Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker

– Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.

NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger.

En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. Sammen jobbet de to i mange år for å få ned bruken av nettopp slik medisin på norske sykehjem.

– Det er vondt når det er ukjente mennesker, men det er enda mer vondt når det er mennesker du kjenner og husker hvordan var.

Den tidligere statsråden er svært oppgitt over at bruken av denne typen legemiddel fortsetter. Også for 30 år siden så de at bruken av antipsykotika var betydelig.

Nå er det hennes venn og tidligere kollega som er rammet av bivirkninger av tablettene.

Sterkt møte på sykeheimen

Møte med kollegaen har gjort et sterkt inntrykk. Wenche Frogn Sellæg har besøkt henne flere ganger.

Kvinnen i 60-åra har fått en nittigraders knekk i nakken. Det er ikke mulig å løfte hodet. Ryggen er skjev. Behandling med Botox i nakken har så langt ikke nyttet.

På sykehuset har en lege slått fast at den mest sannsynlige årsaken til skjevheten i nakken er tablettene Risperdal.

Selv om kvinnen er dement, husker hun fortsatt innsatsen og arbeidet de sammen gjorde i mange år for å redusere bruken av medisin.

– Hun kjenner meg igjen, og hun husker hva vi jobbet med, sier Frogn Sellæg.

Det gjorde inntrykk på dem begge det de så den gangen: Demenspasienter sterkt preget av medisiner de fikk.

– Vi så krumbøyde kropper som gikk framoverbøyd. De snublet og falt. Ansiktene var tomme, de gikk ofte med åpen munn og tungen ut.

Frogn Sellæg mener at det er mulig å på lang avstand se om eldre bruker antipsykotika.

– Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene.

Skjønner ikke at det fortsetter

NRK har fortalt at det fortsatt er mye bruk av disse tablettene på norske sykeheimer. Det viser stikkprøver og studier.

En studie fra 2020 viste at 19 prosent av sykehjemsbeboerne med demens fikk antipsykotika, og bruken av tablettene pågår over tid for en del av dem.

Den tidligere legen og geriateren, Wenche Frogn Sellæg, er svært opptatt av å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. Hun reiser fortsatt rundt for å snakke om temaet.

Hun mener eldre mennesker med demens tåler denne medisinen dårlig, og kaller det en tung psykiatrisk medisin.

Frogn Sellæg liker derimot det hun ser på sykehjemmet i Grong i Trøndelag. Der bruker de mindre legemidler.

– Det er i høyeste grad mulig. De fleste klarer det uten slik medisin. Ofte er det bare snakk om kort tid, så er uroen over, sier hun.

Her bruker de nesten ikke medisin

– Vi bestreber oss på å bruke minst mulig medisin, sier demenskoordinator Merete Fuglum ved sykehjemmet i Grong

Likevel må også de noen ganger bruke antipsykotika i en kort periode for å roe ned, før de setter i gang miljøterapeutiske tiltak.

– Det handler om å få en mest mulig rolig atmosfære. Vi trygger beboeren og får tillit, og har den kjennskapen til hver enkelt som kreves for å gjøre en god jobb, sier Fuglum.

Hun sier at det betyr mye å ha nok ansatte til alt som skal gjøres.

Skulle stått på barrikadene igjen

Wenche Frogn Sellæg har vært pensjonist i mange år. Men hun har hatt en aktiv, politisk karriere som både sosialminister, justisminister og miljøvernminister.

Når denne saken kommer opp, så skulle hun ønsket at hun kunne gjort mere.

– Jeg er overgitt og fortvilet. Jeg skulle ønske at jeg var 30 år yngre og virkelig kunne stå på barrikadene. Gjøre noe for dette igjen. Litt etter litt har jeg fremdeles håp om at kunnskapen skal nå gjennom, slik at de som har ansvaret for gamle mennesker gjør det som er rett.

Ordfører forstår reaksjoner

Ordfører Frode Båtnes (Ap) i Namsos kommune utelukker ikke at kommunen går gjennom sine medisinrutiner på sykehjemmene.

– Det vil være aktuelt hvis det viser seg at rutinene våre ikke er gode nok, eller at de ikke er fulgt opp. Jeg synes det er heldig at Statsforvalteren har åpnet tilsyn i disse sakene, og når konklusjonen kommer er jeg trygg på at kommunen vil følge faglige råd.

Han forstår at det reageres.

– Jeg forstår at nærpersoner reagerer på negativ utvikling hos venner og kjente, hvor man er overbevist om at dette kunne vært unngått og stanset tidligere.

Les også Overlege: – Ikke alle leger vet at dette er bivirkning av medisin