Hopp til innhold

Advokat: – Staten har medvirket til å gjøre samer til «skyteskiver»

Staten har innrømmet at det pågår menneskerettighetsbrudd på Fosen. Advokat mener debatten har sporet av slik at samene får skylda: – Skammelig, sier hun.

Vindparken på Fosen mars 2023.

INGEN AVKLARING: Det er ikke bestemt hva som skal skje med vindturbinene på Fosen.

Foto: Helge Bull-Engelstad / NRK

Hvis de to omstridte vindkraftverkene på Fosen rives, kan strømprisen i Midt-Norge øke med ti øre kilowattimen de neste årene, skrev E24 i forrige uke.

Blant annet har TV2, Adressa og NRK omtalt at det kan bli kraftkrise og høyere strømpriser om turbinene på Fosen må rives.

Det gjør advokat Constance Jessen Holm i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg opprørt.

– Kort tid etter at staten har erkjent menneskerettighetsbruddet, flyttes fokuset på at enkelte i Trøndelag kan måtte betale litt mer strøm i året, sier Jessen Holm.

Contance Jessen Holm

Contance Jessen Holm utenfor Olje- og energidepartementet i forbindelse med Fosen-aksjonen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun mener det blir feil at reineierne på Fosen får skylden for at Trøndelag kan havne i en kraftkrise.

– Det er ikke reindriftssamene som er skyldige i at strømmen kan bli dyrere, det er jo olje- og energidepartementet som i 2013 tillot oppføring av vindkraftanlegget uten at spørsmålet om samenes rettigheter var tilstrekkelig avklart, sier advokaten.

Samer over hele landet opplever hets og sjikane i kjølvannet av Fosen-demonstrasjonen.

Det som kan starte som en diskusjon om vindkraft, sklir ut og ender med å bli personangrep og å handle om helt andre ting.

NRK forklarer

Hva sier Fosen-dommen?

Hva sier Fosen-dommen?

11. oktober 2021 fastslo Høyesterett at statens vedtak om å tillate drift av vindkraftverk på Fosen i Trøndelag, var ugyldig.

Hva sier Fosen-dommen?

Høyesterett mener vindkraftutbyggingen vil ha vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen.

Dette er brudd på menneskerettighetene. Høyesterett har ikke tatt stilling til om de omstridte vindmøllene må rives.

Hva sier Fosen-dommen?

Truer eksistensen

Da Frostating lagmannsrett behandlet Fosen-saken i 2020 sa den:

«En isolert vurdering tilsier etter lagmannsrettens oppfatning av vindkraftverk på Storheia og Haraheia vil true reindriftsnæringens eksistens på Fosen.»

Høyesterett slo fast:

«Inngrepet vil etter dette på sikt utgjøre en alvorlig trussel mot næringsvirksomheten og dermed mot kulturutøvelsen.»

Hva sier Fosen-dommen?

Samlet effekt

Høyesterett mener inngrepet må ses i sammenheng både tidligere og planlagte tiltak:

«Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse».

Hva sier Fosen-dommen?

«Spekulativt»

Høyesterett viser til lagmannsrettens syn om at reinen vil unnvike vindkraftverkene som er utbygd på Fosen:

«Etter lagmannsrettens syn vil det videre være «spekulativt» å legge til grunn av reinen vil venne seg til vindkraftverkene og senere ta områdene i bruk til beite.»

Hva sier Fosen-dommen?

Det «grønne skiftet»

Høyesterett mener hensynet til «grønt skifte» og økt fornybar energiproduksjon, ikke kan veies opp mot reindriftens rett til kultur- og næringsutøvelse:

Hensynet til «det grønne skiftet» kunne vært ivaretatt ved å velge andre mindre inngripende utbyggingsalternativer, mener Høyesterett.

Hva sier Fosen-dommen?

Redusert reintall

Høyesterett mener inngrepet gir vesentlig negativ effekt på økonomien:

«Utbyggingen vil på lengre sikt føre til tapte beitemuligheter i et slikt omfang at det ikke vil kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder. Reintallene vil som følge av dette mest sannsynlig måtte reduseres betraktelig.»

Hva sier Fosen-dommen?

Usikkert med fóring

Lagmannsretten mente vinterfóring av reinen kunne være en løsning.

Høyesterett mener derimot at slik fóring i om lag 90 dager hver vinter, avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift:

«Slik saken er opplyst for Høyesterett, fremstår det videre som usikkert om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur.»

– Trøndelag vil mangle kraft

Jessen Holm mener at man skulle tro at det er den samiske befolkningen som har begått et overgrep mot storsamfunnet ved å eksistere.

– Og det er overhodet ingen rettsstat verdig, mener hun.

Fylkesordfører i Trøndelag Tore O. Sandvik har vært en tydelig stemme for kraftkrisen.

Tore O. Sandvik

Tore O. Sandvik mener at advokater som ikke ønsker å se hele bildet, bidrar lite til bedre forståelse for samenes sak.

Foto: Anne Line Bakken

Jeg tenker at vi må forholde oss til virkeligheten slik den er. Trøndelag kommer til å mangle kraft i 2026, selv med møllene på Fosen. Om alle tas ned, vil vi mangle ytterligere 1,9 TWt med kraft, sier fylkesordfører Sandvik.

Kritiske til å fjerne turbinene

Uten midlertidige tiltak, fortsetter regjeringen daglig å krenke menneskerettighetene.

Både politikere og medier kommer med utsagn som er kritiske til å fjerne vindturbinene:

Jessen Holm er bekymret for hvilken vei debatten tar.

– Altfor mange redaktørstyrte medier er med på å formidle fortellingen om at det er samene som tar seg til rette og at det er på tide at de må jekke seg litt ned. Det synes jeg rett og slett er skammelig, sier hun.

Hun sier Høyesterettsdommen viser at man kunne ha satt opp anleggene en annen plass, som ikke krenker samiske rettigheter.

Men til tross for protester fra samene, valgte staten å anlegge vindkraftverkene på Storheia og Roan.

OED på Storheia, Fosen

Olje- og energidepartementet besøker Storheia på Fosen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Det fremstilles som om det var eneste løsningen å anlegge turbinene der og at da må samiske rettigheter vike, men det er altså ikke riktig, sier Jessen Holm.

Hun påpeker også at media fremstiller saken som om Høyesterett ikke har foretatt avveininger mellom klima, behovet for fornybar energi og samiske rettigheter.

Men det har altså Høyesterett gjort, sier hun.

Les også Redaktør står for utsagn om at samer er grådige

Trygve Hegnar

Reiser mange vanskelige spørsmål

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, viser til at Fosen-saken er kompleks, og at den reiser mange viktige og vanskelige spørsmål.

Hun mener de redaktørstyrte mediene hadde sviktet jobben sin dersom de ikke hadde forsøkt å gå inn i disse aspektene og også stilt de krevende spørsmålene.

Samtidig er vi helt avhengige av å ha en løpende diskusjon om dekningen og se om det er enkeltpersoner og grupper som er særlig utsatt, sier Kjelling Nybø.

Hun mener det er bra debatten tas også utenfor redaksjonslokalene.

Reidun Kjelling Nybø, redaktørforeningen, nyheter, netthets

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, viser til at Fosen-saken er kompleks, og at den reiser mange viktige og vanskelige spørsmål.

Foto: Hans Trygve Holm

Det er positivt at Jessen Holm og andre deltar i debatten om mediedekningen, og jeg håper mediene bidrar til å løfte diskusjonen om mediedekningen. Det er vi også forpliktet til siden mediene skal bidra til å rette et kritisk blikk på hvordan vi selv fyller samfunnsrollen. Debatten om dekningen må ikke bare skje internt i redaksjonene, sier Kjelling Nybø.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) bekrefter overfor NRK at de allerede har fått henvendelser om dekninga av Fosen-saken.

Ber politikere om tenke seg godt om

Samer har historisk erfaring med statlig diskriminering og assimileringspolitikk.

– Kan samene havne i en slik situasjon at de ufrivillig velger å la vindturbinene stå, bare for å unngå hets og konflikter med storsamfunnet?

– Det tror jeg absolutt, dessverre, kan være et utfall av det, sier Jessen Holm.

– Jeg skjønner hvis de er lei av å kjempe, ikke orker mer og dermed, uten at det er riktig, velger å legge saken død. Rett og slett fordi kampen er for tung å ta.

Constance Jessen Holm

Jessen Holm mener det er uheldig om man blir presset i et hjørne, hvor man velger å la staten krenke ens rettigheter, for å unngå å bli en offentlig skyteskive.

Foto: Advokatfirmaet Lund & Co

– Kan man si at staten har gjort samene til skyteskiver?

– Staten har medvirket til å gjøre samer til skyteskiver, gjennom at man har hatt så vanskeligheter med å erkjenne at det faktisk har skjedd et menneskerettighetsbrudd, sier Jessen Holm.

Reindriftssamene på Fosen består av en sørgruppe og en nordgruppe, Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida.

Leder for den sørlige gruppen reindriftssamer på Fosen, Sør-Fosen sijte, Leif Arne Jåma, viser spesielt til uttalelser fra politikere.

– De må tenke seg godt om hvordan de formulerer seg så det ikke legges opp til hets, begge veier, både for og mot vindkraft, sier Jåma.

Les også Oppfordrer reineierne på Fosen til å ta saken til FNs menneskerettighetskomité

Reinsdyr vandrer rundt vindmøllene på Storheia vindpark

Departementet vil ikke svare

Selv om statsminister Jonas Gahr Støre i forrige uke uttrykte bekymring for hetsen mot samer fra Sametingets talerstol, så vil ikke Olje- og energidepartementet svare på om det er staten eller samene som må stå til ansvar hvis strømmen i Midt-Norge blir dyrene.

De svarer heller ikke på spørsmålet om de er ansvarlige for at samene er i en presset situasjon.

Terje Aasland, Olje og energiminister (Ap)

Terje Aasland sier at de må finne løsninger som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen og skape forutsigbarhet for reindrifta og konsesjonærene.

Foto: Martin Fønnebø / NRK / Martin Fønnebø / NRK

I en e-post svarer olje- og energiminister Terje Aasland at det er staten sitt ansvar å finne fram til en løsning som ikke strider med menneskerettighetene.

For meg er det viktig å finne en god løsning for Fosen fremover som bygger tillit og respekt til reindriftsutøvere og den viktige kunnskapen de sitter på, sier Aasland.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.