NRK Meny
Urix forklarer

Derfor sliter Obama med å stenge Guantanamo

USAs øverstkommanderende, Barack Obama, presser på for å stenge den utskjelte fangeleiren på Cuba, men det er trolig velgerne som avgjør Guantanamos framtid.

Obama snakker med emiratenes kronprins

President Obama snakket i april med viseforsvarssjefen i emiratene, kronprins Mohammed bin Zayed al-Nahyan. Nå har landet tatt i mot 15 fanger fra Guantanamoleiren.

Foto: JIM WATSON / Afp

Tallet på fanger i Guantanamoleiren kan om kort tid bli under 50. Et titalls innsatte er klarert for omplassering og får trolig et nytt hjem i løpet av høsten, men de kontroversielle «evighetsfangene» er en hodepine for Obamas administrasjon.

Barack Obama

President Obama sa i februar at Guantanamoleiren er i strid med amerikanske verdier.

Foto: MANDEL NGAN / Afp

Natt til lørdag tok ett av luftforsvarets C-17 transportfly av fra Guantanamobasen med retning De forente arabiske emirater. Lasten var 15 fanger som har brukt minst 14 år av livene sine i det militære fengselet uten tiltale eller dom. Uttransporteringen, som ble kunngjort et par dager senere, er den største fangeoverføringen i Obamas presidenttid.

I dag sitter 61 menn igjen i leiren USA opprettet etter terrorangrepene mot New York og Washington D.C. 45 av dem tilhører en kategori som ses på som for farlige til å løslates eller stilles for en domstol.

President Barack Obama har støtt på juridiske, politiske og diplomatiske utfordringer i forsøket på å stenge fangeleiren. Republikanere i Kongressen frykter at løslatte fanger vil gå tilbake til slagmarken og få land er villige til å ta imot de påståtte utenlandske krigerne.

I en appell til Kongressen i februar sa president Obama at fangeleiren truer USAs nasjonale sikkerhet og at den er et rekrutteringsverktøy for jihadister. Han signaliserte at han vil ta i bruk sine presidentfullmakter for å omgå forbudet mot å overføre fanger til fastlands-USA, men så langt har ikke det skjedd.

Under Obama har USA inngått avtaler med 30 land og fått omplassert Guantanamofanger i alle verdensdeler. Fangetallet er redusert betydelig, men det er langt igjen uten Kongressens hjelp.

Se oversikten over hvilke land som har tatt imot fanger her:

Republikanernes presidentkandidat Donald J. Trump vil ikke sette en hengelås på den beryktede Guantanamoleiren.

Donald J. Trump ser gjennom en teleprompter

Donald J. Trump er ikke fremmed for å sende amerikanere til Guantanamoleiren

Foto: JEFF SWENSEN / Afp

Som et svar til Obamas appell, sa Trump at han vil fylle Guantanamobasen med «bad dudes», eller «ondskapsfulle karer», om han vinner valget i november. Han sikter til mistenkte jihadister som pågripes i kampen mot IS.

I et intervju med avisa Miami Herald i sommer gikk Trump ett skritt lenger og sa at han vil åpne for at også amerikanere som beskyldes for terror, kan bli sendt til Guantánamo og stilt for militærtribunalet der.

Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton har sagt at hun støtter Obamas forsøk på å stenge verdens dyreste fengsel.

Den omstridte fangeleirens framtid kan dermed bli avgjort av de amerikanske velgerne i høst.

Obama-administrasjonen har de siste månedene intensivert arbeidet med å overføre fanger til tredjeland for å få fangetallet ned. Målet er å sørge for at det blir så få fanger igjen at kostnaden ved å holde dem der, blir for høy for motstanderne i Kongressen.

Fengselet og militærtribunalet kostet i fjor amerikanske skattebetaler $445 millioner dollar (rundt 3,7 milliarder kroner). Med de 80 innsatte som var der i 2015, utgjorde kostnaden i gjennomsnitt 46 millioner kroner per fange.

Ett av byggene der fangene stilles for militær domstol

Ett av byggene på Guantanamobasen der fangenes framtid blir avgjort.

Foto: Michelle Shephard / Ap

I dag er 20 innsatte teknisk sett klarert for utsendelse til nye hjem eller fengsler, men hittil har det tatt flere år før et nytt vertsland er funnet.

Hvert tredje år blir fangene evaluert av Periodic Review Board. Målet er å se om de fortsatt utgjør en trussel mot USA. Panelet, som er satt sammen av seks forskjellige myndighetskontorer, kommer med anbefalinger og klarerer utsendelser.

Periodic Review Board skal også vurdere «evighetsfangene» som ble identifisert i 2010. Det er de 45 fangene som er stemplet som for farlige til å slippe ut.

Bevisene mot dem er også ødelagt slik at de ikke kan stilles for retten.

Hittil er bare Mahmoud Abd Al Aziz Al Mujahid fjernet fra lista over fanger som skal holdes på ubestemt tid. Det skjedde for to år siden.

Jemenitten, som er 38 eller 39 år, ble mistenkt for å være Osama bin Ladens livvakt. Han var med i gruppa som ble sendt til De forente arabiske emirater sist helg.

Flere av fangene er fra Jemen, men på grunn av borgerkrigen, og mangel på sikkerhet, blir ingen sendt dit. Også hjemsendelser til Afghanistan ble stanset i 2014.

President Obama vil tømme leiren ved å flytte de resterende «evighetsfangene» til høysikkerhetsfengsler i USA. Planen skaper juridiske utfordringer fordi Kongressen har vedtatt en lov som forbyr å bruke penger på å transportere fanger fra Guantanamoleiren til USA.

Det er også et spørsmål om en overføring til fastlandet vil gi de «illegale kombattantene» en annen juridisk status eller rettigheter, som tradisjonelle krigsfanger har krav på.

Obamas forsøk på å finne alternative fengselsplasser er dessuten et radioaktivt forslag i lokalsamfunn, skriver Washington Post. Få ønsker mistenkte terrorister velkommen i sine fengsler, og politiske motstandere argumenterer med at ingen føderale fengsler har så god sikkerhet som Guantánamo.

Fangene, som i årevis har vært innesperret i Guantanamoleiren, er ikke bare krigere som ville drepe amerikanere, men også kokker, oversettere og menn med svake forbindelser til militante. Bakgrunnen til fangene kommer fram i et 33-siders uklassifisert Pentagon-dokument.

Den republikanske senatoren Kelly Ayotte, som er tilhenger av å holde Guantánamo åpen, offentliggjorde Pentagon-dokumentet i forrige uke. Hun mener fengselet er avgjørende for å håndtere farlige mistenkte og at de ikke bør løslates. Ayotte tror amerikanere som får større forståelse av hvem de innsatte er, også vil motsette seg myndighetenes ønske om å stenge fangeleiren.

Senatorene McCain, Ayotte og Graham

De republikanske senatorene John McCain, Kelly Ayotte og Lindsey Graham mener Obamas plan for å stenge Guantánamo er feil vei å gå.

Foto: CHIP SOMODEVILLA / Afp

Ifølge kontoret til USAs øverste etterretningssjef James Clapper, har fem prosent av Guantanamofangene som er løslatt under president Obama, gått tilbake til militante aktiviteter. Under president Bush gikk 21 prosent av fangene tilbake til militante aktiviteter.

Med et halvt år igjen i Det hvite hus, og et giftig politisk klima i et valgår, er det lite som tyder på at Obama klarer å gjennomføre en av sine hjertesaker: stenging av den omstridte fangeleiren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt