Lager musikk av torskens orgasme

I dypet svømmer paringsklare fisk omkring. Både forskere og kunstnere jakter på lyden av orgasme for å redde torsken.

Plopp, pipp, bop..... klikk.

I det store studioet er det mørkt. Noen prikker svever rundt på en skjerm. Fra høyttalerne som er plassert rundt oss, kan vi høre noen små plopp, grynt og klikkelyder. Og små drønn som fra små og store trommer.

Komponist John Andrew Wilhite-Hannisdal har lyttet til dem i timevis. Det er lyden av torsk som flørter.

Grynt og klikks

Innimellom, i klyngen av ploppelyder kan vi høre noen mørke, tyngre lyder. Lavere frekvens, tunge og intense.

– Det der er en torsk som har orgasme, forteller komponisten ivrig.

Som kunstner kan han tillate seg å være skråsikker. Forsker Rebekah Oomen sitter ved siden av og sniker inn et bitte lite forbehold.

Det kan være en orgasme, smiler hun.

Hør torsken kose seg her

Torsken sliter

Kanadiske Rebekah Oomen har viet sitt forskerliv til paringen der nede i dypet.

Både klimaendringer og overfiske har bidratt til at det aldri har vært så lite torsk langs kysten som nå.

Rebekah Alice Oomen med blå strikkelue og stor smil

Rebekah Oomens er forsker ved Universitetet i Oslo og i Agder.

Foto: Maja Wilhite-Hannisdal

Hun håper arbeidet deres, og lydene de har fanget, vil bidra til å redde bestanden.

Komponisten John Andrew skal lage musikk av dem.

Lydene de lytter til ble tatt opp i et saltvannsbasseng ved Flødevigen nær Arendal i løpet av noen våryre uker i 2020. Det var gytetid og forskerne håpet på et livlig spetakkel.

Flødevigen forskningsstasjon

Flødevigen forskningsstasjon er en av Havforskningsinstituttets tre nasjonale forskningsstasjoner for oseaniske observasjoner.

Foto: Rebekah Oomen

Oomen ledet eksperimentene som hun og kollegene ved Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet gjorde der nede.

Eksperimenter de håper skal avsløre torskens paringshemmeligheter.

Teknotorsk på flørtetokt

Fisken sklei fint ut av hånda etter det lille inngrepet. Med et lite plask traff torskehannen vannoverflaten.

En liten sender var operert inn i buken og skulle fortelle forskerne hvordan han beveget seg der nede under flørting med damene.

Torsk med sender

De skal svømme rundt med innopererte sendere slik at forskerne kan følge bevegelsene til hvert enkelt individ.

Foto: Rebekah Oomen

En pyramidelignende rigg med hydrofoner ble etter hvert senket rolig ned i vannet, klar for å gjøre opptak av lydene av akten i dypet.

Hydrofoner

Hydrofoner kan ta opp lyd under vann.

Foto: Bálint Laczkó

Torsken var paringsklar, og forskerne skulle lytte til det hele.

De ville analysere lydene og forsøke å koble dem til enkeltindivider og deres bevegelsesmønster.

En slik kartlegging er ikke gjort før, forteller Oomen.

Det var først da hun fikk ideen om å ty til kunsten og musikkteknologien, at hun forsto det ville la seg gjøre.

Verdifull

Torsken er en av våre viktigste matfisker. Det handler om å både sikre matproduksjonen og bevare artsmangfoldet i havet.

Dette er utrolig viktig for å kunne beholde et sunt havmiljø, sier forskeren.

Rebekah Oomen håper forskningen deres vil bidra til at torskebestanden kan begynne å vokse igjen.

– Vi vil lære mer om torskens paringsadferd. Om hvor og når de parer seg og med hvem, og hvor store de er når de har suksess, forteller Rebekah.

Alt for å kunne forstå og legge gode planer for hvordan vi kan hjelpe dem.

Russisk ubåt var torskebrumming

Og at fisk lager lyd er en kjent sak. Minst halvparten av fisken gjør det, uten at vi har viet det særlig oppmerksomhet.

At torsken er av de artene som kan lage et sabla ståk, har forskerne visst ei stund.

Det sies at en kakofoni av brumming der nedenfra i dypet, har skapt forvirring både titt og ofte. Det fortelles historier om den gangen da Forsvaret la ut på jakt etter en russisk ubåt etter at torsken i nærheten hadde brummet seg gjennom gytetida.

Vi har visst veldig lite om disse lydene før. De er ikke beskrevet og har til nå vært et mysterium, forteller Rebekah.

Og det er med torsk som med menneske, det er individuelle forskjeller. Det er geografiske variasjoner og dialekter.

For å finne ut hvordan paringen skjer, og hva som påvirker den, må vi forstå hvordan torsken kommuniserer med hverandre, forteller Oomen.

To torsk som svømmer

Kåte torsk kan forvirre med sin intense tromming.

Foto: Wrangel / Getty Images/iStockphoto

Paringsdans

Etter hvert har forskere som Rebekah fått god kunnskap om hva som egentlig skjer der nede akkurat da, når det trommes som mest.

Når en hunntorsk er klar for å gyte, vil hun svømme inn i territoriet til en dominant hanntorsk, og slå seg ned på bunnen, forteller Oomen.

Hun forteller videre at hanntorsken vil komme bort til henne med en erigert finne, «danse» litt, mens han vifter med finnene for å imponere henne.

Hør trommingen som følger dem i dansen
Han danser og trommer rundt henne for å imponere.
Yes! Han får napp. Hun er gira. I sin lekne dans beveger de seg oppover.
Hun viser magen sin for ham - et tegn på at han kan kjøre på. Sånt blir det barn av.

– Hannen vil forsøke å låse finnen han har på undersiden av kroppen, i hennes, forteller Oomens.

Så presser torsken hunnen mot overflaten mens egg og melke frigjøres. Slik skjer befruktningen.

Forskerne tror lyden er avgjørende for om hannen har suksess eller ikke.

De tror en stor finne gir flere småtorsk, men tror også at de hannene med stor trommemuskel, får flere avkom enn de med mindre muskel.

– Så størrelsen kan ha noe å si i torskens verden, smiler Rebekah Oomen.

Oomens tror at forskningen vil gi oss gode forutsetninger for å hjelpe torsken med å bli flere.

Slik kan vi redde bestanden

Om det viser seg at størrelsen på fisken har stor betydning for om torsken lykkes eller ikke med paringen, så tror Oomen at vi mennesker kan hjelpe torsken ved kontrollere hvilken størrelse vi tar opp i fiskenæringen.

På den måten kan vi sikre at det er nok fisk i optimal størrelse igjen i havet, slik at gytetiden skal bli god og fruktbar, med mange og friske avkom.

Og når de vet mer om hvilken rolle lyden virkelig spiller for suksess eller ikke, så tror Oomens at det å begrense støyforurensning i havet under sårbare gyteperioder, kan være et viktig tiltak for å hjelpe torsken.

Men for å få vite, måtte de altså gjøre en registrering ingen innen vitenskapen hadde gjort før. Med bevegelsesmønsteret og lyd til enkeltindivider.

En pyramide av mikrofoner

Mikrofonriggen som ble senket ned i bassenget i Flødevigen, var opprinnelig utviklet innen kunsten.

Innen musikkteknologien har flere jaktet på måter å skape tredimensjonale lydunivers på.

Hydrofoner for 3D-lyd

Med undervannsmikrofonene kunne de gjøre opptak av lyden i 3D. Slik kunne de gjenskape det romlige lyduniverset i havet.

Foto: Bálint Laczkó

Ved å tilpasse denne til Oomens forskning, ga komponist og musikkteknolog, Bálint Laczkó forskerne muligheter vitenskapen ikke har hatt tidligere.

De kunne registrere hvor de enkelte lydene kom fra der nede i havet, og fra hvilken fisk.

I studioet ved Norsk senter for teknologi i musikk og kunst, (Notam), i Oslo, sitter Rebekah Oomen med de to komponistene, Wilhite-Hannisdal og Laczko. De lytter på lydene fra tre dagers opptak fra torskegytingen. Det er over 5500 lyder.

Ved hjelp av kunstig intelligens og algoritmer har Laczkó greid å kategorisere lydene i ulike grupper. Vi hører små grynt, klikk, snaps, bops. Noen minner om bobler, andre om små vannsplash.

Grynt, bops og splash

Dette er første gangen, så vidt de vet, at lyden av fisk er fanget opp og organisert på denne måten.

Prikkene på skjermen viser tusenvis av lyder.

Torskelyder i studio ved Notam

Forskningsdataene får nytt liv i studioen ved Notam.

Bálint Laczkó, komponist - Notam

Komponist og musikkteknolog, Bálint Laczkó har organisert alle lydene. Både vitenskapen og kunsten skal få nyte godt av hans dataevner.

En overlegen trommis

Variasjonen av lyder og ikke minst dybden på tonene imponerer både forsker og musikere.

Det jeg ikke forstår er hvordan de kan lage så lave frekvenser, sier John Andrew.

Det er orgasmen han sikter til.

Som komponist og musiker vet John Andrew at et menneske må ha en meter lang basstromme for å kunne lage lignende lyder. Torsken gjør jobben med sin fem centimeter lange trommemuskel.

Det er ganske flott, sier en begeistret John Andrew.

Torskens trommemuskel

Samtidig som de danser, trommer torsken på svømmeblæra si. Torskens trommemuskel er kun noen centimeter lang og er oss overlegne i å lage basstoner.

Foto: Rebekah Oomen

Til våren vil de gjøre nye og større forsøk ved forskningsstasjonen i Flødevigen. Ny lyder og nye orgasmer skal fanges.

I mellomtiden skal lydene innta scenen.

Orgasmetimen

Torskens evne til å lage lyd har gjort inntrykk på komponist John Andrew Wilhite-Hannisdal. Han glemmer ikke oppdagelsen han og kollegaen gjorde da de satt og lyttet til opptakene fra de første eksperimentene fra Flødevigen.

Etter seks uker hadde 10 fisk laget tusenvis av små torskelyder, og plutselig ble lydlaboratoriet deres fylt av en hel time med tunge drønn. Det de tror var, konstant torskeorgasme.

Det var helt crazy. Den ene timen var helt: What!

Komponisten forteller ivrig om orgasmen. Det samme skjer når han snakker om konserten han, Bálint og slagverkensemblet Pinquins har laget.

John Andrew Wilhite-Hannisdal, komponist og musiker

Komponist John Andrew Wilhite-Hannisdal har sammen med Bálint Laczkó latt seg inspirere av torskelydene og skapt forestillingen "Torsketromming".

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Menneske og torsk mot en bedre verden

Tre musikere spilte sammen med torsken. De skulle gjenskape det romlige lyduniverset som torsken skaper der nede i havet.

Målet med det kunstneriske prosjektet vårt er å vise hvor avhengig ulike arter er hverandre, sier komponisten. I en presset og sårbar verden er samspillet nødvendig, mener komponisten.

Torsketromming

I scenerommet var trommer i ulike størrelser og 36 høyttalere plassert i en lyddom, en slags kuppel av lyd, for å gjenskape lyduniverset under paringsdansen.

Torsketromming

Musikerne fra slagverkensemblet Pinquins og torsken spilte sammen.

Torsketromming

17 trommer, 6 andre perkusjonsinstrumenter og 36 høyttalere var plassert rundt i rommet.

Slik ble det til at menneske og torsk møttes under Ultimafestivalen i Oslo september 2021.

Kunsten ga forskerne sitt viktigste verktøy, og nå går forskningsmaterialet tilbake til kunsten.

Og kanskje, en gang i fremtiden, vil mennesket gjennom musikken igjen kunne hjelpe torsken i akten. Som et nyttig soundtrack til paringslyst i den viktige gytetida.

Utdrag fra konsertforestillingen på Ultimafestivalen 2021.

Utdrag fra konsertforestillingen «Torsketromming» fra Ultimafestivalen 2021. Video: Maja Wilhite-Hannisdal

Takk for at du leste. Har du tanker eller tilbakemeldinger, så ta gjerne kontakt. Og tips meg gjerne om andre historier jeg kan fortelle. Jeg har blant annet skrevet saker om vitenskap, medisin og helse. Maris knuste ansiktSøstre i skammen og Før det er for sent og er noen av sakene.