Denne «bromancen» bør skremme både USA, EU og Nato

Da Nato-landet Tyrkia skjøt ned et russisk jagerfly og drepte piloten i november i fjor, ble president Vladimir Putin rasende.

Han straffet tyrkerne med økonomiske sanksjoner og stanset alle pakketurer for badelystne russerne som ville til Tyrkias strender.

Men president Erdogan sto fast på at jagerflyet hadde krenket tyrkisk luftrom

En vegg av is sto mellom Russland og Tyrkia.

Den harde realiteten innhentet snart den tyrkiske hovedstaden Ankara. Da den viktige turiststrømmen fra Russland stanset, måtte hundrevis av hoteller stenge og tusenvis mistet inntektene sine.

Sanskjonene rammet Tyrkias økonomi hardt.

I august bestemte Erdogan seg for å be Putin om godt vær.

Han reiste til St. Petersburg med en beklagelse og omtalte Putin som en kjær venn. Mannen som skjøt ned jagerflyet ble satt i fengsel.

Gassrør under Svartehavet

I går kunne Erdogan innkassere sin politiske gevinst. President Putin kom til World Energy Congress i Istanbul der de to viste for hele verden at stridsøksen er begravet.

Deretter undertegnet de avtalen om gassrørledningen «Turkish Stream» som skal frakte russisk gass via Svartehavet og til Tyrkia.

Slik kan russerne feste grepet om gassmarkedet og selge mer gass til både Tyrkia og Europa. Russerne skal også gjenoppta byggingen av Tyrkias første atomkraftverk.

Ved å vise sitt gode forhold til Putin sender Erdogan et stikk til sine allierte i Nato.

Føler seg forlatt

NATO-medlemmet i øst føler et iskaldt drag fra Vesten. Da terroren rammet Ankara og Istanbul, fulgte ingen bølge av sympati som etter angrepene i Paris, Brussel og Nice.

Etter kuppforsøket forsterket følelsen av ensomhet seg.

President Erdogan ble opprørt over at han fikk langt mer kritikk for arrestasjonene etter kuppforsøket 15. juli, enn forståelse for at hendelsen var traumatisk for ham og landet.

President Putin derimot ringte sin russiske kollega for å vise sin støtte, og i går roste Putin Erdogan for å ha stabilisert Tyrkia etter kuppforsøket.

Vladimir Putin vet å bruke muligheten til å styrke båndet til et Tyrkia på jakt etter gode vennskap. Russlands president spiller storpolitikk i sitt ønske om å svekke Nato, slik The Economist og mange andre ser det.

Utleveringskrav

President Erdogan har upekt tre terrortrusler mot landet nå: IS, de kurdiske militante gruppene PKK og YPG og Gulenist-bevegelsen ledet av predikanten Fetullah Gulen, som er bosatt i USA.

Erdogan mener at Gulen sto bak kuppmakerne som forsøkte å styrte ham. At Obama-administrasjonen ikke vil utlevere Fetullah Gulen gjør Erdogan sint.

– USA må velge mellom Tyrkia og Gulen, var ultimatumet Erdogan gav USA i august.

At USA har valgt den kurdiske YPG-militsen i Syria som sin allierte i kampen mot IS er også en kime til konflikt mellom NATO-medlemmene USA og Tyrkia.

Iskaldt mellom USA og Russland

Russlands fremferd i Syria fikk USA til å bryte forhandlingene med russerne om å jobbe for en løsning.

Mens USA anklager Russland for å oppføre seg barbarisk i Syria, sier president Erdogan lite om russiske jagerflys bombing av opprørskontrollerte deler av Aleppo.

Selv om Tyrkia og Russland står på hver sin side i Syria-krigen, vil de to lederne konsentrere seg om det de er enige om: handel og strategiske interesser.

Nå må USA se på at deres viktige NATO-allierte flørter og inngår tettere samarbeid med Russland.

Så spørs det om Tyrkias vestlige venner vil banke på døren for å be Erdogan om bedre vær.

For både Nato og EU trenger Tyrkia for å bekjempe IS og for å holde kontroll med strømmen av flyktninger.

• Les også: Nato og Russland – samarbeidsdrømmen som brast
• Les også: Forholdet mellom Russland og USA i krise
• Les også: – Tyrkia kan finne andre enn Nato