Har ståltro på kråkebolleoppdrett

ÅLESUND (NRK): Havbaserte næringer er regjeringens satsingsområde. Fiskeriministeren tror oppdrett av kråkeboller kan bli et lønnsomt tilskudd.

Fiskeriminister Harald Nesvik smaker kråkebollerogn.

OPPDRETTER: Brian Takeda satser på å selge system for kråkebolleoppdrett. Her serverer han kråkebollerogn til fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp).

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

Et japansk TV-selskap har tatt med fiskeriministeren til akvariet, Atlanterhavsparken, i Ålesund. De skal lage et program om norsk fiskeripolitikk som sendes når Harald Tom Nesvik besøker Japan i mars. Programmet handler om bærekraft.

– Det var knallgodt på smak! sier Nesvik.

Han får servert kråkebolle for første gang av Brian Takeda, direktør i det norske oppdrettsselskapet Urchinomics.

Harald Tom Nesvik og japansk filmteam

JAPANSK TV: Fiskeriministeren blir intervjuet av japansk TV om norsk fiskeripolitikk og bærekraft.

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

Miljøkatastrofe

Kråkeboller har spredd seg ukontrollert over store deler av verden, og ødelagt tareskogen. Resultatet er ei miljøkatastrofe på havbunnen. Men oppdrettssystemet Urchinomics har utvikla sammen med forskere, fjerner ødeleggerne fra havbunnen og omdanner dem til godt betalte delikatesser.

Når kråkebollene blir for mange, klarer de nemlig heller ikke å produsere rogn. Ved å ta dem opp og plassere dem i oppdrettskar, kommer rogna tilbake.

Og på havbunnen vokser det igjen tareskog.

– Det er veldig viktig for oss med støtte fra fiskeriministeren. På denne måten kan vi kanskje nå ut med teknologien vår til flere land. Dette er også en fin måte å vise japanerne at vi har en løsning på problemet, sier Brian Takeda.

Kråkebollerogn

DELIKATESSE: Kråkebollerogn er en dyr delikatesse i Japan.

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

Testanlegg på Sunnmøre

Kråkebollene Nesvik får smake kommer fra et testanlegg i Langevåg på Sunnmøre. Selskapet C-flow samarbeider med Urchinomics. De utvikler stadig oppdrettskarene for å gi optimale vekstvilkår for kråkebollen. Målet er å etablere flere slike anlegg.

Brian Takeda og Frida Thyri Segafredo

OPPDRETT: Det er ikke vanlig med kråkebolleoppdrett i Norge i dag, men Brian Takeda og Frida Thyri Segafredo, håper teknologien ved testanlegget i Langevåg etter hvert blir tatt i bruk over hele verden.

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

– Vi håper vi skal gjøre det lett for alle som ønsker å starte med kråkebolleoppdrett, slik at det bare er å sette i gang, sier biologen Frida Thyri Segafredo i C-flow.

Og fiskeriministeren er overbevist om at dette kan bli en suksess. I Japan betaler de mellom 200 og 300 euro per kilo med kråkebollerogn.

– Dersom de lykkes med logistikk og salg videre, så har jeg ståltroa. Når jeg hører hva rogna til en kråkebolle kan utgjøre av verdi, så er det som et sunnmørshjerte bare smelter. Her er det jo kjempemuligheter for å tjene penger!