Demenssyke får tabletter når det er få ansatte på vakt

– Det er en helt klar og ganske sikker erfaring at man av og til bruker antipsykotika for å roe ned pasienten, når man kunne brukt mere personell.

Det sier spesiallege og forsker Bjørn Lichtwarck på Sykehuset Innlandet. Han gir veiledning opp mot sykehjem, og sier at en beskjeden økning i bemanninga vil gjøre det lettere for alle som er på jobb.

Studier viser stor forskjell i bruken av antipsykotika på norske sykehjem, i snitt får opp mot 20 prosent av pasientene med demens disse tablettene.

Noen vanlige bivirkninger er ukontrollerte bevegelser, subbende gange og skjev rygg og nakke. Legemiddelet øker risikoen for slag.

Miljøtiltak skal bestandig prøves først, men da må det være nok folk på jobb.

– Vi vet at antipsykotika er en løsning som ofte velges når man ikke har den bemanninga som kreves for å ivareta pasientene uten å medisinere, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

Hun ser at presset på hver enkelt helsearbeider øker. Det er nå bare 2 av 365 kommuner som ikke mangler sykepleiere.

– Utfordringa med å skaffe tilstrekkelig bemanning og kompetanse er både reel og alvorlig, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Hun er klar på en ting.

– Bruken av tabletter må tilpasses pasientenes behov, og ikke en organisasjon som har for lav bemanning.

NRK har fått mange tilbakemeldinger, også fra helsearbeidere, etter at vi har fortalt om mye bruk av antipsykotika på norske sykehjem. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger på et sykehjem i Namsos.

Advarer mot feilmedisinering

På fylkeskontoret til Norsk Sykepleierforbund i Trøndelag forteller medlemmer om bruken av disse tablettene, men det er ikke noe stort tema, sier fylkesleder Kenneth Sandmo Grip.

– Vi hører innimellom at denne typen medikament brukes omtrent for få ro i en underbemannet avdeling.

Antipsykotika er tenkt til behandling av mennesker med alvorlige psykiske plager, som schizofreni. I Norge er kun Risperdal foreslått til kortvarig bruk til demens – pasienter med Alzheimer, i nasjonale retningslinjer. Likevel gis også andre typer antipsykotika utenfor godkjent indikasjon.

Slike tabletter kan kun brukes i noen uker og bare om pasienten er til skade for seg selv eller andre, eller har alvorlig psykose.

– Dersom det deles ut medikament forordnet fra lege, der det ikke er gjort gode faglige vurderinger, hverken før oppstart eller underveis i behandlingen, så er det feilmedisinering som ikke skal skje, sier Sandmo Grip.

Han sier at jobben er å lindre og behandle, og ikke påføre uhelse og skade.

– Vi som nasjon står i en varslet sykepleierkrise. Sykepleierforbundet får ofte høre fra medlemmer at det ikke er nok folk, sier han.

Har fokus på legemiddelbruk

Avdelingsdirektør for helse og velferd i KS, Åse L. Snåre, sier de har høy oppmerksomhet på legemiddelbruk på norske sykehjem.

– Det er helt klart et forbedringsområde, det er vi klar over, sier hun.

Legen på sykehjemmet har det faglige ansvaret, og bemanning skal ikke avgjøre medisinbruk, sier Snåre. Hun er heller ikke kjent med at det er tilfelle.

– At dette skal være en gjennomgående praksis, det kjenner ikke vi til.

– Hva synes KS om at det av og til gis antipsykotika for å roe ned pasienter med demens, når det er få ansatte på jobb?

– KS vil ikke, og tror heller ikke at noen vil forsvare en slik praksis som det her pekes på, sier Snåre. Hun mener hovedbildet er at det gis gode tjenester i eldreomsorgen. KS jobber for å sikre kommunene best mulig vilkår.

– Normalen er ikke lav grunnbemanning – men i pressede situasjoner og med høyt sykefravær og mange vikarer så kan helt klart utfordrende situasjoner oppstå, sier Snåre.

Hun sier at overforbruk av medikamenter på sykehjem og blant eldre, er et viktig område å ha fokus på og jobbe med. Noen ganger kan det være nødvendig å gi denne typen legemiddel, når pasienter med demens har angst eller vrangforestillinger.

Trengs liten økning i grunnbemanning

Spesiallege og forsker, Bjørn Lichtwarck, sier at det ikke trengs noe stort løft for å skape ro og bedring, uten bruk av antipsykotika hos demenssyke.

– En ganske beskjeden økning i grunnbemanning vil ha ganske stor effekt, sier han.

Ofte er det vel to pleiere som har ansvaret for ei gruppe på åtte til elleve beboere. Økes denne faktoren med bare en ekstra pleier, så vil det ha stor betydning, mener han.

– Da vil man unngå at beboere blir sittende alene, for det er ofte da det oppstår uro, sier han. I tillegg så får beboerne dekket helt nødvendige behov, som å gå på toalett i tide.

Blir rolige av miljøtiltak

Bjørn Lichtwarck jobber som lege på alderspsykiatrisk avdeling på Sykehuset Innlandet. Han er også forsker tilknyttet Forskningssentret for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom.

Studier viser at persontilpassede miljøtiltak nytter for personer med demens, sier han. Det reduserer uro og bedrer livskvaliteten når det er tid til en samtale eller avisstund, eller man kan gå en kort tur. Søvnen kan bli bedre om det gis en kopp varm drikke før leggetid.

– Dagens bemanning begrenser muligheten til å ta i bruk miljøtiltak. Det foreligger en rekke undersøkelser/rapporter fra sykehjem de siste årene som underbygger dette, sier Lichtwarck. Han mener at det også trengs mere kunnskap om ulike miljøtiltak.

Forskjellene mellom sykehjemmene er stor, viser studier.

– Vi ser at noen sykehjem har høyt forbruk av antipsykotika, mens andre ofte har halvparten av forbruket per beboer, sier Bjørn Lichtwarck. Han sier at det er uheldig at det ikke er en nasjonal oversikt over bruken av legemidler på sykehjem, for det kan bidra til å minske forskjellene.