Hopp til innhold

Enighet i jordbruksoppgjøret

Regjeringspartiene er kommet til enighet med SV i årets jordbruksoppgjør. De vil øke fokuset på selvberging.

Andre Nordal, Norddalsfjord

JORDBRUKSAVTALEN TIL STORTINGET: Avtalen skal behandles i Stortinget 12. juni. Den økonomiske rammen er på 4,15 milliarder kroner.

Foto: Ole Kristian Svalheim / NRK

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sikrer flertall for årets jordbruksoppgjør, heter det i en pressemelding fra de tre partiene.

Jordbruksavtalen som partene kom til enighet om i midten av mai, hadde en samlet ramme på 4,15 milliarder kroner. Bøndene krevde opprinnelig 6,9 milliarder kroner.

SV mente at årets oppgjør ikke var godt nok.

Nå har Ap, Sp og SV samlet seg rundt tre forslag som legges frem for Stortinget når saken skal opp til behandling 12. juni.

Styrket selvforsyning

Per Vidar Kjølmoen, landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, mener jordbruksavtalen styrker norsk landbruk.

Kjølmoen trekker frem inntektsutviklingen for norske bønder.

Han sier også at jordbrukspolitikken er særlig viktig i lys av Totalberedskapskommisjonens rapport.

– Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har vært opptatt av å se fremover og bidra til å øke selvforsyningen, altså øke Norges evne til å ta vare på sine egne innbyggere hvis det skulle bli forstyrrelser med import av mat.

Portrettbilde Per Vidar Kjølmoen, medlem av næringskomiteen i Stortinget (Ap)

ENIGHET: – Vi har en enighet vi tre partiene sammen nå, om at vi kommer til å stemme for jordbruksoppgjøret slik partene har forhandlet seg frem til enighet om, sier Per Vidar Kjølmoen, landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

SV sin landbrukspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes sier det har vært avgjørende for partiet å få styrket norsk selvforsyning.

– Utviklingen har vært ekstremt negativ. Nå får vi endelig på plass et løft av tollvernet, og det er et stort steg i retning av en omdreining av norsk jordbrukspolitikk.

Ifølge Fylkesnes må regjeringen nå komme med en strategi for økt selvforsyning. Det mener Fylkesnes er viktig for norsk sikkerhet.

– Samlet sett er dette et oppgjør som vi kan stå inne for.

SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes

KRISE: – Jordbruket er i krise, og klimaendringer og global uro gjør at vi trenger mer, ikke mindre, norsk matproduksjon, sier SV sin landbrukspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN

Tette inntektsgapet

Jordbruksavtalen legger til rette for en inntektsvekst på 111.000 kr per årsverk for bøndene. Beløpet skal redusere gapet mellom inntekten til bonden og andre yrkesgrupper.

Jeg er glad for at vi er kommet til en enighet som styrker inntektsgrunnlaget for landets matprodusenter og økt selvforsyning for landet. Det har vært viktig for Senterpartiet, sier Per Olav Tyldum, landbrukspolitisk talsperson i Sp.

Andre Nordal, Norddalsfjord

ÅRLIGE FORHANDLINGER: Jordbruksoppgjøret skjer ved årlige forhandlinger mellom Staten og to organisasjoner i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I år er avtalen for første gang inngått mellom staten og bare en organisasjon, Norges Bondelag, etter at jordbruksorganisasjonene ikke kom til enighet om et felles krav.

Foto: Ole Kristian Svalheim / NRK

Reagerer

«Opp som en løve, ned som en skinnfell», er den beste oppsummeringen av SVs inngåtte forlik med regjeringspartiene om årets jordbruksoppgjør.

Det sier Venstres næringspolitiske talsperson, Alfred Bjørlo, i en kommentar til dagens enighet mellom Ap, Sp og SV i årets landbruksoppgjør.

Nå velger SV i praksis å velsigne Senterpartiets gammeldagse løsninger i stedet for å kjempe for en ny og bedre landbrukspolitikk, sier han.

Muntlig spørretime på Stortinget

DÅRLIG NYTT: Venstres næringspolitiske talsperson, Alfred Bjørlo, mener dagens enighet er dårlig nytt for norsk landbruk og for norsk klima- og miljøpolitikk.

Foto: Annika Byrde / NTB

Talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, stiller seg uforstående til kritikken.

– Først i fjor så fikk vi på plass et vedtak om at vi skal få i gang en opptrappingsplan, nå får vi på plass et vedtak om at det skal bli økt selvforsyning og en egen plan på det. I tillegg får vi skjermet jordbruket. Da begynner jo den nye kursen i jordbrukspolitikken virkelig å ta form, sier Fylkesnes.

Les også Bønder bekymret for knusktørre beiter

Kuene flokker seg rundt bonde Inger Synøve Johnsen ute på beite. Støvet virvler opp fra bakken fordi det er så tørt.

Geir Jørgensen, landbrukspolitisk talsperson i Rødt, mener jordbruksavtalen burde gått lenger i å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet trenger fortsatt all drahjelpen de kan få av opposisjonen for levere på av de viktigste jordbruksløftene: å løfte bøndenes inntekt til det nivået andre sammenlignbare yrkesgrupper har, og å få opp selvforsyningen.

Geir Jørgensen (Rødt).

DET HASTER: – Totalberedskapskommisjonen viser oss at økt selvforsyningsgrad er essensielt for Norges beredskap, og med økt uro og klimaendringer haster det mer enn noen gang å øke produksjonen av mat i Norge, sier fra Geir Jørgensen, landbrukspolitisk talsperson i Rødt.

Foto: Mats Rønning

Partileder i KrF og tidligere landbruksminister Olaug Bollestad er glad for at avtalen jordbruket og staten har inngått får flertall på Stortinget.

Når kun en fjerdedel av bøndene vil anbefale unge å begynne med matproduksjon blir jeg oppgitt av at Høyre ønsker å redusere beløpet i jordbruksavtalen. KrF ønsker et forutsigbart landbruk som flere unge ønsker å gå inn i. Derfor stemmer vi for avtalen jordbruket har skrevet under på.

Stortingets spørretime

KREVER OPPTRAPPINGSPLAN: – Nå er neste steg at regjeringen må levere en opptrappingsplan for landbruket. Den har de lovet i over 2 år, men den kommer jo aldri, sier partileder i KrF og tidligere landbruksminister Olaug Bollestad.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Les også Halvard (24) er usikker på om han vil bli bonde

Fogn

Flere saker fra Innlandet