Problemet med prediksjoner om påtroppende president Donald Trump er at han så langt har brutt med alle forventninger. Han har overlevd skandaler som ville ødelagt enhver annen politiker, han har vunnet både nominasjon og presidentembete uten å spesifisere noe særlig av egen politikk, og han har aldri før hatt et politisk verv. Alt dette gjør det vanskelig å spå hvordan USA blir med Trump ved roret.
Trump gjør ikke oppgaven lettere ved stadig å motsi seg selv. USAs 45. president motsier seg selv på jevnlig basis – noen ganger i én og samme setning. Mediene har forklart Trumps uventede valgseier med at velgerne tok ham seriøst, men ikke bokstavelig, mens mediene tok ham bokstavelig, men ikke seriøst. Stemmer dette betyr det at Trumps velgere slår seg til ro med ikke å kjenne til detaljene; de stoler på at han, i kraft av å være Donald Trump, kan få landet på rett kjøl.
Selvmotsigelsene florerer
Trump vet dette, og spiller bevisst på uforutsigbarheten. Han forbeholder seg til alle tider retten til å endre mening. I løpet av valgkampen har han blant annet lovet å oppheve og erstatte ObamaCare, si opp frihandelsavtaler, bygge en mur mot Mexico, deportere illegale innvandrere, innføre et midlertidig innreiseforbud for muslimer, oppheve Iran-avtalen og eliminere IS – for ikke å glemme at han skulle sette Hillary Clinton i fengsel. I flere av disse sakene har han imidlertid gjort helomvending.
Selvmotsigelsene har fortsatt også i tiden etter valget. Mens han har jobbet for å beholde arbeidsplasser i USA har Trump angrepet en lokal fagforeningsleder over Twitter. Mens han har lovet at USA skal holdes ute av unødvendige konflikter, har han utfordret Kina og Nord-Korea og foreslått atomkappløp og flytting av den amerikanske ambassaden i Israel til Jerusalem. Og mens han har listet cyberforsvar som et av sine fokusområder, har han benektet russisk innblanding i det amerikanske valget – i kontrast til et enstemmig etterretningssamfunn, kongressledere i eget parti og president Obama.
For USAs 45. president er uforutsigbarhet modus operandi. For ham er ikke dette bare et virkemiddel, men et mål. Og her ligger hovedproblemet med å skulle forutsi hva slags president Trump vil bli. Hva så med menneskene han vil omgi seg med?
Drain the swamp?
For å sette «America First» og «Make America Great Again» skulle Trump «Drain the Swamp». Bort skulle menneskene han anså som korrupte Washington-insidere som hadde gjort karriere av vekselvis politikk og lobbyvirksomhet og som tjente egne, snarere enn folkets, interesser. Den påtroppende presidentens utnevnte kan imidlertid vanskelig anses som noe annet enn nettopp medlemmer av eliten, med tette forbindelser både til Washington og til øvre ledd i næringskjeden.
Trumps utvalgte består av et knippe generaler og forretningsmenn- og sjefer fra privat sektor – kandidater både med og uten politisk erfaring. Felles for de nominerte er at de er konservative og rike, og ikke minst at nesten samtlige av dem mangler relevant erfaring for stillingen de utpekes til. Eksempelvis skal nevrokirurg Ben Carson lede Bolig- og byutviklingsdepartementet, oljesjef Rex Tillerson gå inn som utenriksminister og fast food-sjef Andrew Puzder tjene som arbeidsminister. General James Mattis, som har lang fartstid i det amerikanske forsvaret, og som blir Trumps forsvarsminister, er et av unntakene.
Store avvik fra det tradisjonelle
Flere av Trumps utvalgte står videre for politikk som avviker vesentlig fra USAs tradisjonelle politiske linje. Utenriksministerkandidat Tillerson har tidligere tatt til orde for å lette sanksjonene mot Russland. Arbeidsministerkandidat Puzder har gått ut mot økt minstelønn og energiministerkandidat Perry uttalte i en famøs debatt at han ønsker å legge ned energidepartementet. Boligministerkandidat Carson, som blir en viktig leder i arbeidet mot rasisme og fremmedfrykt, har hevdet at en muslim aldri kan bli president i USA. Også påtroppende justisminister Jeff Sessions vil få hendene fulle i arbeidet mot rasisme og hatkriminalitet. Sessions har imidlertid sine egne problemer på dette feltet, da han siden 80-tallet har slitt med anklager om rasisme.
Sjefstrateg Steve Bannon og sikkerhetsrådgiver Mike Flynn slipper godkjenning fra Kongressen. Dette er personligheter som neppe ville blitt godkjent, selv med republikansk flertall. Bannon, som tidligere ledet ultrakonservative Breitbart News, er en høyst kontroversiell figur som selv har kalt Breitbart en plattform for «alt-right», bevegelsen imot innvandring, feminisme og multikulturalisme. Flynn har på sin side promotert falske nyheter på Twitter og uttalt at det er rasjonelt å frykte muslimer. De to går inn i roller med vesentlig innflytelse på presidentens beslutningsprosesser.
Det er lite vi med sikkerhet kan spå om USAs neste president. Om noe, er det at Trump er og blir uforutsigbar. Spørsmålet blir om dette vil skade USA og ytterligere destabilisere allerede ustabile deler av verden, eller om uforutsigbarhet kan vise seg å være et fruktbart grunnlag for den neste amerikanske regjeringen. Kanskje kan det bidra til å løse fastlåste mønstre og åpne for nye muligheter. Kanskje er frykten for Trumps USA overdrevet. La oss håpe det.
FØLG DEBATTEN: OG
