Frykter mishandling av barn går under radaren ved norske sykehus

– Vi har eksempler på at barn som har blitt sendt hjem herfra, har kommet døde tilbake dagen etterpå.

Overlege Tomas Norheim Alme forteller hvilke katastrofale følger det kan få når leger ved norske sykehus ikke har tilgang på spesialkompetansen som skal til for å avsløre barnemishandling.

Et lite barn kommer inn på sykehus med foreldrene sine. Kanskje med brudd i et ribbein, eller andre små, nesten usynlige tegn på skader. Legen som undersøker barnet får en mistanke om at barnet har vært utsatt for mishandling, men fagfolkene som skal til for å avsløre det er ikke til stede. Tvilen kommer foreldrene til gode. Barnet sendes hjem.

En tenkt situasjon, men en situasjon overlege Tomas Norheim Alme ved Akershus universitetssykehus ofte står i.

– Jeg opplever flere ganger i måneden at jeg sender hjem barn som jeg har en litt uggen magefølelse på.

Det å tolke røntgenbilder og annen bildediagnostikk på barn krever spesialkompetanse. Den spesialkompetansen er ikke tilgjengelig på de fleste sykehus store deler av døgnet. Bare Ullevål og Rikshospitalet har barneradiologisk beredskap i helger og etter klokka 16 på hverdager.

Små tegn

Tegnene på mishandling er ofte ikke tydelige og åpenbare. Det kan være bare et lite blåmerke eller en magefølelse som får legene til å mistenke at et barn kan ha blitt utsatt for mishandling, sier Alme.

– Det er ofte veldig små tegn vi får på vold mot barn. Det er ikke alltid skadene er så tydelige. Da kan riktig diagnostikk være helt avgjørende.

Konsekvensen av å ikke oppdage påførte skader kan gi verst mulige utfall.

– Når jeg lurer på om årsaken til symptomene til et barn er at det har vært utsatt for vold fra foreldrene, da har jeg et akutt avklaringsbehov.

– Helt uakseptabelt

Professor og barneradiolog Karen Rosendahl ved Universitetet i Tromsø beskriver situasjonen som en skandale.

– Det er en helt annerledes diagnostikk hos barn enn hos voksne. Skjelettet er ikke ferdig, det er vekstsoner og brusk som ikke vises på røntgen. Man trenger spesialkompetanse for å tolke røntgenbilder av barn.

Det er vanskelig å si hvor mange potensielle mishandlinger man ikke oppdager. En studie ved Bergen legevakt på barn under to år, har vist at oppgitt skadeårsak i mange tilfeller ikke samsvarer med de bruddene man oppdager, sier Rosendahl.

– Det viste seg at det som ble oppgitt som skadeårsak ikke samsvarte med de bruddene vi fant i 19,5 prosent av alle tilfellene. Når oppgitt skadeårsak ikke stemmer med det vi ser av skader, øker sannsynligheten for at det kan dreie seg om påført skade.

Arne Stray-Pedersen er en av landets fremste rettsmedisinere og brukes ofte i saker hvor det skal bevises at skader på barn kan stamme fra mishandling. Han peker på at tidsaspektet også kan være avgjørende når slike skader skal dokumenteres.

– Dette er helt uholdbart. Man er helt avhengig av at det gjøres umiddelbart. Det kan være det står om timer.

Skader inne i hodet, bruddskader og blødninger i øyet er typiske skader ved for eksempel shaken baby-syndrom, på norsk kalt filleristing. Slike skader er det vanskelig å avsløre uten spesialkompetanse.

– For eksempel går øyeblødninger tilbake etter kort tid. Jeg har selv sett flere saker hvor de er borte etter to til tre dager. Når det gjelder bruddskader, er det viktig å få aldersbestemt disse. Ved lårbeinsbrudd hos barn under to år, har opptil halvparten av tilfellene vist seg å være mishandling.

Bare Oslo har døgnvakt

En rapport fra tidligere i år viser at bare 60 prosent av røntgenavdelinger på barneklinikker, følger nasjonale retningslinjer for utredning ved mistanke om mishandling. Rapporten viser også at det bare er 25 prosent av røntgenbilder av barn som tolkes av spesialister.

– Det har vært en bekymring i mange år. Det er en skandale at dette ikke er tilgjengelig for små barn etter normal arbeidstid utenfor Oslo, sier Karen Rosendahl.

Hun ønsker seg en vaktberedskap ved alle universitetssykehusene – og tettere samarbeid med de andre sykehusene.

– Det burde være realistisk å få til. Vi har møtt forståelse hos helsemyndighetene, men det skjer ingen ting.

Flere tilfeller enn man skulle tro

Nasjonale tall viser at 1 av 20 barn har vært utsatt for grov, gjentagende vold. 1 av 5 barn er utsatt for det som kalles mildere grad av vold. Seniorrådgiver hos Barneombudet, Elin Saga Kjørholt, reagerer sterkt på situasjonen.

– For oss i barneombudet er det et stort paradoks at barn skal ha et dårligere tilbud på dette området enn voksne. Vi hadde aldri akseptert hvis voksne ikke fikk komme inn på overgrepsmottaket for eksempel. Men, sånn er det for barn. De under 16 år må vente til mandag.

Kjørholt er klar på at noe må gjøres.

– Vi har sagt fra om dette i årevis, det har ikke blitt noe endring på det. Det er klart at de fagfolka som er nødvendig for å se og finne disse barna, de må være tilgjengelig når barna kommer inn.

Helsedirektoratet sier til NRK at de er i gang med å vurdere beredskaps- og vaktordninger. Behovet for kompetanse innen barneradiologi og radiografer vil være en naturlig del av oppdraget om å bidra til å heve kompetansen for leger og annet personell. Her vil kompetanse knyttet til vold og overgrep mot barn være sentralt.