Tor må låne 10 millioner for å fortsette fjøsdrifta – nå gir han heller opp

– Jeg er 53 år gammel, og har ingen etter meg som sier de vil ta over gården. Skal jeg bygge om fjøset fra bås- til lausdrift, må jeg sikkert investere nærmere 10 millioner kroner. Når du har annen gjeld i tillegg, er det helt uaktuelt, sier Årsandøy til NRK.

Norsk landbruk står foran ei stor omstilling når alle båsfjøs skal bygges om til lausdriftsfjøs i løpet av de neste ti åra.

De siste åra er mer enn ett norsk gårdsbruk blitt lagt ned hver eneste dag.

For i 2022 var det 37.682 gårdsbruk i Norge, og det var nesten 400 færre enn i 2021.

Gir opp på Høylandet

Og fra 2012 til 2022 var nedgangen i antall norske gårdsbruk på nesten 16 prosent, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Melkebonde Tor Årsandøy på Høylandet i Trøndelag er en av mange som gir opp.

Og han er ikke alene om å gi seg. Bare på Høylandet er det flere som tenker å gjøre det samme.

– Ja, det er vel rundt åtte med båsfjøs igjen. Jeg tror ikke mange av dem vil investere i helt nye fjøs. Det er trist for landbruket, og trist for ei bygd som Høylandet, hvor mange lever av landbruket, sier Årsandøy.

Utviklingen bekymrer

Norges Bondelag er også bekymret over utviklingen. Ikke bare fordi bøndene må legge om fra båsfjøs til lausdriftsfjøs innen 2034.

– Det er selvsagt bra for dyrevelferden å legge om drifta. Det vil også gjøre arbeidshverdagen for bonden enklere. Men vi er bekymret for økonomien i det, sier leder i bondelaget, Bjørn Gimming.

Fortsatt er nesten 4000 norske fjøs såkalte båsfjøs. Kravet er altså en ombygging til lausdrift. Det vil si at kyrne kan gå fritt rundt i fjøset. Et krav som Stortinget vedtok allerede i 2004, men som er blitt utsatt flere ganger. Nå må det skje innen 2034.

– Da det ble laget en rapport om kostnadene knyttet til dette for noen år siden, ble det stipulert en sum på rundt 18 til 22 milliarder kroner totalt i Norge. Med økte renter, og kostnader generelt, er vel den summen enda høyere i dag, sier Gimming.

– Bra på sikt

Likevel har Norges Bondelag tro på at omleggingen vil være bra for norsk landbruk på sikt.

– Vi ser jo at forbrukerne vil ha norsk melk og norsk mat. Nå må vi få på plass bedre lønnsomhet i landbruket, slik at flere vil satse, sier Bjørn Gimming.

De siste jordbruksoppgjørene har gitt norske bønder et økonomisk løft. Men på langt nær nok, mener bonden på Høylandet.

– Jeg har dessverre ikke det helt store forventningene til årets oppgjør heller. Vi ligger fortsatt langt bak mange andre grupper. Dette er en jobb der du må i fjøset hver søndag morgen. De som kommer etter oss vil ikke ha det slik. Derfor gir jeg meg, sier Tor Årsandøy.

– Krevende økonomisk situasjon

Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) vil ikke være med på at nedleggelsene i norsk landbruk skjer i rekordfart. Men han ser utfordringene mange står overfor.

– Nettopp den krevende økonomiske situasjonen i jordbruket er årsaken til at vi både skal legge frem et nytt tallgrunnlag og en opptrappingsplan for inntekt nå i vår.

– De to siste jordbruksoppgjørene har vært rekordstore. Det har vært nødvendig med den store kostnadsveksten. Målet til regjeringen er å fortsette å satse på norsk matproduksjon, sier Pollestad til NRK.

Men landbruksministeren mener ikke det bare er økonomien som vil avgjøre om norsk ungdom vil satse på landbruket i framtida.

– Det er ikke bare en styrket økonomi alene som må til for å få ungdom til å ta over. En bedring av velferdsordningene, og et bedre omdømme er andre forhold jeg vil peke på, understreker Pollestad.