Mannen blir liten mot turbinen, og akkurat her skulle han hatt større vern

Nå pekes det på en del tiltak Norge kan gjøre for å ikke havne i samme situasjon på nytt.

I en helt fersk rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) vises det til særlig fire felt hvor Norge kan bli bedre.

– Vi håper at denne rapporten kan bidra til en styrket gjennomføring av det viktige menneskerettslige vernet, sier regionkontorleder i NIM, Johan Strömgren.

NIM har særlig sett på inngrep i samiske bruksområder.

– Vi ønsker å bidra til at det blir foretatt gode vurderinger ved inngrepssaker i fremtiden, sier Strömgren.

NIM er et uavhengig organ underlagt Stortinget.

En stor nøtt for Norge

Akkurat nå står det 151 turbiner på Fosen og produserer strøm i et område som tidligere var et viktig vinterbeite for den samiske befolkningen.

Samene er et eksempel på en etnisk, religiøs eller språklig minoritet. De er Norges eget urfolk.

Det gjør blant annet at de har et vern gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Det som kalles SP 27.

De skal ha lov til å utøve sin kultur.

Høyesterett i storkammer slo i oktober fast at utbyggingen av vindkraftverkene utgjør en krenkelse av samenes rettigheter etter SP 27.

Høyesterett ærklærte konsesjonen som Olje- og energidepartementet (OED) hadde gitt, for ugyldig.

Etter den tid har departementet jobbet med å finne ut hvordan de skal løse saken.

Sametinget og reindriftssamene på Fosen mener dommen ikke kan tolkes på annen måte enn at naturen må tilbakeføres til slik den opprinnelig var, for at områdene igjen kan brukes av den samiske befolkningen.

– Det er et pågående menneskerettighetsbrudd som foregår der i dag, sier Strömgren.

– Store vinterbeiteområder er ødelagt av utbyggingen. Vi er svært glade for dommen i Høyesterett som gir oss støtte i det vi hele tiden har sagt, sier leder for Sør-Fosen Sijte, Leif Arne Jåma.

Fire punkter for menneskerettigheter

Et viktig formål med rapporten fra NIM har vært å tegne et bilde som viser hvordan Norge forholder seg til internasjonale bestemmelser.

Har vi et godt nok lovverk, er rettspraksis god nok, og er saksbehandling gjort med stor nok bevissthet overfor urfolk?

– Høyesteretts dom har vært veldig klargjørende for hvor grensene går. Vi kommer å følge med på oppfølgingen av denne dommen, sier Strömgren.

Områder NIM peker på for å styrke menneskerettslig etterlevelse er:

• Å sikre gode, tidlige og uavhengige konsekvensutredninger.
• Å sikre tilstrekkelig kunnskap gjennom forskning og kartlegging, om bit-for-bitnedbygging av reinbeiteområder og om samlede konsekvenser av inngrep.
• Å vurdere om man bør tillate utbygging før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart.
• Å tydeliggjøre, gjennom lovgivning eller andre reguleringer, de relevante vurderingstemaene etter SP 27 for å bidra til gode vurderinger i forvaltningen.

Overleveres departement og domstoler

For Fosen sin del ble områdene utbygd samtidig med at saken var til behandling i rettsapparatet.

Det ble gitt tillatelse til en forhåndstiltredelse.

Rapporten fra NIM blir nå sendt ulike departement, domstoler, forvaltning og organisasjoner.

– Det er viktig med en tydeliggjøring av ansvaret vi har i forhold til FN-konvensjoner gjennom lovgivning og andre regler, sier Strömgren.

Olje- og energidepartementet har fått rapporten nettopp, og ønsker bedre tid til å sette seg inn i den før de gir kommentar til NRK.

Statssekretær i OED, Amund Vik (Ap) sier blant annet til NIM at han syns det er bra med fokus på problematikken.

– Fosen-saken gir en anledning til en samtale om hvordan disse sakene foregår. Alle konsesjonssaker er i bunn og grunn avveininger mellom ulike hensyn. Det er ingen som tjener på at situasjonen blir som på Fosen, sier Vik til NIM.

Han viser også til at OED jobber med saken.

– Vi har satt i gang arbeid for å fatte nytt forvaltningsvedtak, en ny bestemmelse der oppe, for å sørge for at vi kommer i tråd med bestemmelsen om å ikke true samisk kulturutøvelse, sier Vik til NIM.

En såkalt terskelbestemmelse

Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter har ifølge NIM gjennom praksis blitt den viktigste internasjonale bestemmelsen om urfolks vern mot inngrep.

Andre internasjonale regler som ILO-konvensjon om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO 169) og FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), har også betydning.

SP 27 er en såkalt terskelbestemmelse. Enten er man over nivået for krenkelse, eller så er man under. Er man over terskelen, så åpner bestemmelsen generelt sett ikke for å veie hensyn opp mot hverandre.

For Fosen sin del handler det nå om at Norge må komme seg til et punkt hvor det ikke foregår krenkelse.

Saken ligger også til behandling i CERD, FNs rasediskrimineringsorgan.