– Nato vil måtte ta motstanden til Erdoğan på alvor

– Erdoğan bruker internasjonale konflikter som pressmiddel for å holde seg ved makten, sier den tyrkiske kommentatoren Bülent Mumay.

Den tyrkiske presidenten sliter for tiden med oppslutningen på hjemmebane. Derfor leter han etter muligheter til å vise makt, mener Mumay. Avvisning av Finland og Sveriges ønske om Nato-medlemskap er en slik mulighet.

Tyrkia har offentliggjort en liste med krav til Sverige. Disse handler i hovedsak om Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som er terrorlistet av både USA og EU. PKK startet sin geriljakrig mot den tyrkiske staten for kurdisk selvstyre på 1980-tallet. Rundt 40.000 mennesker er drept i kampene siden da.

– Erdoğan har feilet både på den diplomatiske og økonomiske fronten. Posisjonen hans innad i Tyrkia er svekket. Han vet at hverken Sverige eller Finland vil utlevere folk de har lovet politisk beskyttelse. Men han bruker PKK-saken til å oppnå andre mål, sier kommentatoren til NRK.

Bülent Mumay er en av de mange tyrkiske journalistene som ble arrestert og mistet jobben da Erdoğan slo hardt ned på medier og opposisjonelle stemmer etter kuppforsøket i Tyrkia i 2016.

Nå er han redaksjonsleder for Deutsche Welle i Tyrkia.

Når mål med hestehandel

Seniorforsker Pinar Tank ved Prio mener også at Erdoğan trives når det stormer rundt ham.

– Da får han muligheten til å sette Tyrkia på den internasjonale agendaen som en avgjørende makt, slik det nå har blitt i spørsmålet om Natos utvidelse til Finland og Sverige, sier hun.

Tank minner om at da Erdoğan kom til makten i 2002, var det et ydmykt Tyrkia som henvendte seg til EU med lua i hånden. Akkurat nå føler hans støttespiller at det er Nato som må komme Tyrkia i møte, forklarer hun.

– Erdogan er en mester i det som kalles transaksjons-diplomati, det vil si å bruke diplomatiet for å nå egne mål med en type hestehandel. Erdoğan velger venner og fiender etter statens interesser, sier Pinar Tank.

Forskeren nevner Tyrkias snuoperasjoner i forholdet til både Israel og Saudi-Arabia som eksempler.

Et avgjørende år

Neste år blir svært viktig for Recep Tayyip Erdoğan. Tyrkia må avholde presidentvalg før juni 2023. Ifølge dagens meningsmålinger kommer den sittende presidenten til å tape.

2023 er viktig også fordi året markerer den tyrkiske republikkens hundreårsjubileum. Erdoğans plan har vært å vinne valget og krone seg selv som det nye Tyrkias nye Atatürk.

Mustafa Kemal Atatürk var offiseren og politikeren som grunnla republikken Tyrkia, da det osmanske riket kollapset under første verdenskrig. Atatürk, som betyr «tyrkernes far», var Tyrkias første president fra 1922 til 1938.

Erdogan vil bli landsfader for et mer religiøst og konservativt Tyrkia vendt mot Midtøsten, tror Bülent Mumay. En ny sultan, har enkelte kommentatorer påpekt.

Nå trenger presidenten midler for å styrke Tyrkias økonomi og få inn penger til valgkampen. For å gå med på å slippe Sverige og Finland inn i Nato, vil han ha noe tilbake.

– Han vil ha økonomisk og finansiell støtte fra Vesten. Han ønsker å få komme tilbake til Natos jagerfly-program. Så USA er viktig i forhandlingene, sier Mumay.

Da Tyrkia kjøpte rakettsystemet S-400 fra Russland, ble Tyrkia kastet ut av F-35-programmet. Begrunnelsen var at russiske våpen ikke er forenelig med Natos våpensystemer. President Erdoğan er nå interessert i å kjøpe jagerfly av typen F16.

Utenrikspolitikk blir viktigere

Pinar Tank tror økonomisk støtte er et viktig mål for Tyrkia nå, fordi økonomien tidligere har vært Erdoğans trumfkort. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og spørsmålet om kurdisk selvstyre oppfattes også som svært viktig, mener hun.

– Når det går dårlig innenrikspolitisk, blir utenrikspolitikken desto viktigere, sier Tank.

– Akkurat nå foregår det intense kamper i Nord-Irak med bombing av PKK-mål. Ved å løfte kurderspørsmålet sender presidenten også et signal mot USA som har samarbeidet med PKKs søsterorganisasjon i Nord-Syria, YPG.

Krangel før valg

Det er ikke første gang Erdoğan hisser opp vestlige ledere når han må styrke basen sin hjemme. I flere år har Tyrkias president fremmet konspirasjonsteorien om at fremmede makter i Vesten vil ødelegge for Tyrkia.

Når han angriper vestlige ledere, ser tilhengerne ham som en sterk leder som kjemper for tyrkerne og muslimenes interesser, ifølge Bülent Mumay.

Flere utspill fra Tyrkias president har skapt sinne og frustrasjon de siste årene:

I strupen på Nederland og Tyskland

I 2017 hadde Erdoğan en folkeavstemning å vinne. Tyrkerne skulle si ja eller nei til en grunnlovsendring som innebar at presidenten fikk nærmest uinnskrenket makt. For å styrke seg gikk Erdogan i strupen på Nederland og Tyskland. Erdoğans parti AKP ønsket å holde valgmøter i de to landene, noe de lokale myndighetene ikke ville ha noe av. Dermed var bråket i gang. President Erdoğan kalte lederne i Nederland og Tyskland for fascister og nazister. Forholdet mellom Tyrkia og de to viktige handelspartnerne var på frysepunktet. AKP vant folkeavstemningen.

Viste frem terrorvideo

I 2019 angrep en hvit nasjonalistisk australier to moskeer i Christchurch i New Zealand. Han drepte 51 mennesker, nesten alle var muslimer, og han filmet terrorangrepet. New Zealands statsminister Jacinda Ardern ba innstendig om at ingen måtte dele den grufulle videoen. Men Erdogan viste den frem på minst åtte valgmøter for å hisse opp hjemmebasen sin. Budskapet hans var: «Se hvordan muslimer behandles i kristne land. Men jeg står opp for dere». Erdoğan vil stå frem som alle muslimers beskytter og talsmann.

I klinsj med Macron

Erdoğan gikk til frontalangrep mot Emmanuel Macron i 2020, etter at den franske presidenten sa at «Islam er i krise». Macron varslet et oppgjør med radikal islam etter at læreren Samuel Paty ble halshugget på åpen gate. Noen dager før hadde læreren vist frem karikaturer av profeten Mohammed fra magasinet Charlie Hebdo i en skoletime om ytringsfrihet. Erdoğan mente at Macron diskriminerte muslimer og at han burde få sin mentale helse sjekket. Franskmennene burde kvitte seg med president Macron så raskt de kunne, mente Tyrkias president. EU og Frankrike svarte at Erdoğans oppførsel var uakseptabel og at han pisket opp hat.

Putins vrede

– I god tid før et valg begynner han alltid en krig, verbal eller militær, for å si til nasjonalistiske og religiøse velgere at «jeg beskytter dere». Han bruker konflikter for å være med i spillet, sier Bülent Mumay.

Men Erdoğan har selv blitt rammet av andre statslederes vrede.

Da Tyrkia kom til å skyte ned et russisk jagerfly høsten 2015, ble Russlands president Vladimir Putin rasende og stanset all handel med Tyrkia.

Da strømmen av millioner russiske badeturister til tyrkiske feriesteder brått stanset, måtte Erdoğan til slutt reise til Putin, beklage og be om godt vær.

Økonomisk krisetid

Økonomien er den aller viktigste saken for tyrkere som går til valg. Nå har inflasjonen i Tyrkia nådd 70 prosent. Prisene stiger på mat og husleie, mange lever i nød.

– Er det først og fremst penger og økonomisk støtte han er ute etter nå?

– Absolutt. Det handler om å få midler til å smøre valgkampmaskinen. Ingen meningsmålinger, heller ikke dem fra pro-Erdoğan-instituttene, viser seier for Erdoğan. Han vil tape neste valg. Nå henter han penger fra overalt. Sist hos Emiratene som nettopp var våre fiender, sier Bülent Mumay.

Den tyrkiske kommentatoren mener at en del av pengene presidenten skaffer, går til korrupsjon og brukes for å smøre støttespillere og velgere.

Det har i flere år blitt rettet korrupsjonsanklager mot Erdoğan og hans nære krets, blant annet i avisen Ahval. I 2013 måtte tre ministre gå av etter en store korrupsjonsopprulling. Da mafiabossen Sedat Peker i fjor begynte å snakke fritt på YouTube om avsløringer knyttet til presidentens krets, satt flere millioner tyrkere klistret til skjermene.

Forhandlinger

Mumay tror forhandlingene innad i Nato-familien kan bli tøffe fremover, og at prosessen kan trekke ut i tid.

– Men Erdoğan kan ikke holde fortet så veldig lenge. Nato-landene kjenner situasjonen han er i på hjemmebane, sier kommentatoren.

Han understreker at Tyrkias president er en garvet og uforutsigbar spiller som trives i storm. Men hans politiske spill er vanskelig å lese og analysere.

– Hans egne røde linjer endrer seg hele tiden. Det er helt umulig å forutsi Erdoğans neste trekk. En som lenge har vært en fiende, kan med ett bli venn over natten. Vi har sett det i forholdet til Syrias president, Egypts president, israelske ledere og nå sist Saudi-Arabias kronprins. Det er umulig å gjette seg til spillet han driver, fordi han ofte endrer mening for å holde på makten, sier Bülent Mumay.

– Hvor langt kan Sverige, Finland og Nato la seg presse?

– PKK er allerede svartelistet i Sverige og Finland, så det er vanskelig å se hva mer de skulle kunne gjøre for å tilfredsstille Erdoğan. Det er ikke aktuelt å innfri kravene om utlevering av antatte sympatisører. Dette vet Erdoğan svært godt, men kravet blir brukt for å få oppmerksomhet rundt Tyrkias kamp mot PKK, sier Mumay.

– Nato vil måtte ta hans motstand på alvor og komme til et kompromiss som innebærer en kombinasjon av trusler og muligheter. Der vil USA spille en vesentlig rolle, mener Pinar Tank.