Hopp til innhold

Overlege: – Ikke alle leger vet at dette er bivirkning av medisin

To av ti demens–pasienter får antipsykotika for å roe ned på sykehjem, viser en studie. – En kjempeutfordring, sier forskningssjef.

Før og etter

BIVIRKNING: Denne kvinnen på Namsos helsehus fikk Risperdal i ti måneder. Hun ble mer og mer skjev i ryggen. Da hun sluttet med tablettene ble hun rett i ryggen igjen (bildet til høyre).

Foto: Privat

– Det som ligger i bunn er et ønske om å hjelpe, men det er for lite kunnskap om bivirkningene og alternativene til denne medisinen.

Det sier professor og forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Den siste studien fra 47 norske sykehjem viser at 19 prosent av demens–pasientene fikk antipsykotika.

Dette legemiddelet kan brukes i nødsfall når det er behov for å roe ned demens–pasienter med psykoser eller sterk uro, men da skal alt annet av tiltak prøves først.

– Det brukes alt for mye av denne typen medikament uten at indikasjonen for bruken er godt nok vurdert. Det gjelder ikke bare sykehjems–beboere, men det gjelder eldre generelt, sier Selbæk.

NRK har fortalt at to kvinner med demens på Namsos helsehus ble bare skjevere og skjevere i løpet av noen måneder, etter å ha fått antipsykotika.

Denne bivirkningen av medisinen er ikke like kjent for alle leger, ifølge overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser.

Geir Selbæk

Forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse mener for mange eldre får antipsykotika.

Foto: Aleksandr Nedbaev

Bekymret

Både stikkprøver og studien fra 47 sykehjem viser at bruken av antipsykotika er vedvarende over tid for en del.

Det verste er at noen pasienter med demens blir stående på medisinen over lang tid, uten at man har vurdert nytte og bivirkninger godt nok, forteller forskningssjefen.

Antipsykotika kan kun brukes kortvarig i noen uker, i følge nasjonale retningslinjer. I Norge er det bare Risperdal som er godkjent for bruk til demens–pasienter med Alzheimer.

Også andre typer antipsykotika brukes, men da må leger begrunne valget i pasientjournalen.

Les også Jan ble funnet i en blodpøl på sykehjemmet

Jan ligger på sofa

Endret kroppsholdning

Overlege Kenn Freddy Pedersen ved Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser i Stavanger håper det brukes så lite som mulig av denne typen tabletter til eldre med demens.

En del leger med lite erfaring vet nok ikke at endringer i kroppsholdning over relativt kort tid, kan skyldes bivirkning av antipsykotika, sier han.

Begge kvinnene på Namsos helsehus fikk Risperdal i seks og ti måneder på rad. I omtalen av legemiddelet i Felleskatalogen står det at skjev rygg (dystoni) er en vanlig bivirkning, som kan ramme inntil en av ti som får tablettene.

Overlegen forteller at noen eldre kan få skjevhet i ryggen på grunn av slitasje i nakke – og ryggsøyle, men da skjer det i løpet av mange år. Skjev rygg er ikke en del av demens–sykdommen, sier han.

Skjer det en relativt rask endring i kroppsholdning eller bevegelsesmønster, så bør alle varsellamper lyse, sier han.

Overlege Kenn Freddy Pedersen

Overlege Kenn Freddy Pedersen ved Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser sier at alle varsellamper må lyse om en pasient endres raskt etter å ha fått et legemiddel.

Foto: Kaj Hjertenes

Skjevhet som ikke forsvinner

Overlegen forteller at skjev rygg vil gå tilbake om man slutter med legemiddelet, men det skjer ikke bestandig.

Det som kanskje er mindre kjent er at disse symptomene kan vare svært lenge etter behandlingsstopp (måneder til år), og i noen tilfeller være irreversible, sier overlegen.

Ei kvinne på Namsos helsehus har fortsatt kraftig knekk i nakken over ett år etter at hun sluttet med antipsykotika. Behandling med Botox har ikke nyttet.

Eldre personer, og særlig de som har demens, er mer sårbare for bivirkninger enn dem som er yngre og mentalt sprekere, sier overlege Kenn Freddy Pedersen.

Ei kvinne med skjev nakke og rygg går i en gang på sykehjemmet. Hun er i begynnelsen av 60-årene og har på seg sort bukse og hvit genser.

HAR SLUTTET MED TABLETTENE: Ett år etter at hun sluttet med antipsykotika er kvinnen fortsatt like skjev.

Foto: Privat

Ber om nasjonal oversikt

Det finnes ingen nasjonal oversikt som viser bruken av medisin på sykehjemmene.

Professor og seniorforsker Hege Salvesen Blix ved Folkehelseinstituttet sier det er mulig å lage enkle løsninger for å få en samlet oversikt over legemiddelbruken på sykehjemmene.

– Dataene er der allerede, men de er ikke samlet på ett sted. Det kan hjelpe oss å se om det er store, lokale forskjeller. Vi kan bruke dette til å gi tilbakemelding til dem som forskriver medisin på sykehjemmene, sier Blix.

Hun mener det er trist at de mangler oversikt over bruken av medisin til de mest skjøre pasientene, som er mest utsatt for bivirkninger. Blix får støtte fra forskningssjefen ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk. Han sier dette er svært viktig.

– Jeg håper det blir tatt på alvor. Det er alt for stor variasjon fra sykehjem til sykehjem hvor god kunnskap og kultur det er for å bruke alternative tiltak, i stedet for medisin, Selbæk.

Alle som bor på sykehjem har krav på en legemiddelgjennomgang minst en gang i året. Vel 42 prosent har ikke hatt dette det siste året.

Les også Ansatte på norske sykehjem varsler om uverdige forhold

Svanhild Furre Johannessen

Etterlyser bedre medisin–rutiner

Geir Selbæk tror mange er i villrede overfor de ganske alvorlige uro–symptomer som personer med demens kan oppleve.

– For noen som har veldig store plager, store urotilstander eller psykoser, så kan det bety mye for dem å dempe det, sier han.

Likevel trengs det nøye overvåkning av bivirkninger og effekt av medisinen, sier han.

– Jeg tror man kan ha bedre rutiner for det. Man skal også ha en bedre kultur for å kunne vurdere andre tiltak, før man går til det skritt å bruke medisinen, sier Geir Selbæk.

Det var 39.305 pasienter på sykehjem i 2021, og åtte av ti var pasienter med demens.

Håper leger får mer kunnskap

En ektemann fra Namsos skjønte ingenting da kona i starten av 60–årene ble skjevere og skjevere. Hun fikk antipsykotika i ti måneder og klarte til slutt ikke å løfte hodet.

– Det er bare trist om noen legers manglende kunnskap har påført min kone store lidelser i mange måneder, sier han til NRK. Han trodde demens–sykdommen hadde eskalert.

Han er bedt om å fortelle sin historie. Det har han tenkt å gjøre under en nasjonal konferanse i alders- og sykehjemsmedisin i Trondheim i mars. Han har tatt mange bilder og video av kona.

– Jeg kan ikke spole tida tilbake, men jeg håper leger får mere kunnskap, sier ektemannen.

Han tror at medisin gis i god mening, og at mange ikke kjenner godt nok til de alarmerende bivirkningene, som skjev rygg og skader på motorikken i nervesystemet i overkroppen.

Nå har han og to andre ektemenn klaget til Statsforvalteren, etter at konene deres fikk antipsykotika i mange måneder på Namsos helsehus i fjor. To ble skjeve i ryggen, mens ei fikk åpne sår i ansiktet.

Hei, du!

Har du tanker om saken du har lest, eller tips til noe vi bør se nærmere på? Ta gjerne kontakt!