NRK Meny
Urix forklarer

Hvorfor er president Erdogan så sint?

ISTANBUL (NRK): – Nazismen lever fremdeles i Europa, sier Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan foran en stor folkemasse i Istanbul, og kaller Nederland en «Bananrepublikk». Det er flere grunner til det voldsomme sinnet.

TURKEY-REFERENDUM/EUROPE

STYRKER POSISJONEN: Ved å angripe Nederlands regjering står president Erdogan frem som en sterk og standhaftig leder for sitt hjemmepublikum.

Foto: HANDOUT / Reuters

Det har ikke manglet på harde ord etter at Nederlands regjering nektet to tyrkiske regjeringsmedlemmer å drive valgkamp i Rotterdam.

Men hvorfor er Erdogan så sint?

Lenge så det ut til at president Erdogan og hans regjeringsparti AKP lett ville vinne den kommende folkeavstemningen.

16. april skal tyrkerne si Ja eller Nei til forslaget om en grunnlovsendring som vil gi Tyrkia et helt nytt styresett.

Vinner Ja-siden, vil Tyrkia forlate det parlamentariske systemet landet har i dag og i stedet få et sterkt og sentralisert presidentstyre. Den allerede mektige president Erdogan vil få nærmest uinnskrenket makt.

Men nå er det slett ikke sikkert folkeavstemningen går hans vei likevel.

Usikkert utfall

I parlamentet i Ankara er det flertall for et Ja.

Det regjerende partiet AKP har alliert seg med nasjonalistene i partiet MHP.

I MHP er flere medlemmer imidlertid ukomfortable med alliansen og partiet er splittet.

Men fra å regne med at over 60 prosent garantert ville stemme Ja, råder usikkerheten også innen AKPs egne rekker nå.

Folk vet hva de får om president Erdogan får utvidede fullmakter og fortsetter som president. Men hva med den neste presidenten?

Er det klokt å legge så mye makt i en persons hender?

Avisen Hurriyet skriver at opp mot 20 prosent av velgerne er usikre og at mange av tvilerne finnes innen AKPs faste velgerbase. Men de vil sannsynligvis la være å stemme, heller enn å gå over til den andre siden å stemme Nei.

President Erdogan vil ikke at konservative meningsmålingsinstitutt gjennomfører nye målinger de neste ukene. Derfor vet ingen helt hvilken vei dette kan tippe.

Med denne usikkerheten teller hver eneste stemme frem mot 16. april. Derfor er det så viktig for president Erdogan og hans støttespillere i regjeringen å sikre seg stemmer fra de store tyske befolkningene i Europa.

Bare i Tyskland finnes 1.4 millioner stemmer fra tysk-tyrkere med tyrkisk statsborgerskap.

Ytringsfrihet

Flere tyrkiske ministre kritiserer regjeringene i Østerrike, Nederland og Tyskland for å nekte dem å drive valgkamp. De mener europeerne ikke respekterer retten til ytringsfrihet.

Men de sammen regjeringene har lenge kritisert Tyrkia for å ha innskrenket ytringsfriheten etter kuppforsøket i fjor. I dag topper Tyrkia en dyster rekord med 150 journalister og skribenter i fengsel.

Ja kampanjen Erdogan

JA-KAMPANJEN: Kampanjen for å sikre presidenten mer makt er synlig og har godt med penger. Dette er fra Taksim-plassen i Istanbul.

Foto: Sidsel Wold

Etter kuppforsøket 15. juli innførte regjeringen unntakstilstand, og den gjelder fremdeles.

Under unntakstilstanden er demonstrasjoner forbudt. Opposisjonspartiene som ønsker å drive kampanje for Nei-siden får i liten grad tillatelser til å arrangere slike massemønstringer som Ja-siden arrangerer nesten daglig.

Ja-sidens kampanjer kringkastes på de fleste tyrkiske nyhetskanalene.

Gatebildet i Istanbul preges av Ja-plakater, mens Nei-siden knapt er synlig.

I Europa reagerer flere på at Tyrkia avholder en folkeavstemning i et samfunn der store deler av pressen er kneblet og fengslet og en rekke redaksjoner er stengt.

EU-land krever at Tyrkia lar sine innbyggere nye godt av ytringsfrihet. Likevel forbyr europeiske regjeringer tyrkiske politikere å snakke til sine statsborgere.

Nei kampanje Tyrkia

NEI-KAMPANJEN: Kampanjen som frykter at Tyrkia beveger seg mot et diktatur om Ja-siden vinner har ikke like store ressurser som motparten.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Dette gir de avviste tyrkiske statsrådene gode poeng når de klager over europeernes dobbeltmoral.

Kuppforsøket ikke tatt på alvor.

En annen grunn til president Erdogans sinne overfor flere EU-land er en ubehagelig mistanke om at europeiske ledere innerst inne håpet at han ville bli styrtet under kuppnatten i fjor.

Det skal ha såret og opprørt Erdogan og hans politiske krets at ikke vestlige ledere raskere gav uttrykk for at de forsto hvor alvorlig kuppforsøket var. Først to måneder senere kom EUs utenrikssjef og Natos generalsekretær på besøk til Ankara.

Alt for sent, mente tyrkere flest.

Ingen sympatibølge

Samme år som terrorangrepene i Paris, Brussel og Nice rystet Europa, mistet også Tyrkia mange statsborgere. Terrorister slo til på Atatürk Internasjonale Flyplass, i Ankara og andre tyrkiske byer.

Men den varme sympatibølgen som gjaldt vesteuropeiske borgere nådde ikke det muslimske landet i Europas utkant.

President Erdogan kunne si at europeerne viste sitt sanne ansikt og at grunnen til at de ikke ønsker Tyrkia inn i EU er fordi Tyrkia er et muslimsk land.

Styrker egen posisjon

– Nederland er etterlevninger av nazister, de er fascister.

Slik ordla lederen for ett Nato-land seg om et annet Nato-land i helgen.

Når presidenten bruker så kraftig språkbruk mot europeiske regjeringen styrker han posisjonen på hjemmebane. For sine velgere står han opp for Tyrkia.

Tyrkia er et land der konspirasjonsteoriene florerer. Mange av dem går ut på at vestlige makter forsøker å ødelegge Tyrkia. Det er også ideer Erdogan bygger opp under i talene sine.

AKPs velgerbase beundrer derfor Erdogan når han setter vestlige ledere på plass.

TOPSHOT-TURKEY-NETHERLANDS-POLITICS-ERDOGAN

HÅPER PÅ SEIER: Om Ja-siden vinner håper president Erdogan å bli Tyrkias mektigste president siden republikkens grunnlegger og første president Mustafa Kemal Ataturk. Mået til Erdoga er å skape det nye Tyrkia på landets 100 års dag i 2023.

Foto: OZAN KOSE / AFP
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt