Hopp til innhold

Matsikkerheten i Norge er truet, og det handler ikke bare om korn

Forskere mener to ting truer norsk matsikkerhet aller mest. At vi bygger ned matjorda vår. Og at stadig færre ønsker å være bonde.

Utsikt utover Botn i Rissa, Indre Fosen

IDYLL VED KORNÅKER I RISSA: Det hjelper lite med idyll, hvis matjorda forsvinner og gårdbrukere ikke lenger vil holde på i bransjen, mener Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Krigen i Ukraina har økt fokuset på hva Norge skal gjøre hvis vi ikke lenger får til å importere like mye mat.

Krig, pandemi og klimakrise er scenarioer Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har analysert.

Det statlige forskningsinstituttet er ikke i tvil om hva som er avgjørende for matsikkerheten i Norge.

– Det som er viktigst er at jordvern får høyere prioritet, og at gårdbrukerne blir tatt vare på. Vi er helt nødt til å ha matjord å dyrke på, og bønder til å drive den, sier spesialrådgiver innen fagfeltet beredskap og matsikkerhet i NIBIO, Arne Bardalen.

Arne Bardalen

Spesialrådgiver innen fagfeltet beredskap og matsikkerhet ved Norsk institutt for biovitenskap (NIBIO), Arne Bardalen, mener det går dårlig med landet hvis vi ikke verner sterkere om matjord og bøndene som sitter på kompetansen for å lage mat.

Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO bildearkiv

Mat like viktig som forsvar

Områder i Ukraina og Russland omtales som et av verdens viktigste kornkammer.

De står for 30 prosent av hveten i verdensmarkedet.

Ukraina stanser nå all eksport av rug, bygg, bokhvete, hirse, sukker, salt og kjøtt ut året, ifølge Reuters.

Dette vil trolig føre til prisøkning på en rekke kornprodukter i Europa, som igjen har konsekvenser for prisen på andre matvarer.

Tabell fra Agri Analyse

Russland er verdens største eksportør av hvete. Nå varsler landet at det vil velge sine handelspartnere med omhu. I Ukraina er det ingen selvfølge at våronn blir gjort og at avlingene blir berget, så lenge landet samtidig må være i krig.

Grafikk: Tabell fra Agri Analyse

Flere ber Norge se på sin egen evne til selvforsyning.

Norge importerer blant annet rundt halvparten av alt matkornet vi spiser.

Generalløytnant og tidligere president i Norges Røde Kors, Robert Mood, sier til avisa Bondebladet at norsk landbruk er nesten like viktig for nasjonen Norges overlevelse som forsvaret.

Mariupol, Ukraina 9. mars 2022.

Krigen i Ukraina sjokkerer. Nå kjenner mange land på at de er sårbare.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP

– Det som er Europas og nesten verdens kornkammer, kan bli ødelagt (...) Det er en påminnelse om hvor fort verden kan endre seg, hvor sårbare vi er, og hvordan vi kan rammes på fryktelig kort varsel, sier Mood til avisa.

– Det er ikke utenkelig lenger at vi står overfor en global matvarekrise. Matkrise kan også ramme den vestlige verden. Det var litt naivt å tro at verden var blitt snill og god etter jernteppets fall, sier Bardalen.

Han viser til at Norge etter den kalde krigen bygde ned beredskapslagrene for korn.

Lite jord til å dyrke matkorn

Norge er et land med mye fjell. Kun 3,5 prosent av Norges areal er dyrket mark.

Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn, ifølge regjeringen.

Ingen EU-land har lavere andel.

Les også: I denne åkeren er gresset sådd med drone – kaller prøveprosjektet en suksess

Droneåkeren spirer
Droneåkeren spirer

Områder som tidligere var åkre og enger er over mange år blitt nedbygd av bolighus, veier, jernbane, næringsvirksomhet og lignende.

Mellom 2004 og 2015 forsvant 97 000 dekar jordbruksareal.

NIBIO har hele tiden fulgt med utviklingen, og gjort sine betraktninger.

Kornåker ved Ranheim i Trondheim

Av fulldyrket jord som ble nedbygd i Norge mellom 2004 og 2015 hadde 71 prosent svært god jordkvalitet. Det bygges ned mest jord i regioner med store og mellomstore byer som her i Trondheim. Samtidig har det også over tid vært en grad av nydyrking.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

– Tidligere har det politiske miljøet stolt mye på verdenshandelen, og ment at så lenge handel og transport fungerer, så er mattryggheten god nok i Norge. Men med korona, klima- og energikrise, krig og økte kunstgjødselpriser ser det ut til at dagens regjering ser sårbarheten bedre. Men det måtte mange kriser til, sier Bardalen.

Mangler kornlagre

I sommer vedtok Stortinget den nasjonale målsettingen om at omdisponeringen av dyrka mark ikke skal overstige 3000 dekar i året. Og at dette skal nås innen 2025.

Det betyr at det skal bli vanskeligere å bruke dyrkbar jord til annet enn det som handler om jordbruk.

Les også: Oppfører seg som fortidens bønder for å berge naturen

Statens naturoppsyn gjør skjøtsel i Mørkridsdalen i Luster, Vestland.
Statens naturoppsyn gjør skjøtsel i Mørkridsdalen i Luster, Vestland.

Etter andre verdenskrig ble det bygd opp kornsiloer over hele landet.

Tanken var at man skulle ha kornlager med ett års forbruk i tilfelle noe skjedde.

Over tid har myndighetene vurdert at kornsiloene er unødvendige. De fleste er tatt bort og bygd om.

– Det har vært politisk diskusjon om kriselagrene. Men så lenge verdenshandelen fungerte, så politikerne ingen grunn til å ha dem. Nå må vi bygge opp igjen beredskapen for korn, og det må skje raskt, sier Bardalen.

Facebookaksjon for kornlager

Da landets siste beredskapslager for matkorn skulle legges ned i Stavanger i 2014, førte det til reaksjoner og aksjon på Facebook.

Foto: Skjermdump

Færre bønder til å gjøre jobben

Fra 1969 til 2020 har antall jordbruksbedrifter blitt redusert med 75 prosent, fra 155.000 til 38.600.

Det har blitt færre og større bruk.

Jordbruksareal i drift har de siste 50 årene ligget på 10 millioner dekar.

Men antall gårdbrukere som sitter på kompetansen til å få fram mat, er kraftig redusert.

I høst startet det som ble kjent som det store bondeopprøret.

Mange gårdbrukere mener de økonomiske marginene er for små og usikre til at de kan stå i jobben.

– Vi trenger unge, flinke kompetente folk som har lyst til å være bønder. Men mange av dem som har investert i landbruket drar med seg enorme kostnader som det ikke er god nok økonomi i jordbruket til å betjene, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård.

Dyrking av kepaløk, Toten

I områdene rundt Mjøsa er det stort miljø for dyrking av kepaløk. Dette er en åker utenfor Gjøvik hvor løken i fjor sommer var godt i gang med veksten.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Må bestemme seg før våronna

Regjeringa sier at de ønsker gjeninnføre beredskapslagre for korn, og vil ha mer produksjon av mathvete.

Skal gårdbrukerne rekke å dyrke hvete i år, må de ta valget før de kjøper såfrø og våronna starter.

Naturforholdene gjør at det ikke er like enkelt å få til en god avling med mathvete over hele landet.

– For å dyrke mathvete må det også gjødsles godt med nitrogen for å øke proteininnholdet i kornet slik at melet oppnår matkvalitet. Prisen på kunstgjødsel har økt voldsomt. Bonden løper en risiko med å skulle dyrke en slik mer krevende sort, sier Bardalen.

Regjeringen varsler nå at de vil sørge for at prisen gårdbrukerne får for det ferdige kornet skal bli god nok til at det skal lønne seg å dyrke hvete.

Idyll

I Norge går det an å dyrke mer hvete. Men skal brød bakes med bare norske ingredienser, må det gjøres ganske store og raske endringer i jordbrukspolitikken.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk


– Når verdenssituasjonen er slik som den er, har vi som nasjon et ansvar for å utnytte det potensialet vi har for å dyrke korn og matkorn i Norge. (...) Da trenger bonden trygghet, sier landbruks og matminister Sandra Borch i en pressemelding.

Mye av kornet som dyrkes i Norge går i dag til produksjon av kraftfor.

Kraftforet blir spist av blant annet høns, kylling, gris og storfe.

– Nå vi ser verden rundt oss, er det vanskelig å se at prisen på norsk mat ikke øker. Men vi har mekanismer for å regulere det, sier Hjørnegård.

– Den beste beredskapen for landet vårt er løpende matproduksjon. Bøndene må være der hvert år, hele tida, skal vi ha mattrygghet, sier hun.

Les også: Martin gjør livet for villaksen bedre å leve

Martin Dyrendahl, Pallin Entreprenør.
Martin Dyrendahl, Pallin Entreprenør.

Søndag 13. mars melder Landbruks- og matdepartementet at Landbruks- og matministeren nå har sendt bestilling til Landbruksdirektoratet for å utrede beredskapslagring av matkorn i Norge. Frist for utredningen er juni 2022.

Dette arbeidet er viktig for å kunne stå bedre rustet for blant annet naturhendelser med avlingssvikt og i møte med sikkerhetspolitiske kriser som den vi opplever nå, sier Borch i pressemeldingen.

Siste fra Trøndelag