Åse mot kjøtteterne

Det er kjøttfri mandag i kantina på jobben.

Snart kommer sultne kropper for å få mat, og kantineleder Åse Aune er spent. Faller dagens meny i smak?

På kjøkkenet klirrer det i kopper. De siste forberedelsene gjøres før maten settes i disken.

Åse tør å gjøre det eksperter anbefaler: Hun gjør det enklere å ta sunne valg. Handler mindre kjøtt for å ta vare på klima.

Politikerne vegrer seg, men Åse er ikke redd for motstand. Hun har sine egne triks for å få det som hun vil.

Forstår ikke kjøttkutt

– Hysteri, sier Remy Hoseth, der han står med armene i kors.

Porten til containerhallen er åpnet i solskinnet. Her står tillitsvalgt Remy og han får støtte fra flere andre.

– Det blir for mye fokus på kjøttfritt. Altfor mye. Jeg synes det blir som et hylekor, sier Remy ærlig.

Lyden fra sagene skjærer gjennom lufta. Det lages solide benker i tre.

De har jobbet i mange timer. Nå nærmer det seg lunsj på Stavne Arbeid og Kompetanse i Trondheim.

Gutta er sultne. Og glade i kjøtt. Som de fleste andre i Norge.

Lærte av brusopprøret

Åse vet at jobben er vanskelig. Forsvaret har prøvd før henne.

Soldater fikk servert kjøttfrie måltider på Rena leir i 2013. Det skapte internasjonal oppsikt.

Hæren skulle gå i front for et mer klimavennlig kosthold. Målet var å senke bruken av kjøtt.

Men forsøket ble stanset. Soldater var skeptiske til vegetarmat, viste en undersøkelse.

Åse skjønte at det ville bli vanskelig å prøve det samme på kantina.

Brusopprøret på arbeidsplassen noen år tidligere var en skikkelig vekker. De ansatte fikk vite at brusautomatene skulle fjernes.

– Folk var helt i harnisk. Det ble startet underskriftsaksjon, minnes hun.

Hun lærte. De måtte prøve noe annet da menyen skulle endres.

– Jeg tenkte det var lurt å ikke gjøre så mye vesen av det, smiler hun.

Kanskje var det en god strategi.

Tenker på den norske bonden

Remy på containeravdelinga er skeptisk. Ikke bare til dagens grønne meny i kantina. Han er også bekymret for bonden.

– Bonden er jo den som dyrker maten for oss. Det er viktig å spise norsk kjøtt. Det er altfor mye import. Vi taper arbeidsplasser, slår Remy fast.

– Jeg elsker kjøtt, sier en annen.

Men kjøtt blir kalt en klimaversting. Utslippene er større enn fra flytrafikken innenlands, viser tall fra Miljødirektoratet.

På bondens jorde, noen kilometer unna Åses kantine, gir tallene opprørsstemning.

Bondeopprør mot kjøttkutt

– Det forundrer meg at drøvtyggere skal få skylda for klimaendringer. Et dekkende ord er absurd, sier bonde Erling Gresseth og peker rundt seg.

Kyr som beiter på gress og kratt og tar jorda i bruk.

– Beitende kyr har vært her siden tidenes morgen, sier bonden fra Stjørdal.

Han har lite til overs for kjøttkutt på kantiner.

– Det er noe stort tull. Det er sprøyt. Jeg klarer ikke å se at det er der vi skal gjøre det.

– Det er trist at Norge ikke er selvforsynt med storfekjøtt.

Bonden snakker om all importen av storfekjøtt.

Med langtransport kom det biff og storfekjøtt fra 25 land i Europa, Afrika, Sør-Amerika og Asia i fjor.

Mye kommer tollfritt.

På kantina til Åse er det uaktuelt å handle utenlandsk kjøtt.

Nei til biff fra Brasil

Ansatte kommer i puljer. Om ikke lenge er det «kjøtteterne» fra snekkeravdelinga og containeravdelinga sin tur.

Arbeiderne vet at det serveres kjøttmat andre dager enn mandag, i tillegg til vegetarmaten.

– Kjøttet må være norsk. Det brukes mindre medisin i Norge og det er tryggere enn å kjøpe kjøtt fra Brasil, Sør-Amerika eller andre land, hevder Åse.

Selv spiste hun sitt siste lammelår i påska for noen år siden. Kjøttkutt har blitt både hobby og jobb. En mat som, ifølge henne, er bra både for helse, klode og dyrevelferd.

Men Åse får lite hjelp fra de som styrer i Norge.

Politikerne vegrer seg

I januar lanserte den danske regjeringa nye kostråd: Danskene bør ikke spise mer enn 350 gram kjøtt i uka. Det skal bidra til bedre helse og en sunnere klode.

I Norge anbefales 500 gram. Mange spiser mer.

Denne våren sa Stortinget nei til klimaavgift på kjøtt. Og dermed pustet kjøttbransjen lettet ut. De kraftige virkemidlene uteblir.

Heller ikke i norske kommuner er det stemning for kjøttkutt.

NRK har spurt alle norske ordførere om de vil ha mindre kjøtt i kantinene og på sykehjemmene sine. De aller fleste svarer nei.

Bare en liten andel av ordførerne i Norge, 6 prosent, er positive til kjøttkutt.

Føler seg alene

– Det ville gjort det enklere å ha noen i ryggen. Da ville jeg ikke stått helt alene, sier Åse.

Kommunen hennes, Trondheim, vil ikke jobbe for kjøttkutt i sine kantiner. I Oslo er det annerledes: Her har byrådslederen undertegnet en avtale med flere andre storbyer i verden. De er enige om å handle mindre kjøtt på sine kantiner.

Bakgrunnen er at FNs klimapanel har slått matalarm: Kutt i utslipp fra biler og fabrikker er ikke nok for å nå klimamål. I Oslo er målet å halvere kjøttet i kantiner og institusjoner innen 2023.

Åse føler seg trygg på det hun gjør. Hun har ekspertene i ryggen. Og én spesielt god hjelper.

Støtter kampen mot kjøtteterne

Åse sin sjef kommer inn i den lyse og svale kantina.

– Jeg støtter Åse i det hun gjør på kjøkkenet. Det er jo en del av den nasjonale satsingen, sier Hrønn Thorisdotter.

– Hva med motstanden som også er her blant ansatte?

– Det er rett og slett en tilvenning. Så er det jo valgfritt om folk kjøper seg mat på kantina eller ikke. Vi må kjøre den linja, så får folk bli vant til det etter hvert.

Og kanskje er folk mer på glid nå. Ifølge en ny undersøkelse fra OsloMet sier fire av ti nordmenn at de kan spise mindre kjøtt for å verne natur og klima.

Men hva med Remy?

Kjøtteterne kommer

Med skeptiske blikk og kledd i svarte arbeidsklær kommer Remy Hoset og gjengen som vil ha mere kjøtt.

Menyen studeres. Rader med fargerike salater, stekte vegetarkaker og vegetarpølse i lompe er bare noe av det som finnes i disken.

– Jeg elsker kjøtt. Jeg kommer aldri til å kutte ned på det, sier Remy.

Men noe er i ferd med å endres. Flere av arbeidsfolket er i ferd med å bli «veggisforkjempere»

– Jeg får i meg mer kjøtt enn jeg strengt tatt trenger. Kjøttfrie dager er fint for variasjonens del, og det kan være en inspirasjon til å ha det oftere hjemme, sier en ung mann fra snekkeravdelinga.

En annen av arbeiderne, Morten Nordby, har hentet salat fra disken.

– Jeg har fått mer og mer sansen for vegetarmat. Jeg har aldri vært spesielt glad i dette før, men jeg vil jo gjerne ha litt kjøtt også.

Vegetarpølse mot sin vilje

Mange er fortsatt skeptiske til kjøttkutt. Men menyen hos Åse står fast. Samme hva som sies.

– Jeg tar det ikke personlig.

Kritikken ser ut til å prelle av.

Åse smiler og prater med mange. Det er trivelig å komme på kantina

– Har du et tips til andre som vil gjøre det samme som deg?

– Ikke gjør så mye nummer av det. Som å si at nå er det bare vegetar. Nei, det er dumt, ler hun hjertelig og fortsetter:

– Prøv å ta det med det gode. Dyss det litt ned.

Smilet er fortsatt på når hun går bort til bordet hvor Remy og gjengen sitter.

Alle har kjøpt vegetarpølse i lompe.

– Hvor mye hjelper det å si fra til Åse da?

– Til tider hjelper det, men til tider ikke. Det er å ta og gi her, sier Remi.

Han innrømmer en ting når Åse har gått tilbake til kjøkkenet. Det er bare en ting som berger dagens måltid. Rikelig med ketchup på «veggispølsa».

Klimaopprør

Fire historier om store klimatiltak som setter sinn i kok.