Dette foregår bak kulissene i Egypt

Demonstrantene og opposisjonen kalte dagen i dag for «Mubaraks avskjedsdag». Det ser ikke ut til å bli det, og demonstratene har allerede døpt neste uke for «utholdenhetsuken».

• Les: Demonstrantene: – I dag skal Egypts fremtid avgjøres

Landets leder gjennom de siste 30 årene har lovet at han går av når presidentvalget til høsten er avgjort. Det holder ikke for demonstrantene som på ti dager har snudd Egypt, Midtøstens kjempe, på hodet.

Stadig flere kjente kulturpersonligheter har sluttet seg til demonstrantene på Tahrir-plassen i hovedstaden.

«Dra, dra» og «Dette er den siste dagen» sang demonstrantene i flere byer - foruten at de stemte i nasjonalsangen.

Bak syngingen pågår det politiske spillet og tautrekkingen om Egypts fremtid.

• Følg direkte: – Demonstrantene vil ikke bli fjernet med makt

Politiske kalkyler

Ahmed Shafiq - generalen som ble satt inn som ny statsminister i forrige uke, i et forsøk på å blidgjøre folket - meldte i går at han ønsker å møte demonstrantene.

Shafiq bad også om unnskyldning for volden som fikk fritt spillerom. Fredag ga han ordre om at hæren skulle beskytte demonstrantene mot Muabarak-tilhengere og beordret langt flere soldater, inkludert spesialsoldater, ut i gatene.

• Les: - Vi regisserte ikke bråket
• Les: – De er ute etter å blinde verden

Forsvarsminister Mohammed Hussein Tantawi besøkt fredag kveld Tahrir-plassen for å inspirere at soldatene gjorde jobben sin. Han ble møtt med støtterop fra den store folkemengden: «Hæren og folket er ett».

– Deler av regimet sendte først inn partipøblen og sivilt sikkerhetspoliti for å knekke demonstrantene. Men da det gikk så langt at det skapte problemer internasjonalt, har de nok behov for å distansere seg, sier NRKs reporter Sigurd Falkenberg Mikkelsen på telefon fra Kairo.

Statsminister Shafiq har også gitt ordre om etterforskning av flere avgåtte ministre, inkludert den fryktede innenriksministeren som kontrollerte sikkerhetspolitiet og fire av hans viseministre, turistministeren, boligministeren og handelsministeren.

I tillegg skal velstående forretningsmenn med tilknytning til Mubaraks Nasjonaldemokratiske parti etterforskes.

Alle bankkonti fryses og ingen får forlate landet.

Ofrer ministre

– Det er spesielt en krets av nyrike forretningsmenn rundt presidentsønnene Gamal og Alaa som nå er ofret. Internasjonalt er det Gamal som har vært mest omtalt, men i Egypt er Alaa minst like kjent, sier Egypt-forsker Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i i Oslo til NRK.

– Sønnenes forbindelser ble etterhvert satt inn i ministerposisjoner hvor de skulle reformere og privatisere den egyptiske økonomien. Mange har tjent seg søkkrike på en korrupt måte.

– Både den nye statsministeren og visepresidenten har sin bakgrunn i det egyptiske militæret. Det koster dem lite å ofre ministrene, som en del av innrømmelsene til demonstrantene, sier Utvik.

Visepresident Omar Suleiman lovet i en TV-sendt tale at Gamal Mubarak ikke kommer til å stille i presidentvalget til høsten. Også dette et forsøk på å komme de sinte folkemassene i møte.

Dagen før hadde far Mubarak lovet å selv ikke stille til valg igjen.

• Les: Mubarak ønsker å gå av

Sprekker eller sprekker ikke?

Egypt-forskeren er usikker på om de siste dagers hendelser vitner om at regimet er i ferd med å slå sprekker.

- Det kan både være kun et spill for galleriet det som nå foregår, eller så ser vi kimen av en maktkamp mellom to leirer: De som vil reformere og de som vil slå protestene ned og ha status quo, forklarer Utvik.

– De som har mest å tape er partiapparatet og det omfattende innenriksministeriet, som blant annet kontrollerer det store sikkerhetspolitiet og det sivile maktapparatet. Disse har interesse av å skape kaos for å overleve.

– De som har sin maktbase i forsvaret kan være interessert i å innfri deler av kravene, for å redde det som reddes kan og sikre forsvarets sentrale posisjon.

– Men det er fortsatt uavklart om det kommer reformer i Egypt eller ikke. Det er heller ikke noen klare indikasjoner på at noen innad ennå er villig til å ofre Mubarak, selv om det tydeligvis foregår forhandlinger med USA om dette, sier Utvik.

Ifølge The New York Times skal det være visepresident Omar Suleiman, forsvarssjef Sami Enan og forsvarsminister Mohamed Tantawi som er i samtale med amerikanerne for å finne en løsning på krisen.

Det Obama-regjeringen - som holder Egypt oppe økonomisk - heller mot, er en midlertidig regjering ledet av Suleiman bestående av militære, byråkrater og diplomater. Og at det innledes et bredt samarbeide med opposisjonen.

Visepresident Suleiman, som er general og etterretningssjef, ble i mange år ansett som en av de mest aktuelle til å etterfølge Mubarak som president inntil presidentsønnen Gamal tydeligere og tydeligere seilte opp som planlagt arvtaker.

Suleiman nyter stor tillit i det amerikanske maktapparatet og er ofte brukt som mekler i arabiske konflikter.

Trenger Mubarak fortsatt

Statsminister Ahmed Shafiq sa fredag kveld at det var utenkelig at makten kan overføres til visepresident Suleiman - som i likhet med ham selv ble utnevnt i forrige uke. Shafiq er general, tidligere sjef for luftvåpenet og de siste årene luftfartsminister i Mubaraks regjering.

– Vi trenger presidenten av lovmessige årsaker, sa Shafiq.

Etter den egyptiske konstitusjonen, slik den nå er utformet med en rekke grunnlovstillegg, er presidenten i nasjonalforsamlingen nummer to i rang i landet. Lederen av grunnlovsdomstolen, en dommer, er landets nummer tre.

Da president Anwar Sadat ble myrdet i 1981, var Hosni Mubarak visepresident og tok umiddelbart over. Nå er denne muligheten stengt gjennom et lovtillegg.

Forsker Utvik sier president Mubarak har sikret seg nærmest eneveldig makt. Uten endringer grunnloven kan han med loven i hånd gjøre som han vil - uansett hva regjeringen mener.

– Det er grunnen til at opposisjonen står så steilt på at Mubarak må gå, og at det må igangsettes arbeide med en ny grunnlov, sier Utvik.

På kravlisten til demonstrantene står frie valg, opphevelse av de forhatte unntakslovene, ytringsfrihet, politisk frihet samt sosiale og økonomiske reformer.

– Regjeringen sier de vil imøtekomme kravene om reformer, men har likevel ikke kommet med noe konkret svar ennå, sier Utvik.

– Et kort som regimet ikke har spilt, er å si at Mubarak sitter perioden ut, men at det skal hurtigvelges en ny grunnlovsgivende forsamling og at man sikrer frie valg til høsten slik at reformeringen av Egypt kan starte.

Mubaraks Nasjonaldemokratiske parti har nå 90 prosent av setene i nasjonalforsamlingen.

Avslår invitasjon

– At det gjøres mange politiske kalkyler nå, er sikkert, sier Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

I går inviterte visepresident Omar Suleiman Det muslimske brorskapet inn i varmen, etter at brorskapet i hovedsak har vært forbudt siden 1954. Både statsministeren og visepresidenten har bedt om dialog med opposisjonen.

Brorskapet, Mohamed ElBaradei, det tidligere så sterke Wafd-partiet, det liberale partiet Morgendagen og representanter for 6. april-bevegelsen som startet demonstrasjonene, takket blant flere nei. Alle sier de er klare til samtaler så snart Mubarak trekker seg.

Egypt-forsker Utvik tror det foregår sonderinger mellom partene, fordi situasjonen har kommet så langt at det ikke er noe vei tilbake utenom rå bruk av makt.

– Foreløpig har opposisjonen, som før var så splittet, stått overraskende samlet. Dette var jo egentlig ikke deres revolusjon, men de har hengt seg på gitt at en fase to krever en bedre politisk organisering, sier Utvik.

• Bakgrunn: Ingen favoritt til å overta i Egypt

– Problemene kan melde seg i det øyeblikket man skal drøfte en samlingsregjering, hvem som skal sitte i den og ikke minst hvem skal bestemme akkurat det, sier Utvik.

Den tidligere toppdiplomaten Mohamed ElBaradei har tilbudt seg å lede en slik overgangsregjering, selv om han trolig er uspiselig for deler av forsvaret som ønsker å bevare sin maktposisjon. Alle Egypts ledere siden 1952 har hatt militær bakgrunn.

Hans forslag er at det opprettes et råd bestående av mellom to til fem medlemmer som overtar makten midlertidig fra presidenten inntil nye valg er avholdt. Det militære skal kun få en representant i rådet, for å vise at man virkelig går for fornyelse.

ElBaradei har de siste årene vært en skarp kritiker av president Hosni Mubarak og fremmet krav om et mer demokratisk Egypt. Selv om det er usikkert hvor stor støtte han har blant folk på grunn av sine mange år i utlandet, har han klart å samle opposisjonen i Den nasjonale bevegelsen for endring.

Da de unges demonstrasjoner startet for 10 dager siden, stilte han seg raskt til disposisjon for demonstrantene og er blitt en ledene figur i hardkjøret mot Mubarak. Han hadde et svært anstrengt forhold til den amerikanske Bush-regjeringen på grunn av Irak-krigen, mens forholdet til Obama skal være bedre.

ElBaradei sa også til CNN fredag kveld at han er villig til å stille i presidentvalget «hvis folket ønsker det og hvis Egypt blir et demokrati med sosial rettferdighet».

Sparket av Mubarak

En som også har seilt opp de siste dagene som en mulig «ny» mann, er tidligere utenriksminister Amr Moussa (74).

Moussa sluttet seg fredag til demonstrantene på Tahrir-plassen, i det han selv beskrev som «et bidrag til å roe gemyttene» og «støtte til helt legitime krav».

Moussa var Egypts utenriksminister i 10 år, fra 1991 til 2001, frem til han ble utnevnt til generalsekratær for Den arabiske liga. Det ble sagt at Mubarak parkerte ham der på grunn av hans popularitet.

Den arabiske liga ble dannet i Kairo i 1945, og generalsekretæren har alltid vært egyptisk. Unntaket er årene fra 1979 til 1989 da landet var ekskludert på grunn av fredsavtalen med Israel.

Moussa er omtalt som den presidenten egypterne ville ha valgt om de hadde hatt et reell valg. Amerikanske Time Magazine har beskrevet ham som en av de best likte personene i den arabiske verden.

– Moussa var som utenriksminister mer frittalende om Egypts forhold til USA enn hva som var vanlig fra den kanten. Som liga-leder har han påpekt at Egypt og andre arabiske land trenger reformer, hvis ikke kan det føre til folkelig opprør og kollaps, sier forsker Bjørn Olav Utvik.

• Les: En varslet kollaps

Moussa er ikke langt unna sannheten i sitt hjemland.

Han har de siste dagene tatt til orde for at det må arbeides med en fredelig overgang fra et regime til et annet, og at en klar politisk linje må velges.

Til demonstrantene på Tahrir-plassen sa han at han er villig til å ta plass i en ny regjering.

- Vi ønsker det, vi ønsker deg, svarte den store folkemengden.

Moussa sier til den franske radiokalanen Europe 1 at han også kan tenke seg å stille som kandidat ved presidentvalget i september.

– Moussas styrke er at han både er kjent og populær blant folk. Langt mer kjent enn ElBaradei, som har vært de siste tiårene utenlands. I tillegg er han en som forsvaret kan være trygg på.

– Men Moussa må nok vise overfor de andre opposisjonsgruppene at han virkelig har fjernet seg langt nok fra det regimet han en gang var en del av. Og han må innta en posisjon à la ElBaradei, som en overordnet samlingsfigur for endring, sier Utvik.

Brorskapet venter

Det muslimske brorskapet har gjort det klart at ingen kandidater fra deres bevegelse vil stille i presidentvalget til høsten. Og at de ikke ønsker at det «nye Egypt» skal styres av religiøse.

– Vi ønsker en sivil stat, ikke religiøs. Vi står for demokrati, allmenn frihet og sosial rettferdighet, sa lederen Mohammed Habib på en pressekonferanse fredag.

Habib har kommet med forslaget om at lederen av grunnlovsdomstolen tar over som midlertidig president. Dette er en dommer, og dommerstanden i Egypt har tillit i en ellers svært korrupt stat hvor mye styres med hjemmel i unntakslovene, som ligger utenfor dommerens kontroll.

• Les: - Vesten trenger ikke frykte oss

– Jeg tror deres avveining er at de først og fremst ønsker å bli en lovlig organisasjon, og bygge seg opp derfra. Derfor viser de nå taktisk tilbakeholdenhet. Fortsatt virker skremselspropagandaen om at de er noe man bør frykte, og at det er derfor det trengs unntakslover og et autoritært regime i Egypt.

– Blir de godtatt som et opposisjonsparti, og får drevet gjennom økonomiske, sosiale og poltiske reformer, har de kommet langt, sier Utvik.

Han har studert bevegelsen, og sier det er ulike syn innad i brorskapet på hvordan den politiske delen skal organiseres.

– Slik jeg kjenner dem, vil de opptre ansvarlig i både opposisjon og eventuell posisjon, sier Utvik.