Skeiv Ungdom: – Behandlingen av transpersoner er fullstendig uforsvarlig – NRK Trøndelag

Hopp til innhold

– Vi kjenner til flere titalls ungdommer gjennom våre nettverk som nå er redde og fortvilte for hva som vil skje fremover, sier Ask Aleksi Berglund i Skeiv Ungdom til NRK.

Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus endret midt i påskeuka retningslinjene for behandling på sine nettsider.

27. mars ble nye formuleringer publisert, med varsel om strengere praksis overfor transpersoner som ønsker behandling ved sykehuset:

Endringene har skapt sterke reaksjoner og stor usikkerhet blant transpersoner i Norge, siden det i praksis betyr at færre får rett på helsehjelp derfra, ifølge Skeiv Ungdom.

– Plutselig innførte NBTS en ny regel om at transpersoner som har begynt behandling på eget initiativ – ved hjelp av fastleger, sexologer og andre private aktører – nå ikke vil få behandling ved sykehuset. Dette er rystende, sier Berglund.

I Norge er det kun NBTS som har ansvar for å behandle personer for diagnosen transseksualisme. Årlig blir rundt 500 personene henvist dit – men kun 100 får diagnosen og tilbud om videre behandling.

– Bekymrede ungdommer og foreldre

Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo (HKS) forteller også om personer som har ringt dem.

– Både bekymrede ungdommer og foreldre begynte å ta kontakt med oss fra tirsdag morgen, som lurte på hva de skulle gjøre nå. Men vi hadde heller ikke fått noen formell beskjed om disse regelendringene i forkant, sier sexolog Ingun Wik ved HKS til NRK.

– Det skal ikke være slik at man mister mulighet for å få helsehjelp ved NBTS bare fordi man har fått hjelp andre steder før.

Skeiv Ungdom påpeker at helsehjelpen i ytterste konsekvens kan redde liv.

– Undersøkelser viser at transpersoner, i større grad enn resten av befolkningen, er utsatt for selvmord. Behandlingen av transpersoner er fullstendig uforsvarlig, sier Berglund.

Esben Esther Pirelli Benestad: Feilplassert i psykiatrien

Sykehuset fjernet regelendringen i løpet av tirsdag

Når NRK onsdag ettermiddag tar kontakt med Oslo universitetssykehus har de allerede fjernet de nye formuleringene fra sine nettsider. Nå står det lenger ikke noe om at den nye ordningen skal iverksettes fra 1. april.

Grunnen er at beslutningen om den nye ordningen var tatt av NBTS, uten nok forankring oppover. Sykehuset har fått beskjed fra Helse Sør-Øst som ønsker tid på å diskutere retningslinjene før de eventuelt trer i kraft, får NRK opplyst.

– NBTS har i en lengre periode påpekt overfor våre oppdragsgivere i Helse Sør-Øst at diagnostisering av pasienter som allerede har startet kjønnsbekreftende hormonell eller kirurgisk behandling utenfor NBTS blir usikker, sier overlege og leder for NBTS barn og unge, Anne Wæhre.

– Nå har Helse Sør-Øst bedt om betenkningstid hva gjelder denne avgjørelsen, og det må vi forholde oss til.

Wæhre tilbakeviser påstandene fra Skeiv Ungdom og HKS, og mener sykehusets syn på behandling utenfor NBTS skal være godt kjent blant pasienter og organisasjoner.

– Det er viktig å få frem at vi skal ta ansvar for de pasientene som allerede er inne i behandling, det gjelder også pasienter som allerede er tatt inn til utredning. Det er helsemyndighetene som har bestemt at det skal være en nasjonal behandlingstjeneste og som nå må avgjøre hvem som skal ta ansvar for pasienter som starter behandling utenfor denne tjenesten. Vi avventer nå et svar fra disse, sier Wæhre, som vil sørge for at pasientorganisasjoner og brukergrupper skal bli orientert om dette fremover gjennom nettsidene og andre kanaler.

Holdt ikke lenger ut å være mann – skar av seg penis og testikler

Mener for dårlig helsetilbud fører til desperate handlinger

– Transpersonene som av ulike grunner som faller utenfor det offentlige helsevesenet tvinges til å ta saken i egne hender. Folk oppsøker dermed hjelp på nett og fra private aktører – noe som både kan være veldig dyrt og risikabelt, sier Ingvild Endestad.

Hun er leder i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

– Det blir dermed kun for dem som har penger. Andre ser seg nødt til å gjøre desperate handlinger for å finansiere operasjoner, som å selge sex. Denne gruppen har blitt utsatt for umenneskelig praksis i lang tid, sier Endestad.

Rikshospitalet, som er en del av Oslo universitetssykehus, er de eneste i landet som diagnostiserer og behandler transseksualisme. De forteller om en sterk økning av pasienter de siste årene som ønsker behandling.

Men av de rundt 500 som årlig blir henvist dit, er det kun i underkant av 100 som får diagnosen og tilbud om videre behandling.

Krever bedre helsehjelp

FRI mener det er et altfor trangt nåløye for å få offentlig hjelp i Norge.

– Både juridiske rettigheter og helsetilbudet til transpersoner ble utredet i en rapport i 2015. Vi har fulgt opp anbefalingen om endring av juridisk kjønn, nå er det på høy tid at vi følger opp helsetjenestene også, sier Endestad.

Rapporten kom med en entydig anbefaling om at også denne gruppen i større grad burde få hjelp av det offentlige.

– Forslag til hvordan dette skal gjennomføres ligger også på bordet. Men det trengs politisk vilje til å investere ressurser i dette, og følge anbefalingene, sier Endestad.

– Vi har ventet veldig lenge på hjelpen. Nå har vi ikke noe mer tålmodighet, sier Endestad.

Sliter psykisk

– Transpersoner opplever en rekke utfordringer til egen helse. Noe som er lett å forstå. Vi lever i et samfunn der vi antar mye om hverandre ut fra det kjønnet som vi blir tildelt ved fødselen, sier Endestad.

Som transperson bryter man med disse forventningene, og det er lett å føle seg presset inn i et kjønn man ikke hører hjemme i, forklarer Endestad.

– Selv om de aller fleste av oss lever gode liv i Norge, så ser vi en høyere grad av psykisk uhelse blant den skeive minoriteten.

Vil ha et tredje juridisk kjønn

Siden 2016 har alle i Norge fått muligheten til å endre juridisk kjønn. Men Endestad ønsker et tredje juridisk alternativ.

– Det var en viktig endring som kom i 2016. Tidligere har det blitt krevd at man har måttet sterilisere seg, men nå ligger definisjonsmakten på vår egen identitet hos folk selv, sier Endestad og fortsetter:

– Men vi i FRI mener at det umiddelbart også burde innføres et tredje juridisk alternativ for de av oss som ikke definerer seg som verken menn eller kvinner, såkalt ikke-binære. Dagens system anerkjenner ikke at det finnes noe annet enn menn eller kvinner, sier Endestad.

Hva er en transperson?

Transpersoner er personer som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn – og som står i deres fødselsattest og i øvrige identitetspapirer.
Mange vil ønske å uttrykke denne egenerfarte kjønnsidentiteten i blant annet klær, sminke, hårfasong og væremåte.
Noen transpersoner opplever seg som hverken kvinne eller mann, eller også som begge deler; andre oppfatter seg som et tredje kjønn, mens atter andre overhodet ikke vil definere seg i noen kjønnskategori.
For noen kjennes det så sterkt som å være «født i feil kjønn» eller i «feil kropp» at de ønsker å få endret sitt kroppslige kjønnsuttrykk slik at det passer med det opplevde mentale kjønn. Det har imidlertid ingen ting å gjøre med en persons seksualitet, eller seksuelle legning.
Andre transpersoner kan ønske mindre omfattende behandling for sin kjønnsdysfori, de kan for eksempel ønske å få tilført hormoner for å få mer kvinnelige eller mannlige trekk, uten å gjennomføre kirurgiske inngrep. Atter andre vil bare av og til (eller også ofte) kle seg i et kjønnsuttrykk som er forskjellig fra det kjønn som står i fødselsattesten; de betegnes ofte som transvestitter.
Internasjonalt brukes «transgender» som et paraplybegrep for alle som er transseksuelle eller som har kjønnsoverskridende tilhørighet eller kjønnsuttrykk.
Begrepet «transgender» kom i bruk på 1980-tallet. Det er blitt brukt dels for å referere, på en verdinøytral måte, til personer med en kjønnsidentitet ulik deres kroppslige kjønnstegn, dels som uformell betegnelse på enhver som har en eller annen form for kjønnsidentitetstematikk. Men både i Norge og internasjonalt er det uenighet om hvem begrepet transpersoner skal dekke.
Lov om juridisk kjønn trådte i kraft 1. juli 2016. Loven innebærer at personer over 16 år har rett til å endre juridisk kjønn uten at det stilles krav om en bestemt diagnose eller gjennomgått medisinsk behandling. Endring skal skje på bakgrunn av en erklæring fra søker om egen opplevelse av kjønn. Søknader om endring av juridisk kjønn behandles av Skatt nord (folkeregistermyndighet).