Denne oppdrettsmerden skal være rømningssikker – oppkalt etter Alcatraz

Den nye oppdrettsmerden er i sin helhet utviklet i Trøndelag. Nå er den fortøyd på en lokalitet i Nærøy, og den første oppdrettslaksen er allerede på plass i Aquatraz-merden.

– Her er det rekkverk på begge sider, det er helt nytt for dem som står på merdekanten og jobber hver dag langs norskekysten. Her får folket en mye tryggere arbeidsplass, sier Frank Øren som er daglig leder i Midt-Norsk Havbruk AS.

Aquatraz skal holde sykdom, fugler og dyr ute. Merden skal holde fisken i form, sørge for at man ikke trenger å bruke lusegift, samt være like sikkert som det fengslet den er oppkalt etter, ifølge produsenten.

– I tillegg kommer jo det som egentlig er årsaken til at vi har laget denne merden. Det at laksen får det bedre og at vi tar bedre vare på miljøet, forklarer Øren.

• Lakserømmingen i Nærøy er den største i Norge på fire år
• Veterinærer mener ordet «svinn» bør ut av oppdrettsnæringen

Et lukket stålfengsel for laksen

Alcatraz var et legendarisk, rømningssikkert fengsel i USA. Produsenten håper at den mye merden vil kunne erstatte flere av de mange tusen gamle oppdrettsmerdene langs kysten – laget av not og plast.

– Aquatraz er en semi-lukket merd som er bygd i stål. Den er tett i de øverste åtte meterne. Det har vi gjort for å unngå at lus og andre parasitter, som ofte er i de øverste vannmassene, skal komme inn til fisken, sier Alf Reidar Sandstad.

Sandstad har utviklet den nye teknologien som nå prøves ut på Trøndelagskysten. Han jobber til daglig som ingeniør i oljebransjen.

Hittil i 2018 har 144.000 oppdrettslaks rømt fra ulike anlegg. Siden 2001 har over 5,6 millioner oppdrettslaks kommet på avveie i Norge, ifølge Fiskeridirektoratet.

Skal bygge flere Aquatraz-merder

– Vi kan jo løfte hele merden ut av sjøen der den ligger, og det gjør at vi kan komme til for vedlikehold, vasking og desinfisering, forklarer Sandstad.

Prototypen, som nå ligger i sjøen, er bygd på Fosen Yard. Den har kostet 35 millioner kroner, med serieproduksjon vil prisen imidlertid gå betydelig ned.

Verftet i Rissa skal nå bygge tre slike Aquatraz-merder på løpende bånd.

• Her skal dei produsere 10.000 tonn laks på land kvart år
• Gigantisk laksemerd rigges til havs utenfor Trøndelag

– Aquatraz er et forsøk på å bruke havmiljøet, men samtidig ta vare på det, sier Frank Øren.

Han forteller at Midt-Norsk Havbruk ikke har brukt medikamenter mot lakselus hverken i 2017 eller 2018.

Bransjeforeningen fremhever konseptet

Selskapet mener konseptet kan være en direkte løsning på mange av næringens utfordringer med hensyn til lus og rømning.

– Vi kan dra kaldt, friskt vann opp i merden fra dypet. Vi tror dette vil holde laksen frisk, mens både lus, fugler og dyr må holde seg unna, sier Øren.

• Laget lakse-jacuzzi i oppdrettsmerden

Hos Sjømat Norge, landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen, mener man utviklingen av Aquatraz er et godt eksempel på hvordan både utviklingen og produksjonen av merden også har også gitt positive ringvirkninger til næringslivet i regionen.

– Jeg ønsker fremheve de løsningene i Aquatraz som i vesentlig grad vil være positive bidrag til fiskevelferden, sier fagsjef Ketil Rykhus.

Tror ikke dette vil løse problemene

Hos Norges Miljøvernforbund er man imidlertid skeptisk. De mener løsningen vil gi like store problemer med lus og sykdommer som de oppdretterne som har et såkalt påsatt luseskjørt på merdene.

Grunnen er at lakselus lever i helt ned mot 30 meters dybde, forklarer Arne Roger Hansen i Norges Miljøvernforbund.

– Dessuten går møkka fra produksjonen rett til bunns. For miljøet er forurensing av vår fjorder det største problemet – ikke lakselus og rømming. Og rømningssikkert? Vel, det har andre hevdet før, sier Hansen.

Han mener at oppdrettsnæringen fortsatt har en lang vei å gå.

– Kun helt lukkede anlegg, som tar vare på møkka til videreforedling er godt nok for oss i Norges Miljøvernforbund, sier Hansen.

Også næringsorganisasjonen Norske Lakseelver mener helt lukkede anlegg må til for å stoppe rømningene.

– Jeg er positiv til alle fremskritt og håper jo at dette kan holde laksen inne og lusa ute, men tror egentlig dette bare er første skritt på vegen. Men helt sikker kan vi først være når laksen er helt innesperret og adskilt fra miljøet med både vegger og bunn, sier fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver.

• Dokumentarskaper anmeldt: – Ingen vil spise fisken etter å ha sett bildene