- Vesten trenger ikke frykte oss

Egypts visepresident Omar Suleiman kom i dag med en historisk utstrakt hånd til Det muslimske brorskapet.

• Les: Inviterer Det muslimske brorskap til dialog

Brorskapet, som ble dannet Egypt i 1928 ble forbudt første gang i 1954 men senere tillatt igjen til en viss grad. Siden 1981 har brorskapet vært forbudt i likhet med andre religiøse partier. Til tross for dette regnes det som den sterkeste og mest organiserte opposisjonsgruppen i landet.

Respekterer avtaler

- Det er ingen grunn til å frykte oss i Vesten, sier Abd al-Mun'im Abu al-Futuh på telefon til NRK.

Al-Futuh har i mange år sittet i bevegelsens øverste styrende organ «maktab al-irshad» og tilhører den liberale fløyen i bevegelsen.

- Vi ønsker en moderat stat som respekterer folkets vilje.

- Vi vil respektere de avtaler som er inngått med verdenssamfunnet. Dette inkluderer også fredsavtalen med Israel, sier al-Futuh.

- Vi ønsker ikke kaos, sier han med ettertrykk.

Al-Futuh er helt klar på at brorskapet ikke har hatt noen ledende rolle i opprøret mot Mubarak-regimet som nå ryster landet i sine grunnvoller.

- Dette er en revolusjon for hele folket. Og dette er de unge menns revolusjon. Vi og de andre partiene kom etterpå, sier han.

• Følg: Volden fortsetter i Kairo - opposisjonen nekter å gi seg

«Vet hva man har...»

Mange har fryktet at Det muslimske brorskapet kan ende opp med flertallet om myndighetene åpner opp for helt frie valg slik demonstrantene på Tahrir-plassen krever, med de implikasjoner det kan få for Vesten og ikke minst forholdet til Israel.

I frykt for hva som kan bli alternativet, har vestlige land med USA i spissen støttet opp om det stadig mer autoritære regimet til Hosni Mubarak.

«Egypt er en arabisk kjempe som ikke bør falle i hendene på udemokratiske krefter», har vært den rådende tankegangen.

- At Vesten bør frykte oss, har vært et argument som brukes for å hindre at det egyptiske samfunnet går framover, sier al-Futuh til NRK.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har de siste dagene uttrykt sterk bekymring for hva som kan skje i Egypt hvis Mubarak-regimet fallet, og har bedt Vesten fortsatt slutte opp om Mubrak.

For det er ikke gitt at alle politiske avskygninger ønsker å opprettholde fredsavtalen daværende president Anwar Sadat inngikk i 1979.

Dette tilbakeviser altså Al-Futuh - selv om det er klart at det råder ulike syn innenfor Det muslimske brorskapet.

Rashad al-Bayoumi, som er nestleder i brorskapet, mener fredsavtalen med Israel må få sin ende.

«Mubarak må tre av»

Brorskapet er en av flere politiske partier og grupperinger som har sluttet seg til Den nasjonale bevegelsen for endring (NAC), som ledes av den tidligere toppdiplomaten og fredsprisvinneren Mohamed ElBaradei.

Hittil har brorskapet og ElBaradei vært helt på linje i sine krav til regimet.

Både ElBaradei og brorskapet avviser fortsatt den egyptiske regjeringens invitasjon til dialog inntil president Hosni Mubarak har trukket seg.

- Mubarak har ingen makt. Vi kan snakke med alle de andre, men ikke Mubarak, sier Abd al-Mun'im Abu al-Futuh til NRK.

Visepresident Omar Suleiman på sin side fastholder at kravet om at Mubarak skal gå umiddelbart, er en oppfordring til kaos.

Stor sosial troverdighet

Det muslimske brorskapet ble dannet i Egypt i 1928. Målet var at muslimske verdier og islamsk lovgivning skulle få innflytelse i samfunnet, som en reaksjon på forholdene under det britiske kolonistyret.

Abd al-Mun'im Abu al-Futuh, som er utdannet lege, var blant de mest sentrale lederne i den islamistiske studentbevegelsen som vokste fram på 1970-tallet. Studentbevgelsen revitaliserte brorskapet etter undertrykkelsen det ble utsatt for under oberst Gamal Abdel Nasser og hans revolusjon i 1952.

Foruten en fortsatt islamistisk vekkelse, er målene politiske, sosiale og økonomiske reformer.

Muslimbrødrene finansierer og organiserer store sosiale programmer som å bygge skoler og klinikker i fattige strøk i byer og på landsbygda.

Dermed har de stor sosial troverdighet i det egyptiske samfunnet som er svært klassedelt, med en liten priviligert elité, en voksende middelklasse og en enda mer voksende fattigklasse.

Brorskapet har også inspirert islamist grupper verden over, blant annet er palestinske Hamas en avlegger.

Fikk 20 prosent

Formelt har religiøse partier som brorskapet vært forbudt siden president Anwar Sadat ble drept av islamister i 1981. Men myndighetene har de siste årene sett gjennom fingrene på at brorskapets medlemmer stiller som uavhengige kandidater ved valg eller i allianse med andre partier.

På denne måten har Det muslimske brorskapet blitt et uoffisielt, men mektig opposisjonsparti.

Ved valget til nasjonalforsamling i 2005 ble det politiske jerngrepet løsnet litt på. Da fikk religiøse kandidater åpent bruke slagordet «islam er løsningen» og mer kritikk av regimet ble tillatt.

Brorskapets kandidater, som stilte opp i en tredjedel av alle valgkretser, endte opp med 20 prosent av stemmene og den største grupperingen etter Mubaraks Nasjonaldemokratiske parti.

Hva svaret hadde blitt hvis de stilte i alle kretser over hele landet, ønsket regimet helst ikke å tenke dypt på.

Derfor var det langt strammere tøyler foran valget til nasjonalforsamling i november i fjor. Flere hundre av brorskapets kandidater ble nektet å stille, like mange ble arrestert i forkant av valget og alle religiøse hentydninger ble slått ned på.

Nå er de invitert til forhandlingsbordet.