Hopp til innhold

Avgjørelsene Barack Obama angrer på

Etter åtte år i Det hvite hus har USAs president Barack Obama flere ganger sagt at det er ting han angrer på, og det er ikke at han tullet med Donald Trump.

USAs president Barack Obama

Det er flere ting Barack Obama ønsker han hadde gjort annerledes i løpet av sine åtte år i Det hvite hus.

Foto: KEVIN LAMARQUE / Reuters

Det er ikke så ofte maktpersoner innrømmer at de har gjort noe feil eller at de angrer på avgjørelser de har tatt.

Obamas forgjenger, George W. Bush, stod på et hangarskip i 2003 og erklærte at invasjonen i Irak var «Mission accomplished», og Bill Clinton nektet i 1998 for å ha hatt et seksuell forhold til «that woman», Monica Lewinsky. Mens Bush senior ble kjent for ordene «Read my lips: no new taxes» under sin valgkamp i 1988. Et løfte han selvfølgelig ikke klarte å holde.

Hva så med Barack Obama?

I løpet av de siste åtte årene har Obama flere ganger innrømmet at det er avgjørelser han angrer på eller valg han har tatt som han i ettertid har sett er feil. Her er noen av dem.

1. Libya

Da opprøret i Libya utviklet seg til full borgerkrig mot landets diktator Muammar al-Gaddafi i begynnelsen av mars i 2011, var verden raskt på plass. I midten av måneden stod USA, Storbritannia og Frankrike i spissen for en internasjonal styrke, der Norge også var med, som gjennomførte flere tusen luftangrep mot mål i Libya.

Gaddafi falt, og ble funnet i et rør utenfor hjembyen Sirte oktober samme år, og borgerkrigen var avsluttet. Trodde man. Men ganske raskt ble det klart at dette bare var første akt i den blodige fortellingen om Post-Gaddafi-Libya. Der lovløshet, våpen, kidnappinger, IS, terror og det totale kaos bare er noen stikkord.

– Min største tabbe var nok at vi ikke hadde noen skikkelig plan dagen etter Gaddafi falt, fortalte Obama Fox News i 2016.

Ifølge The Atlantic så forstod Obama-administrasjonen aldri hvor mye stammemotsetningene i Libya ville påvirke landet etter Gaddafis fall og hvor lite de kunne stole på Frankrike og Storbritannia i gjenoppbyggingen av landet. En virkelighetsoppfatning britene og franskmennene senere har kritisert amerikanerne for.

Libysk soldat

Libya er nå et land i fullstendig kaos som er oversvømmet av våpen. Det finnes ingen samlende regjering eller statsmakt som kan lede landet videre.

Foto: GORAN TOMASEVIC / Reuters

2. Våpenkontroll

I løpet av de siste åtte årene har 314 mennesker mistet livet i 39 masseskytinger i USA, ifølge tall fra Mother Jones. Der de 28 drapene på barneskolen i Newtown i desember i 2012 kanskje står som det mest groteske eksemplet på hva et menneske er i stand til å gjøre.

– Den tingen som har frustrert meg mest i løpet av min periode er at vi ikke har evnet å bli enige om noen fornuftige våpenlover, fortalte Obama BBC i 2015.

For USAs avtroppende president har ikke lagt skjul på at han ønsker bedre bakgrunnssjekker og strengere reguleringer av såkalte angrepsvåpen.

Safari Club-møte i Reno, Nevada, USA

Obama forsøkte gjennom hele sin presidentperiode å regulere kjøp av våpen i USA, uten å lykkes.

Foto: MAX WHITTAKER / Reuters

3. Den politiske splittelsen

Republikanerne og Demokratene i den amerikanske Kongressen har vært uenige og polarisert tidligere også. Både under borgerrettighetskampene på 60-tallet og oppgjøret etter Vietnamkrigen på 70-tallet var det et dårlig klima i amerikansk politikk, men sjelden har de to politiske partiet stått steiler mot hverandre enn nå.

Fra januar 2011 har republikanerne hatt flertall i Representantenes hus, og de har gjort det bortimot umulig for Obama å få de folkevalgte med på reformer.

Nå er det politiske sentrum i USA nærmest borte, og det er her politiske kompromisser og valg har blitt avgjort tidligere.

– En av de få tingene jeg angrer på er at forskjellene og splittelse mellom partiene har blitt større istedenfor mindre. Jeg tror at en president med talentene til Lincoln eller Roosevelt ville ha funnet en løsning som hadde ført partiene sammen, sa en selvransakende Obama mot slutten av fjorårets State of the Union-tale.

4. Stengingen av Guantánamo

Da Obama første gang annonserte sitt presidentkandidatur 2007, var en av de tingene han gikk til valg på å stenge fangeleiren på Guantánamo. Det klarte han aldri.

Fortsatt sitter 59 mennesker fengslet på den amerikanske militærbasen på Cuba, med merkelappen «ulovlig fiendtlig kjempende» noe som ikke gir dem status som krigsfanger, med de rettigheter Genèvekonvensjonen da hadde gitt dem. Noe som gjør at fleste som sitter her er fengslet uten tiltale og dom.

Fangeleiren har fått massiv kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner i hele verden.

Og da en syvendeklassing i Ohio spurte han hva han ville gjort annerledes på hans første dag som president, svarte Obama:

– Jeg ville ha stengt Guantánamo på den første dagene. Jeg gjorde ikke det fordi vi hadde en avtale som ble støttet av begge partiene om at den skulle stenges og jeg trodde vi kunne gjøre det mer gradvis.

5. Syria

Med nær 500.000 drepte, 5 millioner flyktninger og nesten 8 millioner av landets tidligere 20 millioner innbyggere internt fordrevet, så er dette vår tids store utenrikspolitiske uløste krise.

Og med den nylig inngåtte russisk/tyrkisk våpenhvileavtalen, er USA helt spilt ut over sidelinjen.

Obama har flere ganger innrømmet at situasjonen i Syria daglig plager han, men han har aldri sagt at han angrer på valgene han har gjort.

Men til Vanity Fair fortalte han:

– Jeg spør meg selv hele tiden, er det noe vi ikke har tenkt på? Var det noe vi ikke så, som en Churchill hadde sett eller Eisenhower hadde funnet ut av?

Neste fredag forlater han Det ovale kontor for siste gang og overlater presidentstolen til Donald Trump.

SISTE NYTT

Siste nytt