- Vi regisserte ikke bråket

Den egyptiske statsministeren Ahmed Shafiq ber om unnskyldning for all volden som er begått det siste døgnet, og sier han vil møte demonstrantene ansikt til ansikt på Tahrir-plassen i Kairo.

Tahrir-plassen i Kairo

Tahrir-plassen ble med ett i går formiddag forvandlet til en krigssone da pro-Mubarak-folk angrep anti-regime-deomstrantene.

Foto: STRINGER / Afp

- Jeg har vært i telefonsamtale med noen av demonstrantene, og jeg er rede til å dra til Tahrir-plassen for å møte dem, sa Shafiq i en direktetale på egyptisk statlig TV i dag.

Samtidig sier han at demonstrantene ikke vil oppnå noe mer ved å bli på Tahrir-plassen.

Ahmed Shafiq, generalen som ble utnevnt til ny statsminister i forrige uke, lover å finne de skyldige bak volden og straffe dem som har begått ulovligheter.

Samtidig har visepresident Omar Suleiman, etterretningssjefen som ble utnevnt til visepresident i forrige uke, kunngjort at demonstranter som er arrestert, men som ikke har utøvd vold, skal slippes fri.

Regimeledelsen kunngjorde også at den tidligere så fryktede innenriksministeren Habib al-Adly, som beordret det minst like fryktede sikkerhetspolitiet til å gå løs på anti-Mubarak demonstrantene forrige fredag, skal settes under etterforskning.

Ifølge statsminister Ahmed Shafiq har det vært påfallende få politistyrker å sette inn for å skille Mubarak-motstandere og tilhengere de siste to dagene.

Var ikke oss

Myndighetene avviser at de mobiliserte tilhengere av president Hosni Mubarak til å skape bråk og gå løs på anti-regime-demonstrantene i går.

- Vi ble like overrasket over de voldsomme reaksjonene og voldsutøvelsen som alle andre, sa regjeringstalsmann Magdy Rady.

Fem personer har hittil mistet livet i forbindelse med gårsdagens opptøyer og over 1000 er skadet.

- Å rette slike anklager mot regjeringen, som forsøker å få gjenopprettet ro og orden, er uten rot i virkeligheten, sa Rady.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Video Demonstrasjoner i Kairo torsdag

NETT-TV: Demonstrasjonene og sammenstøtene fortsatte i dag på Tahrir-plassen.

Midt i kampene

NRK har kontakt med en egyptisk student som deltok i de blodige sammenstøtene i går.

- Flere soldater fortalte meg at folk fra sikkerhetspolitiet har byttet klær med soldater og fremstår som en del av hæren som er utplassert, sier Omar Bakir på telefon fra Kairo.

- Selv ble jeg banket opp av politifolk i sivil i går, og vi ble kastet stein på, sier han.

Bakir dro hjem i natt for å hente medisiner og bandasjer til sårede venner, men er nå på vei tilbake til Kairo sentrum og Tahrir-plassen for å fortsette demonstrasjonene.

Han er ikke i tvil om at de som angrep dem, er profesjonelle som er hyret inn for å lage bråk og kaos. Selv ble han og vennene angrepet med brannbomber.

- Soldatene vet at vi som var på Tahrir-plassen var og er helt uten våpen. Men de gjør lite for å beskytte oss.

- Mange av soldatene er trukket tilbake for å beskytte egyptiske museer, forteller han.

Godt planlagt

NRKs reportere i Kairo, som var vitne til scener som utspilte seg i går, beskriver motreaksjonen som godt organisert og godt planlagt.

- Dette var ikke vanlige demonstranter, det er bøller, sier Sigurd Falkenberg Mikkelsen, som sto på en balkong på Ramses Hilton-hotellet rett over Tahrir-plassen i flere timer og fulgte begivenhetene.

Det haglet med steiner og betongblokker både fra bakken og takene rundt, og de som angrep var utstyrt med køller og pisker.

NRKs Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold, som måtte flykte fra de rasende Mubarak-støttespillerne i går, forteller at alle hun har snakket med, sier at pro Mubarak-kreftene i stor grad er folk som er betalt av regimet.

- Det er ingen tvil om at den siste utviklingen er satt i scene av myndighetene. President Hosni Mubarak har sikret ro og orden i de 30 årene han har styrt ,og er den som kan tjene på kaos nå, sier NRKs Midtøsten-veteran Odd Karsten Tveit. Han kom til Kairo da demonstrasjonene startet i forrige uke.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tahrir-plassen i Kairo 3. februar 2010.

Tahrir-plassen i formiddag.

Foto: Ben Curtis / Ap

Fant identitetskort

Anti-Mubarak-demonstrantene holder likevel på sitt, at regimet eller deler av det regisserte angrepet på dem.

Kamal Ismail som er i komiteen som organiserer demonstrasjonene, forteller til nyhetsbyrået Reuters at de tok til fange 120 personer som angrep Tahrir-demonstrantene. Disse har de identifisert som ansatt i sikkerhetsstyrken eller Det nasjonaldemokratiske partiet.

To av identitetskortene han viser frem, tilhører blant annet en polititjenestemann.

De 120 ble senere overlevert til soldater fra hæren.

(Artikkelen fortsetter under videon.)

Video Steinkasting Kairo

NETT-TV: De to grupperingene har på nytt startet med steinkasting mot hverandre.

Dialog i gang eller ikke?

Visepresident Omar Suleiman, den tidligere etterretningssjefen som før helgen ble utnevnt til president Mubaraks første visepresident, sa i går at demonstrasjonene måtte være slutt før en dialog med opposisjonen kunne komme i gang.

I dag kom det først signaler om at en «nasjonal dialog» mellom regimet og opposisjonen var innledet.

Få minutter etter ble det avvist av Mohammed ElBaradei og Mammed al-Beltagi fra Det muslimske brorskap.

- Vi har avslått å møte statsministeren. Betingelsen er at president Mubarak går av først, og at sikkerheten for demonstrantene på Tahrir-plassen garanteres, sa ElBaradei til Reuters.

Mammed al-Beltagi sa brorskapet stiller seg bak ElBaradeis krav, og at de avviser alt som måtte komme ut av et møte før hovedkravet er innfridd.

Flere ungdomsgrupper avslår også invitasjonen om dialog før Mubarak er borte.

Det liberale Wafd-partiet, Egypts eldste parti som førte an i kampen for selvstendighet fra britene, og andre grupperinger, takket først ja til et dialogmøte før de så avslo.

- Så lenge regjeringen ikke klarer å beskytte de fredelige demonstrantene mot partimilitsen til Det Nasjonaldemokratiske parti slik det ble lovet, så har vi ingenting i en dialog å gjøre, sa nestleder Yassin Tageldin.

I stedet vil flere Wafd- inkludert partilederen Sayyid Badawi slutte seg til demonstrantene på Tahrir-plassen.

Opposisjonen samlet seg for få dager siden i et opposisjonsråd som ledes av 10 personer, og har kommet med felles krav til regimet.

Men ett av problemene for de vanlige demonstrantene er at den egyptiske opposisjonen både er sterkt undertrykket og splittet, og derfor har hatt vanskeligheter med å stå samlet mot det autoritære regimet.

Ledere for EUs fremste land uttrykte i formiddag bekymring over situasjonen i Egypt, og bad alle parter besinne seg.

De ber også om at en bred samlingsregjering måtte opprettes og en fredelig maktovergang starte nå.

Demonstrantene har satt deadline til i morgen, fredag, og har døpt dagen for «Mubaraks avgangsdag»

Pro-Mubarak-demonstranter i Kairo

Politiet er nå tilbake i gatene enkelte steder, og forsøker å roe ned pro-Mubarak-demonstranter som roper slagord mot Tahrir-plassen.

Foto: SUHAIB SALEM / Reuters

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt