Staten vil ta mer av samenes vinterbeiter på Fosen

– Det er helt åpenbart at det vil være i strid med FN-konvensjonen å legge linja gjennom et av de andre vinterbeitene.

Det sier advokat for Sør-Fosen sijte, Eirik Brønner.

Striden om samiske rettigheter knyttet til vindkraftverkene på Storheia og Roan pågår for fullt.

Nå kan det bli enda mer kamp om reinbeiteområder på Fosenhalvøya i Trøndelag.

Statnett ønsker å bygge nytt 420 kV hovedledningsnett langs kysten av Trøndelag og Møre og Romsdal.

Den planlagte traseen vil gå tvers gjennom ett av de to siste vinterbeitene til de berørte samene sør på Fosen.

Tillatelsen ble gitt i 2013 samtidig med konsesjonen til Storheia og Roan.

– Som alle store infrastrukturtiltak berører utbygging av kraftledninger omgivelsene. Vår oppgave er å gjennomføre tiltak innenfor de rammene som er satt av myndighetene.

Det sier kommunikasjonsansvarlig for prosjektet hos Statnett, Håkon Smith-Isaksen Holdhus.

Samme metode som på Storheia og Roan

Reindriftssamenes advokat viser til at summen av inngrep i vinterbeiteområdene vil forsterke menneskerettighetsbruddet på Fosen.

– Høyesterett har konkludert med at dette er tre vinterbeiter reindriftssamene er helt avhengige av, sier Brønner.

Statnetts plan er å ekspropriere og forhåndtstiltre landområdene.

Det vil si å ta i bruk land før det er helt avklart hva det innebærer for de som blir berørt.

Akkurat som på Storheia og Roan.

– Skal man være på den sikre siden, bør det ikke gis slike forhåndstiltredelser, men avventes til lovligheten av inngrepene er avgjort med endelig virkning, sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna.

Både vertskommune Indre Fosen kommune og de berørte reindriftsfamiliene mener Statnett må legge kraftlinja i sjøkabel for å unngå naturinngrepene.

Det ble etterspurt allerede for ti år siden, da konsesjonen ble gitt, ifølge Rune Schei. Han er leder for arealutvalget i Indre Fosen kommune.

Ikke steg i riktig retning

I 2021 sa Høyesterett at tillatelsene til utbygging av de to store vindkraftanleggene på Fosen er kjent ugyldige fordi inngrepet krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Oppføringen av 151 turbiner i fjellområdene Storheia og Roan bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, SP 27.

Det vil si familienes muligheter til å drive med reindrift i framtida.

Regjeringen har beklaget menneskerettighetsbruddet.

Det er ikke avklart hva staten skal gjøre for å stanse bruddet eller hva som vil skje med turbinene i området.

Nå handler det om å komme ned på et nivå som gjør at bruddet kan opphøre.

En utbygging av kraftlinja vil ikke være et steg i riktig retning, ifølge advokaten til samene.

– Enhver ny utbygging i Sør-Fosen sijtes senvinterbeiteområder vil ytterligere forverre vinterbeitekapasiteten og vil følgelig også være i strid med SP 27, sier Brønner.

Dyrere med sjøkabel

Mye av kraftlinja vil gå over inngrepsfrie fjell i Rissa i Indre Fosen kommune.

Kommunen er tydelig på at de mener en kraftlinje vil ha store negative konsekvenser. De mener at Statnett må ta kostnaden med å legge deler av kraftlinja i sjøkabel i Stjørnfjorden i stedet for på land.

Da kan både vinterbeiteområdet til samene og annen natur skånes.

Dette mener Statnett blir en kostbar løsning.

De viser til at tillatelsen til utbyggingen allerede er gitt.

I den oppdaterte investeringsplana fra 2022 er kostnaden med kraftlinja nå beregnet til mellom 2,4 og 3,4 milliarder kroner.

– I forbindelse med den opprinnelige konsesjonssøknaden fra Statnett ble sjøkabel fra Selvneset og inn Stjørnfjorden med mulig landtak i Gammelbreivika vurdert. En slik løsning ville vært vesentlig dyrere enn det som ble konsesjon gitt, sier Smith-Isaksen Holdhus.

Kommunen påpeker at virkeligheten er annerledes nå, enn da konsesjonen ble gitt i 2013.

Og at økonomiske konsekvenser av å legge kabelen i sjø må vurderes og vektes på en annen måte etter Storheiautbyggingen.

Kommunen sier i sin høringsuttalelse at:

«​Indre Fosen kommune stiller seg med andre ord kritisk til at Statnett ikke tar forholdet til høyesterettsdommen om Storheia med i sine vurderinger.»

Skal knytte nord og sør sammen

Kraftlinja er planlagt fra Åfjord i Trøndelag og videre sørover til Møre og Romsdal.

Tanken er å knytte nord og sør bedre sammen. Linja skal også kunne føre kraft fra blant annet vindkraftverkene på Fosen lettere ut i verden.

– Den vil øke nord-sør kapasiteten i transmisjonsnettet og styrke den regionale forsyningssikkerheten. Det vil legge til rette for ny næringsvirksomhet og elektrifisering av eksisterende industri, sier Smith-Isaksen Holdhus.

I dag føres krafta fra vindkraftverkene nordover til Namsos og videre inn på hovedledningsnettet derfra.

Næringsliv langs kysten av Trøndelag og Møre og Romsdal er blant dem som har understreket behovet for mer kraft i sine områder.

– Søknaden Statnett nå har til behandling hos myndighetene er ikke er en ny konsesjonssøknad, men en søknad om mindre justeringer knyttet til trasé og anlegg som vi allerede har konsesjon på, sier Smith-Isaksen Holdhus.

112 kilometer med utbygging

Det er snakk om å bygge 112 kilometer med ny 420 kV kraftledning og 7 kilometer med sjøkabel for å krysse Trondheimsfjorden.

Statnett søker om fornyet ekspropriasjonstillatelse i tillegg til tillatelse til forhåndstiltredelse.

Det betyr at Statnett vil gjøre en utbygging før skjønn er avholdt.

Det vil si at de kan ta i bruk naturområdene og bygge ut, før saken er avklart mellom dem og de berørte, eventuelt også i rettsapparatet.

Akkurat dette har vært et stort tema i dommen fra Høyesterett når det gjelder menneskerettighetsbruddet på Storheia og Roan.

Utbyggingen ble gjort her før saken var avklart rettslig, og nå er både staten, reindriftssamene og utbyggerne i en vanskelig situasjon.

Sametinget og de berørte reindriftssamene ber om konsultasjon med myndighetene.

Et annet virkelighetsbilde

Indre Fosen kommune ber om at forhåndstiltredelse avvises. Kommunen ber også om at det brukes nødvendige ressurser på utredning av sjøkabel før eventuell tillatelse til ekspropriasjon blir gitt:

«Kommunen mener at storsamfunnet kan velge å ta lærdom av dommen i Storheia-saken, og avvente utbygging til nødvendige rettigheter er avklart.»

Saken ligger nå hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Høringsuttalelsene er oversendt til Statnett for kommentar.

Statnett hadde frist til å kommentere høringsuttalelsene innen 15. mars.

– Etter dette vil NVE vurdere om saken er tilstrekkelig utredet, eller om det er grunnlag for å be Statnett om ytterligere utredninger før vi går videre med behandlingen.

Det sier seksjonssjef ved energi- og konsesjonsavdelingen hos NVE, Lisa Vedeld Hammer.

Olje- og energidepartementet sier dette til NRK:

«Departementet er kjent med at Statnett har planer om å realisere den siste delen av en sammenhengende kraftledning mellom Namsos og Trollheim, som omfatter kryssing av Trondheimsfjorden, og i den forbindelse har søkt NVE om enkelte endringer. Departementet er klageinstans på NVEs vedtak og vurderer de aktuelle sidene av konsesjonssaker dersom de påklages til departementet.»