Norges tøffeste... kjærestepar?

– Det første han sa til meg var «fletta di er stygg».

Rebecka, nå hjemme i Kragerø, mimrer tilbake til første møte med Styrk, og de ikke utprega bevinga ordene hammerfestingen bestemte seg for å åpne samtalen med.

De var i ferd med å gå i gang med aller første konkurranse, som gikk ut på å bære all bagasjen pluss én deltager langs elleve kilometer toglinje, da Styrk fant det for godt å felle dom over fletta.

– Så snakka vi egentlig ikke så mye mer sammen på den turen.

Ulike barn leker også superbra

Du trenger ikke å være samlivsterapeut eller klarsynt for å ha registrert at Rebecka og Styrk har litt mer enn bare vanlig god kjemi under årets sesong av Norges tøffeste.

Førstnevnte er en sørlending som prater mye, fort, høyt og uten å alltid tenke seg nøye om. Sistnevnte er en finnmarking som ikke sier mer enn det som er strengt tatt nødvendig.

Ulike kommunikasjonsstrategier til tross, seerne får se to stykker som åpenbart stortrives i hverandres selskap.

– Det er først når jeg har sett det på TV jeg har skjønt hvor fort vi faktisk klikka, sier Rebecka, ni måneder etter innspillinga er over.

⚠️RØPEALARM: Hvis du ikke har sett episode 8 av Norges Tøffeste kan det være lurt å gjøre det her før du leser videre.

Hun forteller at de først hadde avtalt å flørte på tull til ære for kameraene. En type avtale som stort sett inngås mellom to stykker som har lyst til å flørte på ekte, men ikke helt tør.

Men tulleflørtinga gikk kjapt over til helt vanlig flørting.

– Jeg merka hvor mye omsorg han hadde i seg, hvor mye han støtta meg.

Og er det ikke typisk – du liker noen skikkelig godt, men så velter du muren du skal bygge i realityprogrammet dere begge er med i, ryker ut, og så må du dra til et leilighetshotell på Lademoen i Trondheim mens crushet ditt fortsatt bor på en nedlagt oljeplattform noen hundre meter borti gata – uten telefon!

Flørt uten fortellerstemme

Etter et kvart århundre med reality-TV har også vi – ytterst få – som aldri har deltatt, fått en forståelse av realitybobla. Det er en egen verden, avskåret fra virkeligheten, som forholder seg til sine helt egne spilleregler. Du putter en gjeng – ofte unge, ofte attraktive – mennesker, inn i den alternative og overvåka virkeligheten, og lar dem oppleve masse sjuke greier. Sammen. Selvfølgelig vil flørt oppstå!

Spørsmålet er: Vil flørt vedvare, også i den til sammenligning nokså kjedelige vanligvirkeligheten? Er det i det hele tatt noen vits i å flørte når du vet at Jørgine ikke kommer til å legge fortellerstemme på bildene av dere i hengekøya?

Rebecka og Styrk gjorde et forsøk.

På festen som markerte slutten av innspillingsperioden, bestilte Styrk billett til Kragerø.

– Vi hadde prata om det på innsida. Og under finalefesten kom Rebecka og pusha på, så da bestilte jeg, sier Styrk.

– Jeg pusha ikke så veldig på, akkurat.

– Neida, jeg var ikke vond å be.

Men hvor kom Styrk-replikken fra, lurer du kanskje på? Har vi tatt med oss Rebecka til Hammerfest? Arrangert et teamsmøte for å la de to tidligere turtelduene mimre om det som en gang var?

Neida, Styrk er også i Kragerø. Og vi har ikke arrangert noe som helst.

– Det har vært oss to helt siden den dagen, sier Rebecka.

Det enorme aldersgapet

Når Rebecka og Styrk skal prøve å nøste opp i hvem som egentlig sjekka opp hvem, ender det alltid opp i en konkurranse om hvem som var mest hard to get. En konkurranse som – sett utenfra – hadde to soleklare tapere.

Det virka åpenbart for alle oss som jobba tett på TV-innspillinga at attraksjonen var gjensidig og umiddelbar. Styrk bekrefter:

– Jeg følte en connection med en gang vi begynte å prate sammen. Det var noe med energien hennes som passa veldig bra til min.

Rebecka synes det bør være åpenbart hva hun falt for, at spørsmålet nesten ikke fortjener svar.

– Han er jo Styrk!

Én bekymring hadde hun riktignok:

– Jeg følte meg litt ekkel fordi han var så ung.

For ordens skyld: Rebecka er 22, Styrk er 20. Men disse to er for unge til å huske at Anna Nicole Smith som 27-åring gifta seg med den 89 år gamle milliardæren J. Howard Marshall, og dermed demonstrerte for verden at kjærlighet ikke kjenner noen alder.

I tida som har gått siden innspillinga har de to besøkt hverandre hyppig, men 200 mil blir en litt vel drøy pendlerdistanse på sikt.

– Jeg hadde flytta til Hammerfest for Styrk, sier Rebecka.

Men det trenger hun ikke, for til høsten flytter Styrk til Kragerø. Planen er at han skal ta opp fag fra videregående, han må bare komme inn.

– Og hvis han ikke gjør det kommer jeg til å dra ned på skolen og sørge for at det skjer.

Det er noe med måten Rebecka sier det på som får oss til å tro at hun mener det. Litt, i hvert fall.

Her gjør vi et hopp i fortellinga. Den delen av saken du nå skal få lese ble nemlig først publisert for to uker siden, og handler om livet til Rebecka FØR Styrk og Norges tøffeste.

Og om den gangen hun nesten døde på nærbutikken fordi hun skulle tøffe seg.

– Jeg gruer meg sånn til å se programmet, jeg har driti meg ut på riksdekkende TV!

– Tenker du på noe spesielt?

– Jeg ser rett i kamera og fiser. Hvor mange damer har du sett fise på TV? Jeg har ikke sett noen.

På dette tidspunktet var det fortsatt et par uker til Rebecka Andersens pionervirksomhet innen offentlig kvinnefising skulle vises på TV.

Nå har verden fått se 22 år gamle Rebecka utfolde seg på skjermen gjennom tre episoder av Norges tøffeste, og det er nok ikke først og fremst fisen som har festa seg hos folk flest.

Den energiske, ufiltrerte og særdeles spreke dama fra Sannidal i Kragerø har demonstrert at rånere kan kjempe med – og slå – både crossfittere, klatrere, svømmere og turnere.

Men Rebecka har kjempa seg gjennom tøffere kamper enn de hun møtte på under innspillinga. Både fysisk og psykisk.

Til Norge uten mamma

De første åra av livet bodde Rebecka på en gård i Arvika i Sverige, sammen med mamma Helen og pappa Ulf. Da Rebecka var sju, skilte foreldrene seg. Hun ble med Ulf hjem til Kragerø.

– Mamma ville ut og reise, forandre livet sitt. Noen år senere kunne jeg lese et intervju med mamma i et svensk ukeblad, der hun sa at Eventyrlysten var større enn morsinstinktet.

Reportasjen om Helen Eriksson i svenske Alles forteller historien om ei kvinne som følte seg fanga i hamsterhjulet, og bytta ut familieliv med globetrotting. En reportasje som hadde vært fullstendig blotta for nyhetsverdi om den hadde handla om en mann.

– Jeg har ikke hørt om noen andre mødre som har stukket av fra ungen sin, og har alltid følt meg litt aleine i akkurat den situasjonen.

Helen, som er i Kragerø for å være med på Rebeckas premierefest når vi prater sammen, kjenner seg ikke helt igjen i datterens beskrivelse:

– Jeg stakk ikke av, og jeg har kjempa for Rebecka på flere ulike vis opp gjennom årene. Men jeg skjønner godt at Rebecka kan ha opplevd det på den måten, særlig på grunn av formuleringene i Allesreportasjen.

Nå er mor og datter gode venner, noe de har vært i mange år. Jula feirer den tidligere kjernefamilien fortsatt sammen, enten i Sverige eller i Norge.

Og om forholdet til mamma Helen tidvis har vært komplisert, har forholdet til pappa Ulf vært enklere:

– Pappa er bestevennen min.

Idrett: Råning

Norges tøffeste-deltagerne selges stort sett inn til publikum via idrettsbakgrunnen sin. I denne sammenhengen er du bokser, danser, crossfitter eller klatrer. Unntakene er få, men markante.

Ikke ukjente Isak Dreyer, vinner av sesong tre, var fisker. Rebecka er råner.

– Jeg har vokst opp i garasjen sammen med pappa.

Far og datter deler fortsatt interessen for slædding.

– Det er egentlig skamulovlig, og jeg har blitt stoppa av politiet noen ganger, men nå virker det nesten som om de har begynt å godta det litt.

Rebecka forteller i ei bisetning at hun har vært involvert i ei «ekkel frontulykke» som følge av slæddinga, og presiserer at de nå stort sett drar på lukka baner der denne aktiviteten er fullt lovlig.

– Vi har nettopp kjøpt oss driftebil. Skamtrimma med skikkelig motor og turbo.

For en journalist som kan navnet på omtrent fem bilmerker høres dette definitivt ut som noe en råner ville sagt.

Redda av styrketrening

Det at Rebecka er råner betyr ikke at hun ikke har idrettsbakgrunn. Hun har bare aldri funnet den ene idretten hun vil satse alt på.

Hun drev med ridning, og fikk til og med forespørsel fra en landslagsutøver om hun hadde lyst til å flytte til Tønsberg for å satse skikkelig. Men hun slutta da hun vokste fra ponnien sin, for hun hadde ikke lyst på noen annen hest enn akkurat den.

Hun drev med fotball, men slutta fordi hun ikke var noe særlig god.

Så, på ungdomsskolen, begynte hun å løpe. Langt og ofte. Ikke fordi hun ville bli god, men fordi hun ville bli tynnere.

Ungdomsskoleåra var nemlig tunge – veldig tunge. Hun telte kalorier, fortrinnsvis så få som mulig, og kilometer på mølla, fortrinnsvis tilsvarende mange.

– Jeg ble diagnostisert med depresjon, hadde anoreksi, og var helt umulig på skolen. Tror jeg satte rekord i anmerkninger.

På treningssenteret la folk merke til at Rebecka raste ned i vekt, og hun fikk beskjed om at hun ikke fikk trene der med mindre hun tok grep.

Først gikk hun enda lenger ned i kjelleren, tanken på ikke få trene var grusom. Så oppdaga hun styrketrening.

Det er vanskelig å bli sterkere når du sulter deg, så Rebecka begynte å spise. Vekt og muskelmasse økte.

– Jeg hadde voldsom progresjon, og ble supermotivert. Treninga, og folka på treningssenteret, redda meg.

Arbeidsulykke eller tøffe-seg-ulykke?

Nå driver Rebecka med det hun kaller basic styrketrening og løping. Hun konkurrerer ikke, men vil bli best. Best i hva? Best i ALT.

For noen år siden prøvde hun seg som skihopper, men karrieren fikk en brå slutt.

– Jeg havna i ei arbeidsulykke.

Hvis vi definerer arbeidsulykke som ei ulykke som finner sted på arbeidsplassen, har Rebecka helt rett. Hvis vi i tillegg stiller krav om at ulykka skal være knytta til arbeidsoppgavene du er pålagt å utføre, faller den nok på utsida.

Kanskje vil noen til og med argumentere for at det som skjedde var ei klassisk tøffe-seg-ulykke.

Rebecka jobba på lageret på nærbutikken, og fikk plutselig for seg at hun skulle finne ut hvor høyt hun klarte å hoppe. Da nærbutikklageret, som butikklager flest, mangla tradisjonelle høydehoppfasiliteter, bestemte hun seg for at en stabel med åtte plastpaller fikk gjøre nytten.

Under kan du se en video av ulykken, men hvis du ikke liker å se folk slå seg halvt i hjel kan du hoppe videre og heller lese om hva som skjedde.

Rebecka kommer løpende inn i venstre bildekant, og hopper opp på den 120 centimeter høye pallestabelen. Så fort føttene treffer den øverste pallen, sklir denne fremover. Rebecka faller bakover, og smeller bakhodet i flisgulvet.

Resultat: Kraniebrudd, hjerneblødning, kraftig hjernerystelse og tinnitus.

– Jeg holdt på å dø på et butikklager, det hadde vært litt kjipt.

Full måloppnåelse

Rebecka jobber ikke lenger på nærbutikken. Nå er hun senterleder på MOT, treningssenteret hun gir æren for å ha redda henne da livet var som tyngst.

Stillinga som leder for treningsglade kragerøværingers foretrukne samlingssted, gjør henne til en offentlig figur i hjembyen. Noe som gjorde det vanskelig å holde Norges tøffeste-deltagelsen hemmelig.

– Alle visste at jeg hadde søkt, og plutselig var jeg borte fra jobb og sosiale medier i tre uker akkurat da innspillinga foregikk.

Hun søkte om å få være med i programmet allerede i 2020, og lyktes på andre forsøk.

– Jeg har drømt om tre ting: Å bli senterleder på MOT, å få være med i Norges tøffeste, og å kjøpe min egen leilighet. Check, check og check. Nå må jeg finne meg et nytt mål.

Ingen som har truffet Rebecka Andersen tviler noe særlig på at hun kommer til å finne seg nye mål. Eller på at hun kommer til å nå dem.