I denne åkeren er gresset sådd med drone – kaller prøveprosjektet en suksess

Gisle Bjerkan har sådd korn med traktor og såmaskin i 22 år. Nå har en drone fått jobben på prøve. Forsøksprosjektet kan endre hele landbruket.

I mai var det dronen som tok over jobben med å så i åkeren – nå er resultatene klare.

FOTO: Tariq Alisubh / NRK

For tre uker siden sådde en kjempestor drone sekkevis med gressfrø over en åker ved Mære landbruksskole i Steinkjer.

Dette er første gang det gjøres i Norge.

Forsøksprosjektet kom i gang som et samarbeid mellom gründerne i bedriften Biodrone og skolen.

Vanligvis sår man ved hjelp av traktor og såmaskin. Det har i alle fall gårdsbestyrer Gisle Bjerkan gjort

I ukene etter har både fagfolk innen landbruk og gründerne ventet spent på resultatet.

Ville frø sådd fra drone slå rot og spire, eller ville de bli liggende igjen oppe på jorda og tørke bort?

GRØNN ÅKER: Tre uker etter at gressfrøene ble sådd med drone, spirer nå gresset ved Mære landbruksskole. Vel og merke under en avling høstrug sådd med vanlig såmaskin.

FOTO: Tariq Alisubh / NRK

Hadde aldri trodd det var mulig

Gisle Bjerkan er spent – og litt skeptisk.

I 22 år har han drevet våronn i åkrene på tradisjonelt vis – med traktor og såmaskin.

Den eksperimentelle løsningen som nå prøves ut, hadde han aldri hadde trodd var mulig.

At en drone kan erstatte traktor og såmaskin, har inntil nå vært utopi her til lands.

– Jo da, dette blir det noe av, sier Bjerkan, og viser fram gress sådd fra drone.

Gisle Bjerkan

RAIGRESS: – Når frøet ligger oppe på bakken, må jorda være fuktig dersom frøet skal kunne spire, sier gårdsbestyrer Gisle Bjerkan.

Foto: Solvår Flatås / NRK

Særlig var han skeptisk til om det dronesådde frøet hadde fått nok fuktighet.

Forsøksprosjektet som kan endre landbruket

Daglig leder i selskapet Biodrone, Atilla Haugen, er mannen bak ideen og gjennomføringen.

Han konstaterer at prøveprosjektet er blitt en suksess, til tross for tørke på åkeren.

– For det første har vi lært at dette fungerer slik vi hadde tenkt. Med utgangspunkt i det må vi bare fortsette å teste, sier Haugen.

– Nå er det veldig tørt på åkeren, og gresset står litt skrint enkelte steder. Men slik fagfolkene på Mære sier, vil det nok se annerledes og grønnere ut om et par uker.

Sammenligner med frø sådd på vanlig måte

På et annet åkerstykke er frø, fra samme type gress, sådd på tradisjonelt vis. Det vil si at frøene er porsjonert utover av ei såmaskin.

Såmaskinen sørget også for at frøene ble gravd ned og dekket med et tynt lag jord.

Gründeren og landbrukseksperten er enige om at åkeren sådd på vanlig måte spirer litt bedre enn droneåkeren.

Det er uansett ikke det viktigste i denne sammenhengen. Forsøksprosjektet gikk ut på å finne ut om frø sådd fra drone overhodet ville slå rot.

– Og så må vi fortsette å utvikle dette videre, sier Haugen.

Hans mål er at droner i framtida skal bli et nyttig verktøy på norske gårdsbruk.

Raigress sådd med drone spirer

DET SPIRER: Raigress sådd med drone.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Høstrug vokser i samme åker

For utenforstående ser droneåkeren svært grønn og frodig ut, men inntrykket stemmer ikke helt med virkeligheten.

For over det dronesådde raigresset vokser en avling høstrug sådd med såmaskin. På norske åkre er det ofte vanlig å så to typer frø. På Mære vil høstrugen modnes først, og raigresset etterpå.

Droneåkeren spirer

DRONEÅKEREN: Atilla Haugen (t.v.), daglig leder i selskapet Biodrone og gårdsbestyrer Gisle Bjerkan ved Mære landbruksskole er positivt overrasket over droneåkeren i bakgrunnen.

Foto: Tariq Alisubh / NRK