Hopp til innhold

Malin ble Robin: – Mange får ikke hjelpen de ønsker og trenger

PORSGRUNN (NRK): I Norge henvises rundt 100–120 personer årlig til Rikshospitalet for utredning, og omtrent 20–25 av disse oppnår diagnosen transseksualisme. Robin Bratlie levde 34 år i feil kropp som jenta Malin, og reagerer på at så mange ikke får den hjelpen de ønsker.

Malin ble Robin

Malin Bratlie levde som kvinne i 34 år, men hodet sa noe helt annet. En dag fant hun ut at livet var for kort til å ikke være seg selv. I dag heter Malin, Robin.

Foto: Privat

I Norge i dag må en få diagnosen transseksualisme for å få den nødvendige hjelpen med å bytte kjønn. Dette må skje hos Rikshospitalet og en må gjennom lange og psykisk utmattende tester.

Seksjonsleder ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS), Kjersti Gulbrandsen sier at det er viktig med slike tester for å kunne vurdere om dette er det riktige for den enkelte person.

Robin Bratlie skjønner hvorfor det er så strengt hvem som får lov til å skifte kjønn.

– Har du operert kroppen din så har du det, da er det ingen vei tilbake, sier han.

Likevel mener han det er altfor mange som sliter med å leve i feil kropp og som ikke får den hjelpen de trenger.

Robin ser på sin første kjole

Robin Bratlie viser frem sin første kjole. Han synes det er et fint minne selv om han aldri har følt seg som en jente.

Foto: Rolf Christian Hatling / NRK

Hadde alltid følt at noe var feil

Hele livet hadde Bratlie følt at noe var feil.

– Det hadde aldri vært naturlig for meg å ha bryster. Hode og kropp stemte liksom ikke overens, forteller han.

For fem år siden skjønte han at livet var for kort til å ikke være seg selv. Han fjernet brystene, startet på hormoner og skiftet navn.

– Alt har egentlig bare vært veldig bra. Jeg var jo ikke noe lykkelig før. Jeg får det stadig bedre med meg selv, forteller Bratlie.

Robin som kvinne og mann

Bratlie sammenlikner seg selv som kvinne og som mann.

Foto: Julie Anda Hovland / NRK

Pirelli ble redning

For Bratlie ble Esben Esther Pirelli Benestad redningen. Bratlies indre konflikt ble så sterk at han til slutt nesten ikke orket mer.

– En venninne så hvor ille jeg hadde det og sendte en e-post til Pirelli og innen en måned begynte jeg på hormoner. Det reddet livet mitt rett og slett, sier han.

Bratlie fikk ikke komme inn på Rikshospitalet med en gang og så seg nødt til å finne andre alternativer før det ble for sent. Han lånte derfor penger fra en venninne og opererte bort brystene privat.

Ønsker et variert tilbud

Esther Pirelli 1

Esben Esther Pirelli Benestad har vært en talsperson for transpersoner i en årrekke.

Foto: Rebecca Trondsen / NRK

Esben Esther Pirelli Benestad er lege og professor i sexologi ved Universitetet i Agder, og har blitt en viktig person for mange transpersoner.

– Det er nok mange som er redde for å komme til Rikshospitalet fordi de risikerer å få et nei. De møter heller ingen personer som snakker med dem der, men en bunke med tester. Det kan være skremmende, sier Pirelli.

Bratlie og Pirelli mener det er nødvendig med et variert tilbud og at det er viktig å se på og snakke med personen som sitter fremfor en i stede for å analysere tester.