– Vi har en visjon om at den marine næringen skal dobles frem mot 2030, og femdobles i årene framover, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, til NRK.
Sjømat Norge er den største bransjeforeningen innenfor sjømatnæringen med sine 550 fiskeri- og havbruksbedrifter.
– Derfor har vi fått tunge økonomiske forskere til å gjennomgå hvilke investeringer som må gjøres for å realisere det potensialet: Vi må investere opp mot 500 milliarder kroner de kommende årene, konstaterer Ystmark.
Sjømat Norge har bestilt rapporten som er utarbeidet ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger. Onsdag ble den lagt den frem under sjømatnæringens årskonferanse i Trondheim, der statsminister Erna Solberg (H) var til stede og talte.
– Det er et enormt potensial i denne næringen, og enorme muligheter – både for laksenæringen og resten av fiskerinæringen, sier Solberg til NRK.
ØNSKER VEKST: – Dette er en næring som ikke skal bygges på subsidier – dette er en næring som skal bygges på sin egen konkurransekraft, sier statsminister Erna Solberg til NRK.
Foto: Lars Erik Skjærseth / NRKBærekraftig oppdrett koster
NRK har lest rapporten, og den slår fast at det først og fremst er ny oppdrettsteknologi, med kapasitet for oppsamling av slam, som vil koste 370 milliarder.
Oppdrettsnæringen har tidligere fått kritikk for å ta for lett på miljø og bærekraft.
– Det må investeres så vi får en volumvekst i havbruk som er bærekraftig, og det må investeres innen fiske og fangst, sier Ystmark.
– Men betyr dette at oppdrettsselskapene frem til nå ikke har drevet bærekraftig nok?
– Det stilles strengere krav til effekten av havbruk, jo større volum man produserer. Hvis vi skal femdoble den marine produksjonen, så må det skje med andre krav enn til dagens næring, sier Ystmark.
HAR EN BLÅ VISJON: Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark. Her fra konferansen AquaVision 2018 i Stavanger.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixStatsministeren er tydelig på at oppdrettsnæringen må passe på miljøkonsekvensene og lakselusproblemene, hvis næringen skal vokse.
– Vi har et system med trafikklys som gjør at hvis det er for store luseproblemer, så får man ikke vokse. Det vil bli en runde i løpet av året hvor man har en gjennomgang av trafikklys, og så vil man vurdere en ny vekst, sier Solberg.
Stadig nye rekorder
Norsk sjømat slo alle rekorder i 2018 – det ble eksportert sjømat for 99 milliarder kroner.
Det er 4,6 milliarder kroner mer enn året før. Laks alene står for 68 prosent av eksportverdien. Ystmark mener at Norge bør bearbeide mer av sjømaten selv, før vi eksporterer.
– Vi må skape en industri rundt bi-råvarene som kommer fra fiskeindustrien. Og vi må nyttegjøre flere områder, som det å dyrke tang, tare og alger i våre store havområder.
FÆRRA PÅ FISKETUR TIL MEXICO: Stjernekokk Enrique Olvera og statsminister Erna Solberg lagde fisketaco under et arrangement på den norsk ambassaden i Mexico by, 13. april 2018. Hensikten var å promotere norsk sjømat i Mexico.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix– Private aktører som vil ha privat avkastning
Temaet for sjømatnæringens årskonferanse i Trondheim er «Et blått taktskifte». Og det er det som Sjømat Norge mener må komme nå, hvis deres visjon om dobling og femdobling av næringen skal bli til virkelighet.
– Men er det mulig å mobilisere en så stor innsats i penger og arbeidskraft langs kysten av Norge frem mot 2050?
– Det er fullt ut mulig, men det krever stabile rammevilkår for næringa. Vi må sørge for at det blir attraktivt å satse i Norge, sier Ystmark.
Regjeringen opplyser at de mer enn gjerne legger til rette for vekst innenfor fiske og oppdrett.
– Dette er private aktører som vil ha privat avkastning. Det som vi leverer er gode og stabile rammebetingelser. Vi har privat selskapsskatt som gjør det mulig å sitte igjen med mer av overskuddet, som kan pløyes tilbake inn i bedriftene, sier Solberg.
