Frustrasjon over unødvendige nødanrop: Kan skremme folk fra å ringe 113

– Problemet er at de aller, aller fleste kvier seg for å ringe 113, sier Bård Fossli Jensen.

Han er lege og forsker, og har en doktorgrad i medisinsk kommunikasjon. I flere år har han jobbet med blant annet AMK-sentraler om hvordan de bør snakke med de som ringer.

Antall akutte ambulanseoppdrag øker voldsomt over hele landet. Folk ringer for forstuet ankel og tett nese. Derfor mener ambulansearbeidere at folk trenger opplæring i når de bør ringe 113.

Men Jensen mener signalene som gis ut nå kan føre til at folk ikke våger å ringe.

– Hvis man går ut og gir signal om at folk ringer unødvendig, da kan det hende at de som er usikker fra før ikke tør å ringe. Det bekymrer meg mest.

• Basmeena (21) er den første i landet med hijab i ambulansetjenesten

Slik sklir nødsamtalen ut

AMK-sentralenes operatører måles på sekunder om hvor raskt de svarer når telefonen ringer. De bruke et skjema med spørsmål de skal stille for raskt å få klarhet i situasjonen.

Men skjemaet et verktøy, ikke en fasit som skal følges slavisk, sier Jensen.

– Vi har trodd at det å være profesjonell er det samme som å være formell.

Han forteller at flere som ringer nødnummeret kan være redd og usikker på hva man skal gjøre.

Hvis operatøren ikke virker å forstå alvoret, hender det at folk kan «overdrive» symptomene.

– Hvis den som svarer ikke gir deg opplevelsen av at de har skjønt det alvoret du føler, så drar du på med du har. Da kan operatøren miste oversikten over situasjonen. Og med et unyansert bilde har de ikke et annet valg enn å sende en ambulanse.

Nesten doblet i Østfold på ti år

I Østfold har antallet akutte ambulanseoppdrag økt med 183,5 prosent fra 2011 til 2022, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

En del av utrykningene kunne Hans-Erik Ringnes i ambulansetjenesten ha klart seg godt uten.

– Vi kjører oftere og oftere, flere ganger om dagen, på oppdrag som oppleves som unødvendige akutte ambulanseoppdrag, sier Ringnes.

Han er også hovedtillitsvalgt i Delta for Sykehuset Østfold.

Ambulanser har blitt kalt ut på det de tenker er akutte oppdrag, men som har vist seg å handle om folk som har flåttbitt, gnagsår og forstuinger.

– I ytterste konsekvens betyr det at noen som trenger en ambulanse mer, ikke får det eller må vente lengre, fordi bilene blir brukt på andre ting, sier Ringnes.

Jobbes med løsninger

Merete Storli Tveit er leder i ambulansetjenesten ved Sykehuset Østfold. Hun mener situasjonen er sammensatt, og mener man ikke har nok data til å løse utfordringene nå.

Hun mener dette ikke kun handler om de som ringer 113 og AMK-sentralene. Men at utfordringene også ligger hos fastleger, legevaktene og kommunale omsorgstjenester.

Det jobbes nå med en rekke løsninger i studie- og utviklingsmiljøer for å bedre situasjonen:

• Oslo Met skal studere triage-situasjonen AMK-operatører står i.
• IT-selskapet Sklls i Stavanger jobber med en KI-basert app som skal trene folk opp i hvordan de skal snakke med helsevesenet.
• Helsedepartementet jobber med en stortingsmelding om utfordringene helsevesenet møter.

Ambulansetjenesten i Østfold har gitt flere innspill til arbeidet med departementets stortingsmelding, ifølge Tveit.

– Helsedirektoratet har vært veldig lydhøre for våre utfordringer. Jeg tror det blir en veldig spennende stortingsmelding, siste gang det var så stort fokus på vårt område var i 2015.

– Vi trenger å få litt fokus igjen på de utfordringer vi står overfor nå, legger hun til.

• På Sykehuset Østfold har de på fødeavdelingen tatt i bruk et «glemt» grep. Det kan redde liv etter fødsel