Hvert fjerde år kommer utsendinger fra Det Demokratiske Partiet sammen for å nominere sin presidentkandidat. Konventet, som de kaller det, ble i 2004 holdt i Boston, Massachusetts. Den lokale helten John Kerry skulle krones.
Boston-møtet skulle bli den nærmest ukjente Illinois-politikeren Barack Obamas store gjennombrudd.
Guvernøren i Massachusetts på det tidspunkt het Mitt Romney.
Joe Biden var til stede på nominasjonsmøtet i 2004, i egenskap av å være senator fra Delaware, USAs nest minste stat, litt større enn Akershus fylke.
Joe Cool
USAs 47. visepresident er kjent for å snakke i store bokstaver. Han lager ofte overskrifter, som regel ufrivillig, men det er Bidens stil.
Enkelte vil kalle den brautende og ufiltrert. Noen vil hevde han snakker uten å tenke seg om. Andre vil påstå at han sier det han mener. Hans spissformuleringer provoserer og irriterer, noen ganger må han presisere og be om unnskyldning.
Kommentatorer mener at den frittalende senatoren har det i blodet. Han har arbeiderklassebakgrunn fra Scranton, Pennsylvania. I slekta finnes bruktbilselgere og handelsreisende, folk som har måttet prate seg til en gevinst. Ikke ulikt den politiske kremmeren Joe Biden.
God tid
I USA er tid penger. I amerikansk politikk er tid stemmer. Derfor står utenlandske journalister bakerst i køen.
Det er ikke mange velgere å vinne på å bruke tid på en NRK-korrespondent. Men Joe Biden hadde god tid.
Enkelte husket ham som en kandidat som ikke nådde opp i 1988. Men på nominasjonsmøtet i 2004 var han ikke ute etter å bygge allianser, sanke stemmer eller markere seg i forhold til fremtidige posisjoneringer.
Kort sagt: Han hadde anledning til å snakke med en reporter fra et vennligsinnet land.
Ukjent og ubetydelig
I 2004 hadde Joe Biden sittet 32 år i Senatet, vært formann i justiskomiteen og utenrikskomiteen.
Men i kjent Biden stil raljerte han over egen posisjon og innflytelse. Han var totalt ukjent utenfor Delaware, som han sa. Han hadde ikke mye respekt for amerikanske velgeres interesse for rikspolitikk eller utenrikspolitikk. De visste sannsynligvis navnet på sin lokale Kongressrepresentant og kanskje hjemstatens to senatorer, mente han; men så var det også stopp.
Hvis noen i det hele tatt visste hvem han var, mente han; så var det fordi han hadde stilt et spørsmål noen mente var vovet. Det skjedde under Clarence Thomas-høringene i 1991, da Anita Hill anklaget Thomas, som var nominert til et sete i Høyesterett, for seksuell trakassering.
Sleivete og likefrem
For Joe Biden er det ikke så viktig om slike uttalelser er «off the record» eller ei. Han er den yngste senatoren gjennom tidene som har deltatt i mer enn 10 000 voteringer.
Han har vært med på det meste. En liten anekdote med snert krydrer hverdagen, da får det ikke hjelpe om noen blir fornærmet. For Biden er den kjappe replikken og den gode historien et mål i seg selv. Et bevis på hans irske aner, sier Biden-kjennere.
Man kan bli populær i enkelte kretser på den måten, men man blir ikke folkekjær.
Den ellers så sjarmerende og avvæpnende Biden gjorde absolutt ikke noe inntrykk på velgerne i Iowa under primærvalgene i 2008. Han tilbrakte mye tid og brukte mange penger der, men fikk under 1 prosent av stemmene.
Han innså at hans kandidatur neppe hadde noen fremtid, og trakk seg – uten å vite at han et snaut år senere ville bli valgt til visepresident..
Motgang og prøvelser
Den 7. november for 40 år siden ble Joe Biden valgt til senatet med en margin på drøyt 3000 stemmer.
Han var ennå ikke fylt 30 år, hvilket er nedre aldersgrense for senatorer i USA. Men siden han hadde fødselsdag mellom valgdagen og tiltredelsesdagen var alle formaliteter i orden.
Men en snau uke før jul ble kona Neilia og deres ett år gamle datter drept i en bilulykke. De to sønnene ble hardt skadd.
Den nyvalgte senatoren ble fylt med sorg, bitterhet og religiøs tvil. Han vurderte å trekke seg, men ble overtalt til å avlegge eden som en av tidenes yngste senatorer.
Men han stilte opp for sønnene.
Han pendlet halvannen time hver vei fra Wilmington til Washington DC og er hedret av Amtrak som en av jernbaneselskapets mest trofaste kunder.
Visepresident
I tidligere tider var USAs visepresident førstereserve. Den tapende presidentkandidaten, altså mannen som fikk nest flest stemmer og havnet på annenplass, fikk jobben.
Det var som oftest vinnerens argeste politiske motstander; og den siste presidenten ville ta med på råd.
Visepresidentembetet var den ensomste jobben i den amerikanske hovedstaden.
Men de siste periodene har «The VP» blitt trukket inn i politikken og tatt med på avgjørelser på en helt annen måte.
Dick Cheney, visepresident under George W. Bush, blir regnet som den viktigste – og mektigste – i historien.
Der Cheney hadde innflytelse over hele nasjonen, er Biden den visepresidenten som har hatt størst innflytelse på presidenten.
Joe Biden har mestret oppgaven som annenfiolinist på en utmerket måte. Han har verken overskygget Barack Obama i Det ovale kontor, eller Hillary Clinton i Utenriksdepartementet.
De var begge hans juniorer i Senatet, men han har funnet sin plass i Obama-administrasjonen. Obama har selv sagt at det lureste han har gjort var å velge Joe Biden som sin visepresident.