Obamas usikrede arv

Barack Obama er et nattemenneske, det er da han får tid til å tenke i fred. «Sju mandler og ensomhet», var overskriften på en av fjorårets mest leste artikler i storavisa The New York Times. Den beskrev hvordan presidenten hver dag, etter middagen med Michelle og barna, trekker seg tilbake til Traktatrommet i Det hvite hus for å jobbe og tenke.

Tenksom asket

Han skriver ofte eposter etter midnatt, og om noe står på kan han be medarbeidere komme tilbake lenge etter vanlig leggetid. Han drikker stort sett vann, spiser sju salte mandler og sover ofte ikke mer enn fem timer. Han snakker ikke timevis i telefon, slik Bill Clinton kunne gjøre. Han trenger tid til å tenke og trives i eget selskap.

Det finnes ingen skandalehistorier å fortelle om president Obama eller hans familie. Han er for øyeblikket bedre likt enn den påtroppende presidenten, tror selv han kunne vunnet over Trump og har flere ganger kommet med indirekte, men dårlig skjult kritikk av Hillary Clinton. – Vi må konkurrere overalt, vi må vise oss overalt, sa han etter at Clinton helt eller delvis ignorerte stater hun så tapte mot alle odds.

Med staten ut av finanskrisa

Hva har han så utrettet, denne idealisten, juristen og eks-senatoren som når det gjelder politikk i mangt ligner på en skandinavisk sosialdemokrat.

For USAs befolkning faktisk en hel del. Han arvet en finanskrise få nålevende hadde opplevd maken til, og han bestemte seg for å bruke statsmakten til å rette opp skuta. Obama fikk gjennom et stimuleringsprogram på 800 milliarder dollar, reddet mesteparten av bilindustrien fra konkurs og fikk vedtatt en bankreguleringslov som blant annet skal hindre at bankene opptrer som eiendomsspekulanter.

Arbeidsløsheten er halvert, og det er klar vekst i økonomien.

Helseforsikringsreformen i fare

Obama ønsket å gjøre noe med ulikhetssamfunnet. I følge hans egne økonomer er inntektsforskjellen mellom den rikeste prosenten og resten nå synkende. Andre bestrider det. Men han klarte noe som sju presidenter før ham hadde gitt opp, nemlig å få vedtatt en helseforsikringsreform, på folkemunne bare Obamacare. Den ble vedtatt med et nødskrik av en Kongress der demokratene hadde flertall i begge kamre, og signert av Obama i mars 2010.

Over 20 millioner mennesker som ikke før hadde helseforsikring er nå dekket. Det ble forbudt å nekte folk forsikring på grunnlag av tidligere sykehistorie. Men mange fikk også høyere premier, fordi de billigste og dårligste tilbudene ikke lenger var lovlige. Dessuten vanker det bøter for dem som ikke sørger for å tegne forsikring.

Reformen har vært hatobjekt nummer et blant republikanere, og visepresident Mike Pence gjentok denne uka at avskaffelse av Obamacare er absolutt førsteprioritet for den nye administrasjonen.

Presidentfullmakter mot republikansk Kongress

Fra januar 2011 har republikanerne hatt flertall i Representantenes hus, og de har gjort det bortimot umulig for Obama å få de folkevalgte med på reformer. I stedet har han brukt presidentmakten til å legge nye forskrifter til gamle lover, eller bare rett og slett utstede nye presidentforordninger. – Hvis jeg har en mulighet til å skape en bedre framtid for amerikanske familier uten å ty til nye lover, så vil jeg gjøre det, sa Obama i 2014. Mye av det er lite kjent, for presidenten har ofte gått stille i dørene, og mange republikanerne mener han har gått langt utover sine fullmakter.

Han har for eksempel økt minstelønna til 10,10 dollar for flere hundre tusen kokker, vaktmestere og andre kontraktsarbeidere i offentlig tjeneste. De har også fått rett til sykelønn. Alle foretak som jobber for staten må praktisere nye regler som beskytter de ansatte, inkludert forbud mot å diskriminere arbeidere på grunnlag av seksuell legning. Kvinner kan kjøpe p-piller uten resept, flyselskap må betale bøter på nær 240000 kroner for hver passasjer dersom et fly blir stående på rullebanen i over tre timer og det er satt en prislapp på et tonn karbonutslipp.

Obamas nederlag

Men de mest kjente initiativene er de som har blitt utfordret og stanset i rettsvesenet, eller av Kongressen.

Det gjelder for eksempel en forskrift som påla USAs kullfyrte kraftverk å kutte karbonutslippene med nær en tredel. 27 delstater tok saken til Høyesterett, som i fjor stanset gjennomføringen inntil videre. Like før jul i fjor stanset en føderal dommer i Texas Obamas forsøk på å innføre overtidsbetaling for alle som tjener under 410.000 norske kroner. Og alle forsøk på å innføre forbud mot halvautomatiske våpen og utvidet bakgrunnssjekk av folk som kjøper våpen har strandet.

Hva så med utenrikspolitikken?

Den nølende krigeren

Han hadde lovet velgerne at han ville gjøre slutt på krigene han arvet, i Irak og Afghanistan. Den første mente han var tåpelig, den andre nødvendig og på tide å vinne. Høsten 2009 ble han presset av de militære til å sende 30.000 flere soldater til Afghanistan, men sa samtidig at tilbaketrekkingen skulle starte i juli 2011. Da skulle det afghanske forsvaret være sterkt nok til å overta. Det gikk dårlig. Taliban er på frammarsj, det er ingen politisk løsning i sikte og Obama har sagt ja til å la 10.000 soldater bli på ubestemt tid.

Osama bin Laden er drept, men enhver tanke om demokratibygging er forlatt. Bombing med ubemannede droner fortsetter. Obama vil bli husket som dronekrigeren.

I Irak ble alle amerikanske soldater trukket ut, men nå er flere tusen tilbake igjen – som støtte for et irakisk forsvar som også får hjelp av Iran.

Obama uten ære i Syria

Men minst vellykket av alle kriger USA er involvert i er nok Syria. Sommeren 2012 trakk Obama en såkalt rød linje. USA ville gå til angrep dersom Syria brukte kjemiske våpen mot befolkningen. Det skjedde i august 2013, og amerikanske fly gjorde seg klare til aksjon. Så overrasket Obama sine nærmeste rådgivere ved å si han ville gå til Kongressen å be om godkjenning. I Kongressen, som i befolkningen, var det lite støtte å hente for en ny krig. Det var Russland som reddet USAs president ut av den knipen, ved å overtale Syrias president Assad til å gi fra seg hele lagret av kjemiske våpen.

På den måten nådde Obama ett av sine mål uten bomber, men stod likevel igjen som en svekket president i mange amerikaneres øyne.

Hvor ble det av de arabiske soldatene?

I 2014 fikk presidenten aksept i Kongressen for å bruke en halv milliard dollar for å drive militær trening av syrisk opposisjon. De skulle utgjøre bakkestyrkene mot IS, mens USA skulle sørge for flystøtte. Det gikk heller ikke så bra.

Et år senere var bare noen få titalls arabiske soldater rekruttert. De ville heller kjempe mot Assad enn mot IS, og nå er det Russland som har overtatt ledertrøya i det internasjonale Syria-diplomatiet.

Obama havnet mellom to stoler. For å ha en reell mulighet til å bestemme utfallet av krigen i Syria måtte han enten ha satt inn bakkestyrker og tatt kontroll over store nok områder til å kunne presse gjennom en politisk løsning på amerikanske premisser. Eller han måtte ha samarbeidet med Assad-regimet, slik Russland gjør. Begge alternativene var politisk umulige, og dessuten ikke noe presidenten selv ønsket.

Cuba, klima og Iran – vil seirene vare?

Men Obama har hatt noen utenrikspolitiske seire, i alle fall slik han ser det. Cuba og USA har gjenåpnet de diplomatiske forbindelsene, og den økonomiske embargoen svekkes gradvis. USA har ratifisert klimaavtalen i Paris, men kanskje størst av alt for Obama er atomavtalen med Iran. Problemet er at flertallet i Representantenes hus har vært uenig med presidenten, så ingen av disse seirene er forankret i Kongressen.

Når det gjelder Iran, har Trump truet med å oppheve avtalen. Men det er ikke nødvendig, han kan bare signere på Kongressvedtak om å gjeninnføre sanksjoner, eventuelt også mot tredjeland som handler med Iran. Dermed undergraves hele Iran-avtalen.Det er med andre ord for tidlig å si hva som blir stående etter Obama.

Presidentforskrifter i ekspressfart

De siste ukene har han i rasende fart gjort det han kunne for å sette varige spor, som å forby oljeboring utenfor Atlanterhavskysten og i Alaska, innføre straffetiltak mot Russland, opprette nye nasjonalparker, benåde fanger og la være å legge ned veto mot en resolusjon som kritiserer israelske bosettinger i FNs sikkerhetsråd.

– Det som innføres med et pennestrøk, kan fjernes med et pennestrøk, sier kritikerne.

Men filosofien er, ifølge folk som kjenner ham, at den påtroppende presidenten umulig kan rekke å omgjøre alt, så jo mer, jo bedre.

Blir i Washington DC

Hva nå med Obamas egen framtid? Han er i alle fall sikret livslang pensjon, penger til kontorhold, livvakter og helseforsikring. Selv har han sagt han vil fortsette å jobbe for fattige gutter med afroamerikansk og latinoamerikansk bakgrunn. Han kommer sikkert til å skrive bok. Og familien har leid et hus med 9 soverom her i DC, slik at yngstejenta Sasha kan fortsette på samme skolen.

De neste 3-4 månedene vet han hva han skal prioritere. Han skal sove, har han sagt. Men hva skal Michelle gjøre da? Vil hun anlegge ny kjøkkenhage midt i diplomatstrøket der huset ligger? Jeg kjører nesten forbi på vei til kontoret, så kanskje jeg kan stoppe og spørre om å få låne et par tomater? Men først må det bli vår.