Problemene mellom vindkraft og reindrift på Fosen i Trøndelag tar utgangspunkt i en lov fra 1959.
Loven heter oreigningsloven og handler om retten til å ta og bruke landområder andre eier. Såkalt ekspropriering.
– På denne tiden hadde ikke Norge vedtatt noen menneskerettslov eller sluttet seg til internasjonale menneskerettskonvensjoner.
Det sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna.
Han leder et lovutvalg som nå foreslår endringer i denne loven.
Utvalget mener loven ikke lengre er tilpasset verden vi lever i.
Den åpner nemlig for at en utbygger kan få lov til å ta i bruk landområder før det er endelig avklart hva det betyr for de som blir berørt.
– Fosen-dommen har vist at dette ikke bare er uheldig og kostnadskrevende for staten, men at det også utfordrer Norges omdømme som rettsstat, sier Ravna.
Ønsker bedre beskyttelse for minoriteter
Utvalget mener at det ikke bør være så enkelt å gjøre ekspropriasjon og forhåndstiltredelse som nå.
Det vil si å kunne ta land og ta det i bruk før for eksempel en rettssak med de berørte er avgjort.
8. mars ble forslaget til lovendring lagt fram for Sametinget i forbindelse med ny reindriftslov.
Lovutvalget er oppnevnt av Sametinget.
Aldri før har et samisk lovutvalg foreslått lovendringer av norske lover.
– Det er viktig med en endring i loven for at en ikke skal kunne gå i gang med tiltak før lovligheten av inngrepet er endelig avklart, sier Ravna.
Han viser blant annet til at Stortinget i 1999 vedtok menneskerettsloven.
Før det var minoritetene uten like sterkt vern for kulturutøvelsen.
– Ethvert inngrep som tvillaust var til meir gagn enn skade for samfunnet, slik det heter i nevnte lov, ville da være lovlig. Slik er det ikke etter 1999, da Stortinget vedtok menneskerettsloven, sier Ravna.
– Det er likevel uheldig at det skulle gå 22 år før staten ble oppmerksom på det. Og det først etter en storkammerdom i Høyesterett, sier han.
– En lærepenge
Fosen-dommen handler nettopp om at det ble gitt tillatelse til å bygge i to viktige vinterbeiteområder.
Konsesjonene ble gitt av staten, og byggingen av anleggsveier og monteringen av turbiner ble satt i gang før det hele var avgjort i rettsvesenet.
Dommen fra et enstemmig Høyesteretts storkammer 11. oktober 2021 kom som et sjokk på Olje- og energidepartementet som ga konsesjonene. Også på utbygger Fosen Vind.
Da sto anleggene ferdige, men det ble konkludert med at Norge bryter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, SP 27.
– Vi har fått en lærepenge. Enten kan man gjøre en lovendring i oreigningslova, særlig for saker som berører menneskerettigheter. Eller man kan se for seg en praksisendring i departementet.
Det sier Inge Lorange Backer til Adresseavisen. Han er professor emeritus ved UiO og tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling.
Han mener det er opplagt at dersom departementet hadde avslått forhåndstiltredingen, ville dagens konflikt vært unngått.
– De innvendingene som reineierne hadde ut fra menneskerettskonvensjonen, var godt kjent. Dette var et følsomt tema – også sett i lys av Alta-konflikten, sier Backer til avisa.
Kunne unngått problemet
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har tatt opp oreigningsloven i årsmelding til Stortinget i mars i fjor.
De anbefaler at «Stortinget bør be regjeringen om å […] vurdere om man bør tillate utbygging i reinbeiteområder før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart».
Begrunnelsen for dette er at forhåndstiltredelse er vanlig praksis i utbyggingssaker.
– Dette gjelder også i reindriftsområder, der utbygginger kan komme i konflikt med SP artikkel 27, sier regionkontorleder i NMI, Johan Strømgren.
Han mener Fosen-dommen viser at det er behov for å se på loven på nytt.
– Fosen-dommen viser at praksisen med å tillate utbygging i reindriftsområder før gyldigheten av konsesjonen er rettskraftig avgjort, er problematisk. Denne praksisen bør utredes nærmere, sier Strømgren.
NIM har også i en egen rapport pekt på endringer som må til i forvaltningen for at ikke Norge skal havne i samme situasjon igjen.
Kan skje igjen på Fosen
Tillatelsen til å bygge Storheia og Roan ble gitt i 2013. Samtidig ble det gitt konsesjon til å bygge nytt hovedlinjenett over Fosen.
Ravna mener dette er svært problematisk.
Linja vil gå over ett av de to siste vinterbeiteområdene til reindriftssamene sør på Fosen.
– Om dette gjelder ledninger til kraftverkene som per i dag ikke har gyldig konsesjon, må Norges vassdrags- og energidirektorat naturligvis vente til kraftverkene har gyldige konsesjoner, sier Ravna.
Forslaget til endring av ekspropriasjonsloven er vurdert av Sametinget.
Nå skal den endelige vurderingen av lovforslaget skje i samråd med Landbruks- og matdepartementet (LMD), Regjeringen og Stortinget.