Hopp til innhold

Få valglister i mange kommuner – flere frykter for demokratiet

I mange norske kommuner har velgerne bare to valglister å velge i. – En fare for demokratiet, mener flere partier NRK har vært i kontakt med.

Valglister i stemmelokale

FÅ VALGLISTER: I forkant av høstens kommunevalg er flere bekymret for at få valglister er en fare for demokratiet. Bildet er tatt i 2019.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

På landsbasis var det 11 kommuner med kun to valglister ved forrige lokalvalg.

Det viser en undersøkelse NRK har gjennomført.

– Jeg tror dessverre ikke det blir bedre til høstens lokalvalg, sier SVs partisekretær Audun Herning.

– Koronapandemien har gjort det vanskeligere å rekruttere folk, i tillegg er det blitt et hardere debattklima og vanskeligere lokalpolitiske saker. Alt dette gjør det enda verre å få folk til å stille opp i lokalpolitikken.

Landsmøtet til SV

SVs partisekretær Audun Herning frykter det blir stadig vanskeligere å rekruttere folk inn i lokalpolitikken.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Hadde stemt annerledes

I Trøndelag var det ved forrige lokalvalg i 2019 tre kommuner med bare to valglister.

På Høylandet og i Tydal var det bare lister fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet å velge i. Røyrvik hadde valglister fra Arbeiderpartiet og Samarbeidslista.

– Ja, jeg hadde sikkert stemt annerledes hvis vi hadde flere valgmuligheter, men det er opp til ungdommene som skal ta vare på kommunen vår i framtida, sier velger Tove Fjerdingen i Høylandet.

Venninnen Reidun Lona er enig.

– Det er sikkert mulig. Men det er også vanskelig å være lokalpolitiker i den tida vi har i dag.

Reidun Lona og Tove Fjerdingen

Reidun Lona (til venstre) og Tove Fjerdingen savner flere valglister i Høylandet kommune.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Også i Høyre er det bekymring for lokaldemokratiet rundt om i landet. Pål Sæther Eiden er Høyres gruppeleder i fylkestinget i Trøndelag. Han liker ikke utviklingen:

Det er et demokratisk problem. Jeg var i Lierne sist uke. Tanken var å få sjekket ut om vi kunne fått til en liste der, men tror det blir vanskelig. Jeg håper flere kan ta det samfunnsansvaret og om ikke annet lage en fellesliste der en faktisk gir velgerne en mulighet til å påvirke.

Les også Giskes strømopprør: Ber folk fortsette å lage mer bråk

Trond Giske på talerstolen i årsmøtet til Nidaros Sosialdemokratisk Forum. Bildet er tatt litt bak i salen, slik at vi i forkant av bildet ser ryggen til flere av medlemmene

– Folk har ikke noe valg

For å stille valgliste, trengs det sju navn.

Eiden mener partiene må jobbe hardt framover for å få med flere folk.

– Jeg tror dessverre det blir mange kommuner i Trøndelag med bare to til tre valglister til høstens valg. Dette utgjør en trussel mot lokaldemokratiet. Jeg synes ikke folk har et «valg» når det er to lister. Ofte kan dette være Arbeiderpartiet eller Senterpartiet, de to regjeringspartiene. Det er med andre ord ikke mulig for velgerne å «protestere» gjennom å velge noe annet lokalt, sier Eiden.

Pål Sæther Eiden, gruppeleder Høyre

Pål Sæther Eiden fra Høyre tror det blir mange kommuner bare to-tre valglister ved høstens valg.

Foto: Rita Kleven

Ved kommunevalget i 2019 var det et tjuetalls kommuner i Norge med bare tre valglister.

Ofte rene bygdelister, og ikke så mange partipolitiske lister.

Det bekymrer også Høyres generalsekretær, Tom Erlend Skaug.

Vi jobber knallhardt for å stille liste i alle kommuner, men vi ser at dette er særlig krevende i de små kommunene. Det er ikke overraskende, og heller ikke nytt.

Sett fra et demokratisk synspunkt er det klart best om velgerne har flere valgmuligheter. Og som et parti som tror på at konkurranse bidrar til bedre løsninger, mener vi det også er viktig for kvaliteten på tjenestene at velgerne har flere partier og kandidater å velge mellom, sier Skaug til NRK.

Statssekretær Tom Erlend Skaug

Tom Erlend Skaug (H) mener det er viktig for demokratiet at velgerne har flere lister å vele mellom.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Bekymret for valgfriheten

Det er nok mange som vegrer seg for å stille opp. Samtidig er det viktig at partiene kontakter folk. Ofte blir de glade for å bli kontaktet, og opplever det som en tillitserklæring.

Det sier informasjonsrådgiver Ragnar Kvåle i Senterpartiet til NRK. Også de er bekymret for folks valgfrihet.

– Det er urovekkende at færre ønsker å engasjere seg i styring og utvikling av sine lokalsamfunn. Undersøkelser viser at det sammensatte årsaker til det. Men noe av det som går igjen er kompleksitet i sakene, ønske om å bruke fritida til andre interesser, og ikke minst utviklingen med sosiale medier.

Hege Nordheim-Viken (Sp) har vært ordfører i Høylandet kommune de siste årene. Der har bare Senterpartiet og Arbeiderpartiet vært representert.

– Det er synd at det bare ble to valglister denne perioden. Vi har prøvd å informere folk i kommunen ekstra mye på grunn av det. Hadde vi hatt tre partier eller lister ville det gitt en bedre dynamikk i lokalpolitikken, sier hun.

– Valgdeltakelsen var god så jeg er ikke bekymret for demokratiet. Men jeg håper det blir flere valglister på Høylandet til høstens lokalvalg.

Hege Nordheim-Viken

Ordfører Hege Nordheim-Viken på Høylandet mener de har hatt gode politiske debatter, selv om bare to partier sitter i kommunestyret.

Foto: Espen Sandmo / NRK

– Ikke et demokratisk problem

Valgforskere NRK har vært i kontakt med, er ikke like bekymret som de politiske partiene før høstens lokalvalg.

Valg blir ikke nødvendigvis mer demokratiske jo flere partier som stiller til valg. Det som er viktig er at det er demokratisk frihet til å stille til valg, delta ved valg, at valgene er reelle og at det ikke foregår valgfusk, mener valgforsker Toril Aalberg ved NTNU.

Heller ikke samfunnsforsker Johannes Bergh er spesielt bekymret for lokaldemokratiets stilling i Norge.

Jeg tenker at det å ha bare to lister å velge mellom kan være greit så lenge det er reell konkurranse, og at det er forskjeller mellom listene som velgerne er klar over eller oppfatter, sier han.

I tillegg betyr jo person og personstemmer en del i lokalpolitikken, så det kan jo også være reelle forskjeller mellom ulike kandidater i en slik kommune. Hvor demokratisk det er med to lister, må altså vurderes litt i hvert enkelt tilfelle.

Johannes Bergh

Valgforsker Johannes Bergh er ikke bekymret for lokaldemokratiet i Norge. – Jeg tenker at det å ha bare to lister å velge mellom kan være greit så lenge det er reell konkurranse, mener han.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Lokaldemokratiet fungerer

Lokalpolitikken i små kommuner skiller seg ofte fra lokalpolitikken i store kommuner ved at partipolitikken er mindre framtredende. Det legges mer vekt på godt skjønn til det beste for kommunen.

Det sier Dag-Henrik Sandbakken fra KS. Han er ansvarlig for organisasjonens opplæringsprogram som tilbys alle norske kommuner.

Slik sett opplever jeg at lokaldemokratiet ofte fungerer godt i små kommuner selv om det kan være få partier representert i kommunestyret.

Les også Han kan bryte snart 20 år med Ap-dominans

Kent Ranum

Statssekretær Ole Gustav Narud (Sp) i Kommunal- og distriktsdepartementet mener også at lokaldemokratiet i Norge fungerer bra.

Valgloven har også regler om at valget holdes som flertallsvalg i kommuner hvor det er godkjent færre enn to listeforslag, slik at også innbyggerne i disse tilfellene kan velge sine representanter til kommunestyret på en demokratisk måte, mener Ole Gustav Narud.

Les også Eiendomssalget til ei krone kan være i strid med EØS-reglene

Næringsbygg i Røyrvik.

NRK anbefaler