Fant ikke de spesielle hodeskadene på filleristede barn

Det har lenge vært en opphetet debatt i fagmiljøet om det er mulig å bevise at spedbarn har vært filleristet eller ikke, bare ved å se på hodeskadene til barna.

Den medisinske krangelen handler om at mange leger mener at et filleristet barn har blodansamlinger i hjernen, blødninger inne i øynene, og andre skader på hjernevevet.

Dette kalles triaden. Og det er denne triaden som nå er et brennhett tema.

Andre mener at selv om barnet har én eller flere slike triade-skader, er ikke det nok til å si at barnet har blitt mishandlet. De mener at barnet kan være født med slike skader.

Nå har forskere for første gang undersøkt spedbarn som faktisk har blitt filleristet, for å se nærmere på hvilke skader de har fått.

«Ubegripelig» at ingen har gjort det før

– Dette er den første studien, etter det vi kjenner til, som er gjort på denne måten. Det er egentlig helt ubegripelig, sier Ingemar Thiblin til NRK.

Han er overlege og professor i rettsmedisin ved Uppsala universitet i Sverige. Han har ledet forskningsprosjektet sammen med svenske og norske medisinske eksperter.

Forskerne undersøkte pasientjournaler av filleristede barn fra hele Sverige i perioden 1997–2014. Enten ved at det har vært vitner til filleristingen, og/eller at foreldrene selv har oppsøkt helsehjelp og innrømmet at de har utsatt barna for nettopp dette.

Journaler og røntgenbilder til 36 filleristede spedbarn under ett år ble undersøkt nærmere. 17 av spedbarna hadde blitt filleristet kraftig eller hysterisk, ifølge journalene. Seks av barna hadde dessuten blitt utsatt for stump vold.

Fant ikke hodeskadene

Hos 30 av spedbarna fant forskerne ingen tegn til verken blodansamlinger utenpå hjernen, netthinneblødninger, ribbeinsbrudd eller andre hjerneskader.

Kun to av barna hadde tegn til blodansamlinger utenpå hjernen. Begge disse barna hadde en underliggende sårbarhet i form av eldre hjerneforandringer. Disse kan ha vært medfødt, eller forårsaket av tidligere traumer, ifølge studien.

Funnene bryter altså helt med hypotesen om at filleristing av friske spedbarn gir de karakteristiske hodeskadene.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One.

Det ene utelukker ikke det andre

Denne såkalte triaden av hodeskader er dermed ikke ensbetydende med filleristing, ifølge studien.

Bildet er mer komplekst.

– Dette er kun den første studien. Det trengs flere lignende studier hvis man skal kunne uttale seg sikkert om resultatene, sier Thiblin.

Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU. Hun mener studien har sine begrensninger, men hun er enig i konklusjonen til forskerne.

– Styrken ved studien er at det omtales nasjonal dokumentasjon over en forholdsvis lang periode på 18 år. Alle 36 inkluderte caser inneholdt innrømmet og/eller bevitnet filleristing, sier van der Meer til NRK.

Hun påpeker at kvaliteten og tilgangen på den medisinske dokumentasjonen er varierende, på grunn av at studien brukte et såkalt retrospektivt design.

– Jeg sier meg enig i forskernes nyanserte konklusjon, om at funnene ikke bekrefter hypotesen om at akutt hjerneblødning kan bli forårsaket av isolert filleristing av et friskt spedbarn, sier van der Meer.

Ingemar Thiblin mener studien viser at det ene ikke utelukker det andre:

Noen barn kan ha blitt filleristet uten at de får hodeskader, mens andre barn kan ha hodeskader uten at de har blitt filleristet.

Det kan være andre medisinske årsaker som er forklaringen.

– Man må ha flere tanker i hodet samtidig. Hvordan kan man vite at det ikke er andre forklaringer på hodeskadene? Det er på tide å se på disse sakene med et åpent sinn, og ikke være så kategoriske, sier Thiblin.

Kritiserer tidligere studier

Dette har også en svensk vitenskapelig utredning fra 2016 konkludert med, etter å ha gjennomgått 3700 forskningsartikler om temaet.

– Vår studie viser at det faktisk går an å forske ordentlig på barn som har blitt utsatt for filleristing. Vi har bevist at det går an å bruke en etablert metode som er vitenskapelig holdbar, sier Thiblin.

Dette i motsetning til hvordan det har blitt gjort før. Professoren forklarer:

– La oss si at vi har en hypotese om at røyking fører til lungekreft. Så samler vi sammen alle som har lungekreft. Men hvordan vet vi at de har røyka? Det vet vi ikke, vi har ikke spurt. Så setter vi oss ned og resonnerer. Finner vi ingen annen årsak, må de ha røyka, sier Thiblin.

Deretter tar man frem en kontrollgruppe som består av personer som man av en eller annen grunn vet ikke røyker, og så undersøker vi hvor mange av dem som har lungekreft, forklarer professoren.

– På samme måte har forskning på filleristede barn blitt utført tidligere. Man definerer kontrollen etter eksponering og tilfellene etter funn, for å si det med fagspråk. Gjør man det på denne måten, vil man alltid få styrket sin egen hypotese, sier Thiblin og fortsetter:

– Dette er ikke forskning. Det er høyst merkelig og kritikkverdig. Ikke på noe annet fagområde ville man ha godtatt en slik metodikk.

Han får støtte av en rekke franske medisinske eksperter som i et åpent brev i avisa Le Monde, nettopp peker på den dårlige forskningen bak diagnosen «Shaken baby syndrome».

De kritiserer franske helsemyndigheter og peker på at forskere, domstoler og helsemyndigheter i både Belgia, Sverige, Storbritannia, Canada og Japan nå advarer mot overforenklede tolkninger av de medisinske funnene i disse sakene.

Gammel teori basert på aper

Hypotesen om at filleristing gjør at barn får blodansamlinger i hjernen, blødninger inne i øynene, og andre skader på hjernevevet, ble formulert i 1971 av den britiske nevrokirurgen Norman Guthkelch.

Hypotesen var delvis basert på en nakkesleng-studie av aper.

Men rart nok har ingen forsket på om hvorvidt det faktisk er vitenskapelig hold i denne teorien, forklarer Thiblin.

– Siden denne hypotesen har eksistert i 50 år, burde vel noen ha sett og beskrevet dette i den vitenskapelig litteraturen? Men jeg har ikke funnet én eneste studie hvor man ser disse funnene, hvor filleristing av barnet er bevitnet, sier professoren.

Medfødte hodeskader eller vold?

Feildiagnostisering av filleristing kan føre til enorme konsekvenser.

Det er flere eksempler på foreldre som har blitt dømt for filleristing – men som senere har blitt frikjent på grunn av usikkerheten rundt diagnosen.

NRK har møtt flere mødre og fedre som hevder at de er uskyldige.

I oktober kom en juridisk forskningsrapport som konkluderer med at flere foreldre kan ha blitt uskyldig dømt for filleristing i Norge. Eksperter gjennomgikk 17 straffesaker i perioden 2004–2015.

De mener det ikke er godt nok grunnlag for å bruke diagnosen filleristing om hodeskadene til spedbarna i disse sakene. Forskerne mener derimot at skadene kan være medfødt.

• Dømt for filleristing – nå har Høyesterett omgjort dommen
• Ber voldsdømte foreldre vurdere å søke om gjenåpning