sjamanen» er pågrepet

Ifølge CNN har flere av aktivistene som tok seg inn i Kongressen mistet jobben etter å ha blitt identifisert i tradisjonelle og sosiale medier.

Demonstranter inne i Kongressen, i midten Jake Angeli

Flere av demonstrantene har allerede blitt identifisert som profilerte høyreekstreme aktivister, som Jake Angeli (midt i bildet), også kjent som «Q-sjamanen».

Foto: JIM LO SCALZO / EPA / NTB

Rørbomber og våpen

Mange av siktelsene vil trolig endres etter hvert som etterforskningen pågår. Av dokumenter offentliggjort av Washington-politiet fremgår det også at flere personer er siktet for å ha båret våpen uten tillatelse.

FBI etterlyser informasjon om personer som hadde med rørbomber til Kongressen

FBI har gått ut med et bilde av denne mannen, og utlover en dusør på opptil 50.000 dollar til personer som har opplysninger om rørbomber i Kongressen.

Foto: FBI / FBI

Påtroppende president Joe Biden og Washingtons borgermester har begge omtalt kongress-stormene som «terrorister».

Politiet i Washington D.C. har opplyst at det ble beslaglagt 6 skytevåpen i forbindelse med stormingen, samt to rørbomber.

FBI har utlovet en dusør på 50.000 dollar for informasjon om hvem som utplasserte de to bombene. Den ene skal ha blitt funnet i demokratenes hovedkvarter, den andre i republikanernes, ifølge Reuters.

– Borgerkrig

Thorleifsson sier det var mange forskjellige høyreekstreme grupper til stede under stormingen av Kongressen, både nynazister, væpnete militsgrupperinger og grupper med utspring i konspiratorisk internettkultur, som «QAnon».

Electoral College Photo Gallery

USAs president Donald Trump har tidligere oppfordret høyreekstreme grupperinger til å «være klare». I forkant av stormingen oppfordret han tilhengerne til å gå kongressbygningen.

Foto: Jacquelyn Martin / AP

– Flere av gruppene som deltok har til felles er ultranasjonalisme og rasisme, voldelig ideologi, og at de er radikalisert av konspirasjonsteorier om at det finnes en «dyp stat» som er kontrollert av et kriminelt nettverk og at valget er urettmessig «stjålet» av onde demokrater som vil destruere USA.

– Flere forfekter troen på en kommende borgerkrig eller rasekrig for å bekjempe denne eksistensielle trusselen, sier Thorleifsson.

I tillegg var det også en del vanlige, uorganiserte Trump-tilhengere ved kongressbygningen, påpeker Thorleifsson.

Laster Twitter-innhold
Den 6. januar holdt president Donald Trump en tale som flere mener oppfordrer til å demonstrere utenfor Kongressen.

Den 6. januar holdt president Donald Trump en tale som flere mener oppfordrer til å demonstrere utenfor Kongressen.

Alt om presidentvalget i USA

SISTE NYTT

Siste nytt