Jan Ove ble ufør etter å ha krasjet i fylla – nå følger han drømmen om å bli bonde

Jan Ove Selnes varmer opp flaska med melk, før han går inn i kalvebingen hvor det nyeste tilskuddet på gården i Åfjord har tatt plass.

Det er her, sammen med dyra, at Selnes trives aller best.

– Det er dette jeg vil drive med. Det er dette jeg brenner for, sier 29-åringen som kommer fra Averøy på Nordmøre.

Det er ikke vanskelig å se at han halter litt, og Selnes forteller om å ha mye vondt i kroppen.

Målet i sikte

At det kommer av at han fyllekjørte og krasjet i 100 km/t har han vært åpen om. Etter ulykken i 2014 ble Selnes sittende i rullestol i to år, og opptreninga har vært lang.

Det har derfor ikke vært noen selvfølge at han skulle være der han er i dag, men 29-åringen har ikke tenkt å gi seg her.

På tross av at han ikke har egenkapital eller odelsrett, er målet å eie egen gård.

– Først og fremst vil jeg forpakte eller leie, og gå den vegen for å spare opp egenkapital og kjøpe etter hvert, sier han, som nylig la ut en annonse på Finn.no.

Her ber han gårdeiere som vurderer å legge ned drifta om å ta kontakt, og flere har vist interesse. Han har fått meldinger blant annet fra Valdres, Lillehammer, Leka og Åfjord.

Håpet er å ha en egen gård om fem år, helst i Trøndelag. Og det er melkeproduksjon han vil drive med.

– Jeg brenner for yrket, og det er dette jeg drømmer om. Jeg vil strekke meg langt for å få til dette, sier Selnes.

Ikke rett fram

Planen er å søke om lån når han har opparbeidet seg egenkapital, men først må han betale ned gjeld.

Kunderådgiver Ingvill Hoås Butli i Åfjord sparebank, forteller at det kreves noe helt annet å få lån til å kjøpe en gård, enn ved et ordinært boliglån.

– Landbrukseiendommer med konsesjon er unntatt boliglånsforskriften, som gjør at vi ikke har like tydelige rammer når vi skal innvilge en sak eller ikke. Det går mer på skjønn, sier hun.

Selv om kravet om 15 prosent egenkapital faller bort, og at lånet kan overstige fem ganger inntekten – understreker Butli viktigheten av betjeningsevne- og vilje.

– Vi tar for oss gården han skal kjøpe, ser på ressursgrunnlaget og om det er betjeningsevne med den drifta. Og spesielt i landbruket er at vi vurderer privatøkonomien sammen med drift, og ser på totalbildet.

Vanlig å legge ned

Ifølge Norges bondelag har det alltid vært folk som har vært kreative med tanke på å skaffe seg gård.

– Det har vært vanlig i mange hundre år å komme inn i næringa ved å leie eller forpakte en gård, sier Olav Røssaak, fagsjef i eiendom og forvaltningsrett.

Han forteller at det er vanlig at gårdsbruk blir lagt ned fordi det ikke finnes noen til å ta over.

– På samme måte som for alle andre, er det mange bønder som ikke har egne barn eller som har barn som ønsker eller må gå en annen yrkesveg enn dem selv. På grunn av den økonomiske situasjonen som bøndene nå står i, er det mange som vurderer om de faktisk ønsker å ta over gården, sier Røssaak.

Samtidig påpeker han at odelsretten er viktig. Det sikrer at bønder kan planlegge for at barna skal ta over.

– Familielandbruket sikrer at gårdene blir drevet langsiktig og gir god matproduksjon og matvaresikkerhet. Samtidig er det viktig å opprettholde systemet med at man må få konsesjon for å kjøpe landbrukseiendom, så ikke utenlandske selskaper konkurrerer med folk som Selnes om å kjøpe gårder.

Krevende

Til NRK skriver Landbruksdirektoratet følgende om hva som skal til for at en person uten odelsrett skal kunne kjøpe seg et gårdsbruk:

– For å kjøpe landbrukseiendommer som har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller hvis eiendommen har et totalareal over 100 dekar, må kjøperen søke om konsesjon. Det betyr at kommunen må gi kjøper tillatelse til å kjøpe eiendommen, og kan stille vilkår til tillatelsen. Vanlige vilkår å stille er personlig boplikt i fem år.

Hvor enkelt er det for personer som Selnes, er et stort spørsmål som direktoratet ikke har et enkelt svar på.

– Betingelsene for å kunne gå i gang med gårdsdrift vil jo avhenge av en rekke faktorer, men det er jo unektelig slik at å starte med enhver form for næringsvirksomhet uten egenkapital er krevende.

Mot strømmen

Ifølge SSB var det 38 076 gårdsbruk i Norge i 2021. Det er en nedgang på 16,5 prosent fra ti år før.

At han går mot strømmen mens mange bønder sliter med økte inntekter og liten framtidstro, er ikke Selnes bekymret for.

Selv har han stor tro på framtida og sin egen femårsplan.

– Fordelen vil være at jeg får vist at jeg klarer å drifte en gård, samtidig som jeg får tall å vise fram, sier han.