NRK Meny

Derfor sa Nederland nei til Erdogans ministere

I en valgkamp der islam og innvandring har fått mye oppmerksomhet var det umulig å la Erdogans utsendinger drive tyrkisk valgkamp på nederlandsk jord.

TURKEY-EUROPE/NETHERLANDS

Tilhengere av Erdogan før sammenstøt med politiet i Rotterdam natt til søndag.

Foto: DYLAN MARTINEZ / Reuters
Philip Lote
Europakorrespondent
Urix forklarer vignett

Det har neppe skjedd før at nederlandsk politi har måttet bruke natten til å eskortere en tyrkisk familieminister landveien ut av landet, mot ministerens vilje. Så er det ikke helt normale tider verken i Nederland eller Tyrkia. Konflikten mellom Haag og Ankara er en kollisjon mellom to innenrikspolitiske agendaer. Om noen få dager, den 15. mars, går nederlenderne til valg.

Det er én mann og hans parti som har styrt valgkampen. Om du er enig eller uenig med Geert Wilders kan ingen nekte for at en av Europas mest fremgangsrike høyrepopulister har lyktes med å bestemme hvilke saker som skal sette dagsorden.

NETHERLANDS-TURKEY-POLITICS-VOTE-FAR-RIGHT-DEMO

– Til alle tyrkere i Nederland som er enig med Erdogan: Reis hjem og kom aldri tilbake igjen, sa Geert Wilders under en demonstrasjon utenfor Tyrkias ambassade i Haag.

Foto: EMMANUEL DUNAND / AFP

Islam i Nederland

Ingen partier med ambisjoner om makt i Nederland kan i disse dager støtte at en tyrkisk president, fra et parti med en islamistiske ideologi, skal få drive valgkamp blant tyrkiske innvandrere. Det ville være politisk selvmord.

Ifra venstre til høyre er det få partier som ikke har tatt signalet om at svært mange nederlendere ønsker seg en annen innvandrings- og integreringspolitikk.

Innvandringsdebatten i Nederland har vært preget av ekstrem ordbruk over flere år. De gangene de etablerte partiene nærmer seg Wilders, går han enda lenger og velger ord som ingen med hans oppslutning tidligere har turt å bruke i det offentlige ordskiftet.

Geert Wilders og hans Frihetsparti (PVV) kniver med det konservative partiet til statsminister Mark Rutte, (VVD) om å bli størst. Wilders vil forby Koranen, og mener islam ikke hører hjemme i Nederland.

Kvinner på venstresiden sier at kvinnesynet til mange unge mannlige innvandrere er et problem, og etterlyser likstilling mellom innvandrermenn og kvinner, særlig blant dem med muslimsk bakgrunn.

Det er ganske få, kanskje engang ikke så mange av Wilders mest lojale tilhengere, som mener det er ønskelig å innskrenke religionsfriheten i Nederland. De færreste tror det er realistiske å innføre skatt på hijab og andre muslimske hodeplagg, eller å forby at det bygges flere moskeer, som Wilders har tatt til orde for.

Det debatten har gjort, er å få frem en slags enighet om at integreringen i Nederland på mange områder ikke har lyktes.

Enig uten å helt å si det

Enigheten er ikke helt uttalt. De forskjellige partiene er ikke enige om hvor galt det er. De har heller ikke de samme løsningene. Det de har til felles, er et ønske om at nye innvandrergrupper i større grad slutter seg til det de oppfatter som felles nederlandske, kulturelle og sosiale verdier.

I denne debatten passer det svært dårlig at en tyrkisk president med islamistisk, konservativt, og i økende grad antivestlig ståsted skal kunne drive valgkamp i forkant av en folkeavstemning om å gi ham selv mer makt.

Import av splittelse.

Både Tyskland og Nederland har mange tyrkiske innvandrere. Innbyggere med dobbelt eller tyrkisk statsborgerskap som kan være viktige, kanskje avgjørende, stemmer i folkeavstemningen i Tyrkia i april.

Tyrkere i Nederland er på ingen måte en ensartet gruppe. Langt ifra alle støtter Erdogan, og mange vil nok stemme nei til å gi presidenten mer makt.

I en tid der nederlendere ønsker oppslutning om vestlige demokratiske verdier, er det siste statsminister Mark Rutte ønsker å importere en opprivende politisk uenighet fra Tyrkia.

Det samme gjelder forbundskansler Angela Merkel. Der Rutte utfordres av Geert Wilders, utfordres Merkel av Frauke Petry og det sterkt innvandringskritiske Alternative Für Deutschland. Også i Tyskland skal det være valg senere i år.

NETHERLANDS-POLITICS-VOTE

Debatten har vært hard og valget blir jevnt. Statsminister Mark Rutte kan ikke trå mange skritt feil.

Foto: MARTIJN BEEKMAN / AFP

Udemokratisk

Både Nederland og Tyskland er kritiske til det de ser som et Tyrkia som beveger seg i mer autoritær retning under president Erdogan.

Recep Tayyip Erdogan er ikke blåøyd. Den tyrkiske presidenten forstod ganske tidlig at det ikke er uproblematisk å sende sine utvalgte ministere for å få tyrkere i Nederland og Tyskland til å stemme i hans favør i en omstridt folkeavstemning. Kalkylen har heller vært at om det ikke gikk, vil avvisningen gi en gyllen mulighet til å slå politisk mynt på støyen og de «anti-tyrkiske» følelsene i vesteuropeiske land.

Skadekontroll og «Wilders-kontroll»

En annen som vil kunne bruke slå politisk mynt på det hele, er selvsagt Geert Wilders. At en president fra et muslimsk tar land seg til rette og forsøker å brukte Nederlands friheter til sin fordel, er en gavepakke til høyrepopulisten.

Derfor reagerte Mark Rutte raskt. Derfor fikk han bred politisk støtte da han nektet både Tyrkias utenriksminister og familieminister å drive valgkamp i Nederland.

Mark Rutte ønsker ikke et dårligere forhold til Nato-landet Tyrkia enn nødvendig. Vinner han valget, vil han nok begynne arbeidet med skadekontroll ganske raskt. Først handler det om å få kontroll på Geert Wilders.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt