Solveig og Celine bretter frøposer for en bedre klode

– Vi vil at alle skal ha mulighet til å kunne dyrke noe, og også utveksle erfaringer med andre hvis de vil, uten at det skal koste penger, sier Celine Faudot.

De siste ukene har hun og mange andre frivillige brettet hundrevis av frøposer og fylt dem med gratis frø.

Bibelen skriver om det lille sennepsfrøet som ble til et stort tre.

Mye av det vi spiser har vært frø en gang.

Frø er grunnlag for livet vårt.

Da bør det ikke koste noe, mener Indre Fosen hagelag.

Tar, og gir noe tilbake

Frøene kommer fra egne hager, eller overskudd fra kjøp.

– Ofte er det altfor mange frø i en frøpose for en vanlig familie. Frø taper seg i kvalitet med årene. Da er det mye bedre at de kan komme til nytte for andre, sier Solveig Brørs.

Hun fyller frøposer med både bladbete, chili, pipeløk og mange andre sorter som hun har ekstra frø av.

Tanken er at hvem som helst kan komme og forsyne seg av frøene. Og også donere frø tilbake, hvis de har overskudd av noe.

– Vi ser en enorm økning i interesse for å dyrke selv, sier Faudot.

Frøene legges ut gratis på biblioteket. Og er et såkalt frøbibliotek.

– Ny vår for kjøkkenhagen

Mens det å ha en liten dyrkingsplass kanskje ikke har vært så opplagt for folk flest de siste årtiene, har interessen nå snudd.

– Kjøkkenhagen har fått en ny vår og mange tenker til og med på det som en slags beredskap for heimen å ha noen poteter i hagen og å lære seg å dyrke grønnsaker.

Det sier professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ola Westengen.

Det dyrkes i pallekarmer, på takterrasser i byene, og folk har lyst til å lære om kompostering og kretsløp.

En har også fått begrepet «urban dyrking».

– Man ser jo tydelig på utvalget av hage- og plante-bøker på biblioteket og i bokhandelen at det er stor interesse for dyrking for tida, sier Westengen.

Han tror det handler om noe elementært i oss.

– Jeg tror det er et uttrykk for en slags plantelengsel folk kjenner i møte med natur- og klimakrisa i en mer utrygg verden. Vi vil se at det spirer og gror rundt oss.

Trenger initiativ fra grasrota

Westengen syns det er flott med alle slike grasrotinitiativ, som frøbiblioteket i Rissa, til å bevare og bruke plantearven.

– Det er jo sånn at den beste måten å bevare en gammel og kanskje utrydningstruet grønnsaksort er å spise den. Særlig om de i tillegg til å dyrke og spise disse plantene også samler og deler frø.

Faudot og Brørs oppfordrer alle til å ta av frø fra egne planter. Det er en enkel måte å holde kretsløpet gående på.

– Det er lett å dele av det en har, sier Brørs.

I Rissa er det stadig flere som kommer på hagelaget sine møter, og interessen for alt fra kompostering til tips om dyrkingsmetoder er veldig populært.

Hagelaget syns det er viktig at de er en arena for å utveksle erfaringer.

– Det er så fint at en kan dele av kunnskapen sin med andre, slik at flere får til å dyrke egen mat. Og så ser en også litt av alt arbeidet som ligger bak maten vi har på bordet. Kanskje hjelper det til at vi ikke tar den som en selvfølge, sier Faudot.