NRK Meny
Normal

Skeiv Ungdom: – Behandlingen av transpersoner er fullstendig uforsvarlig

Uten forvarsel endret Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) reglene på sine nettsider, slik at færre transpersoner får rett til helsehjelp. Rystende og uforsvarlig, mener Skeiv Ungdom.

Ask Aleksi Berglund

REAGERER PÅ INNSTRAMMING: I løpet av påska hadde Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) innført nye regler om at de transpersonene som har begynt behandling utenom sykehuset ikke ville få behandling ved NBTS, sier politisk nestleder i Skeiv Ungdom, Ask Aleksi Berglund.

Foto: Skeiv Ungdom

– Vi kjenner til flere titalls ungdommer gjennom våre nettverk som nå er redde og fortvilte for hva som vil skje fremover, sier Ask Aleksi Berglund i Skeiv Ungdom til NRK.

Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus endret midt i påskeuka retningslinjene for behandling på sine nettsider.

27. mars ble nye formuleringer publisert, med varsel om strengere praksis overfor transpersoner som ønsker behandling ved sykehuset:

Skjermdump av NBTS (regelendringer)

NYE REGLER: Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) forklarer hvorfor de må avslå henvisninger på pasienter, med virkning fra 1. april 2018.

Foto: Skjermdump / oslo-universitetssykehus.no

Endringene har skapt sterke reaksjoner og stor usikkerhet blant transpersoner i Norge, siden det i praksis betyr at færre får rett på helsehjelp derfra, ifølge Skeiv Ungdom.

– Plutselig innførte NBTS en ny regel om at transpersoner som har begynt behandling på eget initiativ – ved hjelp av fastleger, sexologer og andre private aktører – nå ikke vil få behandling ved sykehuset. Dette er rystende, sier Berglund.

I Norge er det kun NBTS som har ansvar for å behandle personer for diagnosen transseksualisme. Årlig blir rundt 500 personene henvist dit – men kun 100 får diagnosen og tilbud om videre behandling.

– Bekymrede ungdommer og foreldre

Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo (HKS) forteller også om personer som har ringt dem.

Noah

Sexolog ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo (HKS), Ingun Wik.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Både bekymrede ungdommer og foreldre begynte å ta kontakt med oss fra tirsdag morgen, som lurte på hva de skulle gjøre nå. Men vi hadde heller ikke fått noen formell beskjed om disse regelendringene i forkant, sier sexolog Ingun Wik ved HKS til NRK.

– Det skal ikke være slik at man mister mulighet for å få helsehjelp ved NBTS bare fordi man har fått hjelp andre steder før.

Skeiv Ungdom påpeker at helsehjelpen i ytterste konsekvens kan redde liv.

– Undersøkelser viser at transpersoner, i større grad enn resten av befolkningen, er utsatt for selvmord. Behandlingen av transpersoner er fullstendig uforsvarlig, sier Berglund.

Sykehuset fjernet regelendringen i løpet av tirsdag

Når NRK onsdag ettermiddag tar kontakt med Oslo universitetssykehus har de allerede fjernet de nye formuleringene fra sine nettsider. Nå står det lenger ikke noe om at den nye ordningen skal iverksettes fra 1. april.

Grunnen er at beslutningen om den nye ordningen var tatt av NBTS, uten nok forankring oppover. Sykehuset har fått beskjed fra Helse Sør-Øst som ønsker tid på å diskutere retningslinjene før de eventuelt trer i kraft, får NRK opplyst.

Anne Wæhre

Overlege og leder for NBTS barn og unge, Anne Wæhre.

Foto: Øystein H. Horgmo / UiO

– NBTS har i en lengre periode påpekt overfor våre oppdragsgivere i Helse Sør-Øst at diagnostisering av pasienter som allerede har startet kjønnsbekreftende hormonell eller kirurgisk behandling utenfor NBTS blir usikker, sier overlege og leder for NBTS barn og unge, Anne Wæhre.

– Nå har Helse Sør-Øst bedt om betenkningstid hva gjelder denne avgjørelsen, og det må vi forholde oss til.

Wæhre tilbakeviser påstandene fra Skeiv Ungdom og HKS, og mener sykehusets syn på behandling utenfor NBTS skal være godt kjent blant pasienter og organisasjoner.

– Det er viktig å få frem at vi skal ta ansvar for de pasientene som allerede er inne i behandling, det gjelder også pasienter som allerede er tatt inn til utredning. Det er helsemyndighetene som har bestemt at det skal være en nasjonal behandlingstjeneste og som nå må avgjøre hvem som skal ta ansvar for pasienter som starter behandling utenfor denne tjenesten. Vi avventer nå et svar fra disse, sier Wæhre, som vil sørge for at pasientorganisasjoner og brukergrupper skal bli orientert om dette fremover gjennom nettsidene og andre kanaler.